Fylkesnytt 1/2005 Oppland

04.11.2005
Fra fylkesmannens landbruksavdeling i Oppland

• Entreprenørskap innen Bioenergi
• Mer trevirke i Opplands skoger
• Ny giv i det bratte skogterrenget
• Regionale miljøtilskudd til gammelnorsk spælsau

Landbruksavdelingen i Oppland har mange interessante saker i arbeid, og har plukket ut noen av dem som også kan ha interesse utenfor fylket.

Entreprenørskap innen Bioenergi
I oktober 2005 startet prosjektet ”Entreprenørskap innen Bioenergi” i Oppland, som et konkret tiltak for å nå nasjonale og regionale målsettinger om økt bruk av bioenergi. Dette er et treårig samarbeidsprosjekt mellom Mjøsen skogeierforening, Viken skogeierforening, Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Ronny Hagen er prosjektleder og skal fungere som en ”driver” i konkrete bioenergiprosjekter, og være tilrettelegger i de lokale prosessene rundt hvert enkelt prosjekt i Oppland. Prosjektet har et budsjett på kr 1 950 000 over tre år.

Prosjektets hovedmål er å bidra til å øke bruken av bioenergi og øke verdiskapingen i Oppland gjennom å stimulere til:

1. etablering av bondevarmeselskaper med leveranser av ferdig varme
2. bygging av fjernvarmeanlegg i tilknytning til tettsteder

Prosjektets konkrete delmål er:

1. Bidra til etablering av minst 15 bondevarmeselskaper med leveranse av ferdig varme.
2. Bidra til etablering av minst 15 gårdsanlegg med eksterne varmeleveranser.
3. Bidra til etablering av minst to fjernvarmeanlegg i tilknytning til tettsteder i fylket
4. Etablere et nettverk av bondevarme entreprenører med tanke på erfaringsutveksling.

Det er satt i gang utredninger rundt en rekke aktuelle prosjekter i Oppland, men veien frem til oppfyring er omfattende, og erfaringen er at prosessen går mye lettere der aktørene har en faglig støttespiller tilgjengelig, utover innleide konsulenttjenester.

Mer trevirke i Opplands skoger
Norsk institutt for jord og skogkartlegging har presentert nye fylkestall for Oppland registrert i år 2000 – 2004. Ikke uventet øker både skogarealet og mengden trevirke i Oppland. Fylket har nå nesten 7,5 mill daa produktiv skog og en stående kubikkmasse på omkring 75 mill m ³ >uten bark. > Andelen av lauvvirke øker mest, men det er og en betydelig økning av grove dimensjoner, gamle trær og dødt trevirke, som er viktige miljøverdier i skogen.

Naturligvis øker tilveksten også, og den er nå oppe i 2,5 millioner m3 uten bark i året. Det bygges derfor opp en betydelig virkesreserve når avvirkningen de siste årene har vært under det halve. Det er derfor grunn til å øke utnyttingen av skogressursene, selv om oppbyggingen av trekapital er størst på svake boniteter, og deler av tilvekstøkningen kommer i de yngre hogstklassene. Den gode skogkulturaktiviteten på 1960-70 tallet begynner å bære frukter.

Ny giv i det bratte skogterrenget
I Oppland står anslagsvis 3,6 millioner m ³>. i terreng med helling . over 33 % og av dette står ca. 2 millioner m ³ >i terreng med helling over 50 %.

Bl.a. ut fra terrengforhold er Oppland et av fylkene med best tradisjon for drift i vanskelig terreng. Sterke krefter fra skognæringen i fylket var sentrale aktører for å sikre muligheten for fortsatt tilskudd til drift i vanskelig terreng i 2003. Etter lengre tid med synkende aktivitet og en liten periode uten profesjonell drift av taubane har nå aktiviteten fått ny giv.

Det er for tiden stor aktivitet i Gudbrandsdalen med 3 større kabelkraner i drift. Far og sønn Rørvik driver to taubanelag med henholdsvis en Owren T-3 og en Owren 400 kabelkran. I tillegg driver et lokalt lag i Nord-Fron med en Owren T-3 kabelkran, alle produsert i fylket.

Utover disse ”profesjonelle” lagene er det også sporadisk aktivitet med mindre utstyr som Koller fallbane, Igland Alpevinsj og Igland Teleskopvinsj.

Owrens 400 kabelkran. Foto: Thorstein Iversen

Aktiviteten har og medvirket til at organisasjonen Norske Taubanelag vil avholde årsmøte og faglige befaringer i Midt- Gudbrandsdal nå i november.

Utviklingen av samdrifter i Oppland
I april 2005 var det ifølge Statens landbruksforvaltning 314 godkjente samdrifter i melkeproduksjonen i Oppland Antall deltakere i alt var ca 700.

Oppland har lange tradisjoner for samdrift og har lenge vært landets største samdriftsfylke.

I Oppland deltar 30 % av eiendommene med melkeproduksjon i samdrift (tallet baserer seg på at et medlem i samdrift regnes som en eiendom med melkeproduksjon). Samdriftene står også for 25,1 % av totalkvoten i fylket. Dette er langt høyere enn landsgjennomsnittet der 15,0 % av totalkvoten er i samdrift.

Oppland har de aller seneste åra sett en dreining mot større samdrifter. Det er nå ca 30 samdrifter med mer enn fire medlemmer og som har over 250 tonn i melkekvote. Ca 15 av disse har nylig bygd - eller er i ferd med å bygge - helt nye driftsbygninger. I gjennomsnitt har disse nye bygningene liggebåsplasser for 70 kyr. I mange tilfelle ser det også ut til at de eksisterende driftsbygningene på enkeltbruka fortsatt er i bruk, enten til kalv og ungdyr eller helt andre husdyrproduksjoner.

Besetningene varierer i størrelse fra 2-3 til rundt 150 dyr. En foreløpig oversikt viser at mellom 40 og 50 bønder har søkt om tilskudd til bevaringsverdig sau. Den andre utsatte rasen, grå trøndersau, finnes så vidt vi vet ikke i Oppland. Fylkesmannen samarbeider med genressursutvalget, Norsk Sau og Geit, Sauekontrollen og raselaget for gammelnorsk spælsau om å samle inn dokumentasjon på avstamning for dyra det blir søkt tilskudd til. En bieffekt vil være at en også får bedre oversikt over bestanden av denne sauerasen og kan drive et mer systematisk avlsarbeid.