30.12.2005
Fra fylkesmannens landbruksavdeling i Troms

Noras HUS

Prosjektet Noras HUS har som hovedmål å utvikle bygningsløsninger for geit der forbedring av arbeidsmiljø, dyrevelferd og kvalitet i leverandørmjølka blir prioritert. Første fase i prosjektet er nå avsluttet. Prosjektet er igangsatt som et samarbeid mellom fylkesmennenes landbruksavdelinger i Nordland og Troms, TINE BA, Mattilsynet og Landbrukets HMS-tjeneste.

Det skal oppføres to pilotbygg i Nordland og to i Troms. Fase 1 i prosjektet, som nå er avsluttet, omfatter forstudier og prosjektering av pilotbyggene fram til finansiering og byggestart i 2006. Gjennom de fire byggene får en prøvd ut løsninger som vil representere viktige fremsteg som i stor grad vil kunne forbedre rammevilkåra i den framtidige geitmelkproduksjonen. Gjennom prosjektet har en allerede oppnådd en kompetansespissing i landsdelen.

Geiter. Foto: FM Troms

Fase II - midler fra Forskningsrådet
For å evaluere resultatet skal det gjennomføres to nye prosjekt. I tillegg skal TINE BA gjøre ei sammenligning i forhold til utviklinga på kvalitetssida i de fire buskapene.

I regi av Norges veterinærhøgskole vil det bli gjennomført et prosjekt som skal se på utviklinga i dyrehelsa og dyrevelferden. Dette er nå finansiert med KMB-midler fra Norges forskningsråd.

I regi av Universitetssykehuset i Nord-Norge, Arbeids- og miljømedisinsk avdeling skal det gjøres en studie av arbeidsmiljøfaktorer i gammel og ny driftsbygning. Fylkesmannen har godt håp om å få dette finansiert gjennom tilskudd fra fylkeskommunene og BU-fonda i Troms og Nordland.

Handlingsplan for potetproduksjon i Troms

Fylkesmannen har i samarbeid med Midt-Troms forsøksring utarbeidet en handlingsplan for potetproduksjonen i fylket. Handlingsplanen skal bidra til økt produksjon og omsetning av lokalprodusert potet.

Handlingsplanen for potetproduksjon i Troms utarbeides i nært samarbeid med produsenter, pakkeri, foredlingsbedrift, omsetningsledd, forskning, veiledning, landbruksforvaltningen og virkemiddelapparatet. Samarbeidet vil bidra til kunnskapsutveksling, parallell utvikling og felles mål og innsats. Dette skal danne et grunnlag for bedre kunnskapsflyt, mer kostnadseffektiv utvikling og et sterkere produksjonsmiljø.

Overordnet mål er at potetproduksjonen i Troms skal dobles i løpet av perioden 2005-2008.

Potetskole
I forbindelse med strategien er opprettelsen av et eget studie i potetdyrking under planlegging. Høgskolen i Nord-Trøndelag vil ha det pedagogiske ansvaret, mens Troms landbruksfaglige senter og Midt-Troms forsøksring vil stå for det faglige. Studiet vil gi 30 studiepoeng og studiestart er august 2006.

Potetopptaking. Foto: Kristin Sørensen

Byen som marked

Prosjektet "Byen som Marked" i regi av Fylkesmannen i Troms, har fått 200.000 kroner i støtte fra Landbruks- og matdepartementet.

Prosjektet tar utgangspunkt i at Troms fylke har to store byer som kan defineres som marked og at aktører innen landbrukssektoren i liten grad har utviklet tilbud som direkte kan rettes mot disse markedene.

Prosjektet skal være et forprosjekt for å beskrive situasjonen for landbrukssektorens forhold til disse markedene, og hva som kan og bør gjøres for at Troms-landbruket skal kunne tilby kvalitetsprodukter og tjenester i en lønnsom produksjon. Intensjonen er at forprosjektet skal resultere i en videreføring gjennom et mer omfattende hovedprosjekt.

Viktige samarbeidspartnere i forprosjektet vil være Innovasjon Norge og Troms fylkeskommune samt Troms reiseliv, Norsk bygdeturisme og gardsmat, Hurtigruta og andre sentrale aktører. Forprosjektet vil strekke seg over 5-6 måneder og vil finansieres med midler fra Fylkesmannen i Troms og Landbruks- og matdepartementet.

Gården og kysten som læringsrom

”Gården og kysten som læringsrom” (GKL) er et studium over tre helgesamlinger. Studenter er lærer og gardbruker/fisker som par, trio eller andre kombinasjoner. Hensikten med studiet er å bygge et godt fundament for systematisk å bruke gården og kysten som læringsrom og som en integrert del av skolehverdagen.

Studiet bygger på erfaringer fra ”Gården som pedagogisk ressurs” som er utviklet i Nord-Trøndelag.

Meget stor søkning til studiet
Prosjektleder Arve Kleiven sier han hadde håpet på i overkant av 20 søkere til GKL-studiet. Det kom inn ca 60 søkere og flere til har henvendt seg om studiet. Dette er over all forventning og betyr at søkerne måtte deles i to og studiet gjennomføres i to runder.

Den store interessen for dette studiet bekrefter suget etter alternative læringsrom der en kan kombinere læring med bruk av kroppen og alle sanser. Dette studiet er ment som starten på noe varig, der studiet er første del av en prosess mot et formalisert samarbeid skole-gård/kyst for å gi ungdommen et best mulig læringstilbud som er forankret i politiske vedtak og som er uløselig knyttet til konkrete læreplanmål.

Klarer vi å integrere gården og kysten som en naturlig del av skolehverdagen, vil elevene også lære en hel del om primærnæringene, eller som ordføreren i Bjarkøy uttrykker: ”Det er greit at ungdommen ikke velger primærnæringene, men de bør vite hva de velger vekk”, avslutter Arve Kleiven.

Veiviseren

Landbruksavdelingen har deltatt i ei bredt sammensatt arbeidsgruppe som har utarbeidet heftet ”Veiviseren”. Dette heftet gir en kort innføring i 10 aktuelle tilleggsnæringer i Tromslandbruket. De 10 næringene er: Pelsdyr, Småskala reiseliv og opplevelsesnæring, Småskala mat, Potet og grønnsaker, Birøkt, Bær, Veksthusproduksjoner, Juletre og pyntegrønt, Inn på tunet og Bygdeservice.

Felles for alle næringene er: For å lykkes må en skaffe seg nødvendig kompetanse, fornye og utvikle kompetansen og ha interesse og arbeidsvilje. Etableringer tar ofte mer tid enn mange tror. God planlegging er nøkkelen til suksess.

Det poengtert at det ikke finnes noen enkeltnæringer som kan ”redde” Tromslandbruket, men mangfoldet vil bidra til å opprettholde og videreutvikle mange enkeltbruk og dermed gi grunnlag for bosetting og verdiskaping. Det skal fortsatt være attraktivt å bo på bygdene i Troms.

De fleste av de næringene som er presentert i ”Veiviseren” krever relativt små investeringer og kan være viktige og avgjørende bidrag for å lette og sikre generasjonsskifte på mange gårdsbruk.

Heftet sendes ut til alle gårdbrukerne i Troms til jul.