Fylkesnytt 1/2005 Østfold

Fra fylkesmannens landbruksavdeling i Østfold

• Østfold-jordbruket og EUs rammedirektiv for vann
• Østfolds første oppdrettsslakteri for hjort

Østfold-jordbruket og EUs rammedirektiv for vann

Nye utfordringer
Oppfølgingen av EUs rammedirektiv for vann vil gi nye utfordringer for jordbruket. Vanndirektivet har fokus på vannforekomstene, tilhørende nedbørfelt og aktiviteter innenfor nedbørfeltet som påvirker vannkvaliteten. Det er mye kornarealer i Østfold og den største forurensingskilden i jordbruket er erosjon og avrenning av jordpartikler og næringsstoffer. For mye næringsstoffer i vann gir økt vekst av planter og alger. Vannkvaliteten i vassdragene forringes og vi får dårlig drikkevann og ødelagte bade- og fiskeplasser. Det har vært episoder med oppblomstring av giftige alger i flere vannforekomster i Østfold de siste årene.

Regionalt Miljøprogram i Østfold
Målet for EUs vanndirektiv er at alle vassdrag skal oppnå god økologisk status. Dette innebærer for eksempel at vassdragene skal være egnet for bading, fiske og drikkevann. Å nå dette målet for de belastede vassdragene i Østfold vil kreve stor innsats, ikke minst i jordbrukssektoren.

En del er allerede gjort gjennom spesiell satsing i prioriterte vassdrag ved innføring av Regionalt miljøprogram i Østfold. Men selv om det har vært arbeidet lenge med å gjennomføre miljøtiltak i jordbruket vil det i forbindelse med innføring av vanndirektivet bli nødvendig med en ytterligere opptrapping av denne innsatsen.

Prioriterte vassdrag
Morsa-vassdraget og Haldenvassdraget er utsatte vassdrag som har fått en spesiell status i miljøprogrammene i Østfold og Akershus. Her er det satt opp mål for reduksjon av fosfortilførsler til vassdragene. Disse målene er ikke mulig å nå, gjennom bruk av bare frivillige ordninger. Det er et stort gap mellom de utfordringer og mål som er satt, og midlene kommunene og Fylkesmannen disponerer til miljøtiltak. Fylkesmennene i Østfold og Akershus har derfor tatt i bruk juridiske virkemidler og har fastsatt en forskrift som stiller krav om bestemte jordarbeidingsrutiner som vilkår for å få produksjonstilskudd. De spesielle vilkårene er i hovedsak:

De mest erosjonsutsatte (erosjonsrisikoklasse 3 og 4) og flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. Her skal det heller ikke jordarbeides til høstkorn.

Buffersoner langs vassdrag som består av enten 10 meter gress eller naturlig vegetasjon, eller minst 20 meter som ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes om høsten.

Buffersone i Våler. Foto: Helga Gunnarsdottir

Dette vil likevel ikke være nok til å nå målene for reduksjon av fosfortilførslene. De nærmeste årene vil kostnadene til spesielle miljøtiltak (fangdammer, hydrotekniske tiltak etc.) være spesielt stort i Morsa- og Haldenvassdraget, men også i andre belastede vassdrag i fylket.

Vannområdeutvalg
Morsa-prosjektet startet opp som et områdeprosjekt i 1999, og har utviklet seg til et forpliktende samarbeid (Vannområdeutvalget Morsa) mellom myndigheter og brukerinteresser i tråd med EUs rammedirektiv for vann.

Morsa-samarbeidet har opparbeidet verdifull erfaring som miljømyndighetene mener bør nyttiggjøres ved innføringen av rammedirektivet i Norge. Direktoratsgruppen ønsker derfor at Morsa skal fungere som et nasjonalt pilotprosjekt i forhold til praktisk gjennomføring av Vanndirektivet.

Visjon for Vansjø 2015 av Elin Sørensen

Østfolds første oppdrettsslakteri for hjort

Østfold har til sammen ni hjortefarmer. Oppdretterne har nå dannet en arbeidsgruppe som vil samarbeide og føre hjortenæringen videre. To farmere fra Akershus og en fra Vestfold ønsker å delta i samarbeidet.

Den største utfordringen for oppdrettsfarmerne har vært å løse problemer knyttet til slakting, slik at de kan ekspandere som videreforedlere av hjortekjøtt. For at småskalaprodusentene skal få utbytte og en merverdi ut av sin produksjon, har det og vært nødvendig å se på Mattilsynets gebyrer og kontroller rundt avlivingsprosessen

Økt verdiskaping
Med et godt samarbeid mellom Mattilsynet og Trøgstad hjortefarm ved Øivind Ness, står Østfolds første godkjente slakteri for oppdrettsvilt ferdig til årets slakting. Dette ser hjortenæringen i Østfold, Fylkesmannen i Østfold og Innovasjon Norge som et viktig og fruktbart tiltak for økt verdiskapning innen landbruket i Østfold. Sammen har Mattilsynet og Trøgstad hjortefarm funnet løsninger og sett muligheter for å få til et godkjent slakteri for oppdrettsvilt. Dette vil bli et fundament for bransjens videre satsning for å bli lokale matprodusenter.

Hjort med kvalitet
Markeringen av Østfolds første godkjente oppdrettsslakteri ble gjennomført med kutting av bånd med en vaskekte slaktekniv av Trøgstads ordfører Ellen Løchen Børresen. Programmet inkluderte videre en rundtur i slakteriet for så å avsluttes med lokal fingermat. Fingermaten bestod av hjorteroastbiff på grovt brød med dressing og speket duebryst med tyttebær fra Bakkergården, og råvarer fra Trøgstad hjortefarm. Bakkergården, også fra Trøgstad, er en lokal gård med kvalitetsmerket ”Olavrosa” og driver i dag selskap, kurs og overnatting med lokale matvarer på menyen.

Fylkesmannen ønsker hjorteprodusentene i Østfold lykke til i deres videre drift og håper på fremtidige hjorteprodukter med god kvalitet til forbrukerne.

Overrekkelse av blomster og vimpel av ordfører Ellen Løchen Børresen til oppdretter Øivind Ness ved åpningen av det nye slakteriet. Foto: Gunnar Fjellengen, Smaalenenes Avis.