Kronikk: Verdt å ta vare på

Kronikk av statssekretær Mina Gerhardsen, på trykk i Dagbladet 7. juni 2013

Den norske modellen for idrett er helt spesiell. Verden rundt oss skjønner ikke helt hvordan et så lite land kan oppnå enorme resultater også innenfor toppidretten.

Måten vi organiserer idretten på - også finansieringen - er med på å gi gode resultater både for bredde- og toppidrett. Spillemidlene finansierer anlegg over hele landet. Over 30 000 anlegg har fått spillemidler siden oppstarten i 1948.

Vår modell er moderne og den virker godt. Sånn sett kan det være vanskelig å tro at planene om å opprette et statlig tippeselskap og en særfinansiering av idretten ble lagt av våre kommende ledere mens de satt i tysk fangenskap. Blant fangene var noen av de fremste arkitektene for norsk idrettspolitikk, Frode Rinnan og Rolf Hofmo - og folk som min bestefar Einar Gerhardsen. I ei tid med begrensede ressurser og nød på flere samfunnsområder, fikk idretten en særfinansiering. Det kan bare forklares gjennom forståelse av idrettens betydning for samfunnet.

Vår modell for finansiering av idrett virker godt. Likevel utfordres nå modellen fra to fronter: De som vil ta spillemidlene fra idretten og de som vil konkurrere med idretten om inntekter fra spill. Dette truer finansieringen av idrett og andre gode formål. Venstre ønsker å fjerne formålene og la pengene fra Norsk Tipping gå rett i statskassa. Så får idretten og de andre formålene være med i den vanlige budsjettdebatten på linje med alle andre formål, fra veibygging til IKT-satsing. Samtidig går flere av partiene på borgerlig side for å undergrave den norske spillmodellen med enerett for Norsk Tipping. De vil åpne for andre spill og med det øke presset mot spillere og gi Norsk Tipping konkurranse.

De borgerlige partiene spiller høyt spill både når det gjelder finansiering av idrett og spillpolitikk. Det er mange grunner til å si nei til deres forslag, og stå opp for den måten vi har forvaltet dette på i over 60 år:

Mindre forutsigbarhet: I dag er idretten sikret finansiering gjennom tippemidler som er regulert i lover og forskrifter. På statsbudsjettet blir det årlig budsjettdebatt, med fare for kutt.

Mer byråkrati: Spillemidler til organisasjoner gis i stor grad som grunnstøtte. Det gir organisasjonene mulighet til å drive med sine primæroppgaver uten statlig detaljstyring og rapporteringskrav.

Fare for spillproblemer: Flere spill som konkurrer om de samme spillerne vil fort gi mer aggressiv markedsføring. Med mange private aktører mister vi også muligheten til raskt å gripe inn dersom spill ser ut til å ha negative utslag på spillatferd. Med enerett for Norsk Tipping har vi full kontroll og kan stanse spill umiddelbart.

Det var mange ting som skulle gjøres i Etterkrigs-Norge. Det gir et eget perspektiv at idretten ble tildelt en så sentral rolle. Våre ledere, i tysk fangenskap, mente at dette var så viktig at vi måtte sikre en særfinansiering for å få det til. Utfordringene er annerledes i dag, men idrettens rolle ikke mindre viktig. Vi har en modell som virker slik den skal. Den er verdt å ta vare på.