Kulturlandskapet opp på den politiske dagsorden
Landbruket i Aust-Agder er og har vært dominert av produksjon av kjøtt og melk basert på grovforressursene i inn- og utmark. Kulturlandskapet har også vært preget av dette.

Kulturlandskap i Aust-Agder. Foto: Hans Birger Nilsen

Tilbake i 1930 var tre av ti arbeidsaktive i Norge sysselsatt i landbruket, mot bare en av tjue i dag. Derfor var det også et mye større antall små gårdsbruk den gangen enn nå. I 1930 var det godt over 6000 bruk av ulike størrelse i drift i Aust-Agder, i dag ca 750.

De fleste gårdsbruk hadde husdyr. Nesten alle hadde kyr, selv de minste. Dermed var også det totale antallet kyr høyt, nesten 17 000 i Aust-Agder i 1930, mot 3 000 i dag. I tillegg var det hester til gårdsarbeidet. I 1930 var det 4000 av dem i Aust-Agder, i dag under 1000. Geiter var det mange av, disse er borte nå. Det er bare antall sau som har gått motsatt vei, det er dobbelt så høgt nå.

Beitedyra formet landskapet
Det store dyretallet bidro til å forme og opprettholde det landskapet som tidligere var åpnet gjennom uttak av brensel til jernverkene og uttak av tømmer til skipsbygging. Det var et snaut og åpent landskap, hvor alle tilgjengelige arealer var tatt i bruk. Det er det landskapet vi ser på gamle bilder.

Modernisering, industrialisering og generell velstandsutvikling i samfunnet førte med seg en nedgang i dyretallet. Hestene forsvant med mekaniseringen. Moderne meieridrift gjorde produksjon på ei eller to kyr til eget bruk overflødig. Utviklingen i avdråtten har ført til at det ikke lenger er behov for det store antallet melkekyr.

Nedgangen i dyretall følges av en reduksjon av arealet. Reduksjonen var størst i tiårene etter krigen, fra 1970 var arealnedgangen liten, for så å skyte fart igjen de siste årene. Av de 265 000 dekar som ble utnyttet i 1930 blir bare halvparten brukt i dag. Det synlige resultatet i form av gjengroing kommer noen år etter at arealet er ute av bruk. Det kan ta litt tid før kratt og trær etablerer seg, men når startfasen er over gror området raskt til.

Gjengroing
Redusert dyretall har gjort det unødvendig, og/eller umulig å opprettholde kulturlandskapet fra mellomkrigstida, og mye av det tidligere åpne landskapet er gjenerobret av kratt og skog.

Det er neppe mulig å gjenskape det som engang var, men det er kanskje desto mer viktig å spisse virkemidlene mot å ta vare på de restene som vi fortsatt har tilbake.

Vi blir nødt til å konsentrere innsatsen om de mest verdifulle områdene, noe Fylkesmannen i Aust-Agder la til grunn da vi i innførte nye ordninger gjennom Regionalt Miljøprogram.

Kommunene på banen
Agderfylkene inviterte kommunene til å på politisk nivå velge ut 10 % av sitt jordbruksareal som skulle få spesielt gunstige støtteordninger, særlig til hold av beitedyr. De utvalgte områdene er arealer som er truet av gjengroing (eller nedbygging), og som kommunene selv anser som viktig å ta vare på. Grunnlaget for utvelgelsen kan være at områdene er viktige som rekreasjonsområder og grønne lunger, viktige for kommunens egenart, viktige for biologisk mangfold og kulturminner eller for utvikling av turisme og reiseliv.

Dette har gitt kommunen et redskap for å bidra til å styrke innsatsen mot gjengroing, og gjennom prioriteringsprosessen et redskap for å skape engasjement for kulturlandskapet.

Vårt bidrag er kanskje ikke i seg selv nok, men kan i samspill med andre tiltak (som de kommunale SMIL-midlene) gi muligheter for å ivareta særegne kulturlandskap. Vi har gjennom Regionalt Miljøprogram gjort det mulig å få til beiting i områder som ellers ikke vil være regningssvarende å utnytte, og gjennom det fokus som nå er på bioenergi skapes det en mulighet for å rydde områder som er i ferd med å gro igjen.

Ved landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Aust-Agder har det hittil i år blitt utredet om lag 15 slike saker. Kjennetegnet på disse planleggingsoppdragene er at prosjektene er forholdsvis store, med kostnadsrammer fra 2 - til 8 millioner kroner. Dessuten blir det lagd forholdsvis mange utredninger/ alternativer før det blir tatt beslutninger om å bygge/ ikke bygge.

Melkeprosjektet for Agder og Telemark har initiert mange av planleggingsoppdragene. Et av målene til dette prosjektet er å beholde nåværende melkekvantum på fylkesnivå.

Tynningsstrategi for skogbruket
Fylkesmannen og skognæringa har i fellesskap utarbeidet en strategi for tynning i fylkets skoger. Det er fokusert mye på dette tiltaket i Aust-Agder det siste året. I april ble det arrangert en egen fagdag i Åmli med over 60 deltagere. Etter denne samlinga kom kontaktutvalget for skogbruket i fylket til at det var behov for å sammenfatte synspunkter og faglig kunnskap om tynning. Med dette som bakgrunn vedtok derfor utvalget å utarbeide en omforent ”Tynningsstrategi for skogbruket i Aust-Agder”. Det er et uttrykt ønske at de faglige råd og retningslinjer som gis i dette dokumentet i størst mulig grad legges til grunn i utøvelsen av tynningsaktiviteten framover.

• Mer om Tynningsstrategi for skogbruket i Aust-Agder hos Fylkesmannen i Aust-Agder

Bioenergi fra kulturlandskapet
I et prøveprosjekt har landets eneste maskin for rydding av småskog og kratt blitt prøvd ut i Aust-Agder. Formålet med forsøket er å teste om denne driftsmetoden er en rasjonell løsning for opprydding i gjengrodde kulturlandskap, og samtidig kunne produsere flis til biobrensel med et akseptabelt prisnivå. I prosjektet kombineres behovet for rydding i kulturlandskapet med behov for brensel til flisfyringsanlegg.

Maskin i tilknytning til forsøksdrift – bioenergi. Foto: Roar Flatland.

Husdyrholdet er sterkt redusert mange steder, noe som fører til at arealer som tidligere ble beitet nå er i ferd med å gro til med skog og annen vegetasjon. Høsting av biobrensel i kulturlandskapet kan være en rasjonell løsning for opprydding i gjengrodde kulturlandskap, og samtidig kunne produsere flis til biobrensel. Videre er godt vedlikeholdte kulturlandskap viktige elementer rent estetisk/trivselsmessig for de som bor og ferdes i slike områder.

Forsøksdrift
Det er gjennomført forsøksdrifter i kulturlandskapet på to eiendommer i Arendal kommune. Bak forsøket står Agder-Telemark Skogeierforening, Fylkesmannens Landbruksavdeling i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark og Norsk Biobrensel AS. Skogforsk har utført tidsstudier og skal utarbeide rapport fra forsøket.

Under forsøket ble det brukt en hogstmaskin med et spesielt klippaggregat. Dette aggregatet klipper av trærne i rota og samler de i bunter med kvist og topp på. Disse buntene legges igjen i terrenget for senere å bli kjørt ut med en lassbærer. Det fremkjørte virket vil senere bli hogd opp til flis og brukt som biobrensel. Ved å hente ut virket med kvist og topp på oppnår en flere fordeler. Det gir en raskere og mer effektiv hogst og fremkjøring, videre blir det ikke liggende igjen store mengder med kvist og topp i feltet som er svært arbeidskrevende å rydde sammen og brenne, og sist, men ikke minst får en ved denne metoden tatt ut en betydelig større biomasse for bruk som biobrensel enn ved tradisjonell avvirkning.

Forutsatt et økende marked for bruk av biobrensel til fjernvarmeanlegg i distriktet, er ønskemålet at denne driftsmetoden fremover kan bli en aktuell løsning i kulturlandskapet. Driftsmetoden er effektiv og kan også nyttes ved tidlig tynning i skog og ved rydding langs veier, vassdrag osv.

• Mer om biobrensel hos Fylkesmannen i Aust-Agder

Framtidsbygda 2020
Den 14. november ble det arrangert en stor konferanse på Evjemoen om utviklingstrekk, nærings- og stedsutvikling på Agder.

Konferansen samlet over 200 deltakere, som i tillegg til spennende foredrag og innlegg fikk med seg en lunsj basert på lokal mat fra småskalaprodusentene på Agder.

Miljøslakteri med verdiskapning - et nisjeslakteri med miljøprofil
Jens Eide As i Lillesand er en tradisjonsrik håndverksbedrift. Familien har i vel 100 år drevet slakteri, foredling og salg av kjøttvarer.

Prosjektet ”Miljøslakteri med verdiskapning i Agder” er knyttet til slakteriet. Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge Agder, Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder.

Formålet med prosjektet er å gi den enkelte produsent/bonde økt verdiskaping i produksjonen av egne råvarer og produkter. Det er innredet et verdiskapingsrom som har nødvendig utstyr for nedskjæring og videreforedling. Fra slaktehallen blir det mulig å identifisere de skrottene som produsentene skal ha tilbake og sende de i en egen bane direkte til videreforedling. For at dette prosjektet skal la seg realiseres må en sette i verk et omfattende program med opplæring, produktutvikling, merkevarebygging og markedsutvikling.

Hovedmålene med prosjektet omfatter m.a. disse områdene:

• Bidra til videreforedling av lokale råvarer via kontinuerlig opplæring
• Bidra til å gjøre lokale matprodukter spennende og trendsettende
• Gi opplæring i markedsføring, presentasjon og prissetting av egne produkter
• Skape og utvikle merkevaren ”produsent” og ”produkt” for mat basert på lokale produsenter og foredlere
• Utvikle en organisasjonsform der produsentene er aktive deltakere, og synliggjør den økonomiske gevinsten for primærprodusenten
• Etablere et forum for produktutvikling hvor ledende fagpersoner (kokker, restauranteiere og andre bransjefolk) samarbeider med lokale produsenter for å fremme kvalitet i alle ledd

For noen dager side slapp den første bonden inn i ”Verdiskapningsrommet” på slakteriet. Her er utstyr som sag, kvern, mikser, pølsemaskin og pakkemaskin tilgjengelig for produsentene.