06.02.2006
Fra fylkesmannens landbruksavdeling i Oppland

Betydelig Biovarme potensial i Oppland

En kartlegging utført av Fylkesmannen i Oppland, viser at det er realistisk å erstatte 400 GWh olje og el (tilsvarende års forbruk til 16.000 husstander) med bioenergi innen en 5 års periode. Sett i forhold til dagens varmebehov i fylket, representerer dette en økning i bruken av biovarme med 50 %. Over hele skogfylket Oppland er det i gang prosesser som tar sikte på å etablere nær- og fjernvarme med basis i bioenergi som energikilde.

Fra landbrukets side er dette en gledelig utvikling siden aktører innen jord- og skogbruket sitter i førersetet i nesten alle prosessene som er i gang. Som et ledd i å følge opp konkrete prosjekter, er satsingen ”Entreprenørskap innen Bioenergi” etablert.


Skogsmaskin i arbeid. Foto: Fylkesmannen i Oppland

Satser på fjernvarme
Prosjektet skal først og fremst bidra til etablering av selskaper som selger biovarme. Til nå har fokuset vært rettet mot de mindre bondevarmeprosjektene, men framover vil det bli en større satsing på fjernvarme. For å utnytte biovarme potensialet er man også avhengig av å få til de større fjernvarmeutbygningene.

Prosjektleder Ronny Hagen i ”Entreprenørskap innen Bioenergi”, forteller om en økende interesse rundt etablering av varmeselskaper. Ukentlig mottar Fylkesmannen i Oppland henvendelser fra nye grupperinger av landbruksaktører som ønsker å bli varmeentreprenører. Tilbakemeldingen fra de etablerte bondevarmeselskapene, viser at det er viktig med faglige støttespillere og tilretteleggere for å holde trykket oppe i det konkrete prosjekt.

Entreprenørskap innen bioenergi er et treårig samarbeid mellom Viken Skogeierforening, Mjøsen Skogeierforening, Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland.

Stor oppslutning om regionale miljøtilskudd i Oppland

Fylkesmannen i Oppland er fornøyd med den svært gode responsen på den aller første søknadsomgangen med de nye, regionale miljøtilskuddene for jordbruket! Til sammen 3827 søknader er mottatt på den nye tilskuddsordningen. Ut fra de foreløpige tilskuddssatsene er det søkt om drøyt 10 % mer i tilskudd enn budsjettet gir rom for. Denne overskridelsen må tas inn ved reduksjoner i noen av satsene.

Til tross for en sterk økning i tilskuddet til seterdrift med mjølkeproduksjon, har vi dessverre en fortsatt nedgang for enkeltsetrene, fra 523 til 506 setrer. Et positivt resultat er likevel at nedgangen er lavere enn de fire foregående åra. For fellessetrer er det faktisk en oppgang, fra 42 til 46 setrer. Det er også oppmuntrende at 4 kommuner har en økning på til sammen 5 enkeltsetrer i drift.


Kulturlandskap fra Skjåk. Foto: Fylkesmannen i Oppland

Brattlendt, dyrka jord
De regionale miljøtilskuddene åpner for tilskudd til all brattlendt, dyrka jord, og det er søkt om tilskudd til ca. 112 000 daa. Da dette var et nasjonalt tilskudd, var tilskuddet begrenset til om lag en tredjepart av dette arealet. Tilskuddene dekker nå i mye større grad behovet og kommer alle som driver bratte jorder til gode.

Også arealet med innmark i seterområder er større enn beregnet. En stor del av dette gjelder areal i fjellet som beites - både dyrka jord og innmarksbeite. Tidligere tilskudd til fôrdyrking i fjellet gjaldt bare arealer som ble slått.

Oppland er alene om å ha innført tilskudd til gammalnorsk spælsau, som er definert som bevaringsverdig sauerase. Om lag 25 søkere med til sammen ca. 1200 dyr ser ut til å kunne dokumentere at de har besetninger som er rasereine og dermed berettiget ”tilskudd til dyr på beite” for bevaringsverdig sauerase.

Biologisk verdifull beitemark
Gardbrukerne har også benyttet seg av det helt nye tilskuddsformålet ”biologisk verdifulle arealer”. Det er søkt om tilskudd til ca. 4500 daa biologisk verdifull beitemark og 440 daa artsrik slåttemark. Kravet for å få tilskudd er at kommunen har kartlagt arealene som spesielt viktige for biologisk mangfold.

Oppslutningen om tiltak mot forurensning holder seg på et godt nivå. Det totale arealet med åker som ligger urørt over vinteren og dermed reduserer tap av næringsstoffer og jord, er gått litt ned. Men det skyldes at areal med liten erosjonsfare er tatt ut av ordningen. Summen for de resterende erosjonsklassene viser en svak økning i oppslutning. Med reduksjon i tilskuddssatsen for deler av fylket, er interessen for å så i fangvekster i åkerkulturer, gått ned. Årets søknadsomgang viser nær en dobling av arealet med grasdekte soner. Dette er buffersoner mellom dyrka mark og vassdrag som fanger opp jord og næringsstoffer. Miljøprogrammet legger vekt på å øke bruken av nettopp dette tiltaket.

Kvinner i Oppland 2004 - 2007

Kvinner sit inne med mye kompetanse og ressursar, ofte noko ulik den kompetansen og dei ressursane menn har. Kvinner sine ressursar blir tatt for lite i bruk fordi dei ikkje deltek i arbeidslivet på lik linje med menn. Kvinner er underrepresentert i leiande posisjonar, og dermed går Opplandssamfunnet glipp av verdifulle ressursar. Dette ønsker prosjektet Kvinner i Oppland å gjere noko med!

Om lag halvparten av innbuarane i Oppland er kvinner, og ved at menn og kvinner deltek i same grad sikrar vi mangfald. Menn og kvinner utfyller kvarandre, og dei organisasjonane som har kjønnsbalanse fungerer ofte best. Prosjektet Kvinner i Oppland 2004 - 2007 arbeider for at kvinner skal realisere ressursane sine i arbeidslivet, og at Opplandsamfunnet skal greie å ta i bruk desse ressursane. På denne måten vil vi skape eit betre samfunn for alle!

Prosjektet har vald ut følgande tre strategiar for å nå målet:

• Utvikle meir positive haldningar til å satse på kvinner
• Utvikle kvinner som leiarar
• Kvinner og kompetanse

Ulike tiltak blir gjennomførd rundt om i heile Oppland ved at prosjektet samarbeider med kommunar, regionar, næringshager, studentmiljø, kvinnenettverk etc. Det er i første to åra av prosjektperioden gjennomførd fleire vellykka tiltak, som til dømes:

• Tilbod om inkubatorplass til kvinner i Valdres og på Toten
• Leiarkurs i Oppland bygdeungdomslag, for unge kvinner
• Oppfølging av etablert kvinnenettverk for leiarar i offentleg og privat næringsliv med to temasamlingar
• Utvikling av kvinnenettverka FyrkjeFokus i Nord-Gudbrandsdal og Valdres-rypa i Valdres
• Etablering av nettverk for kvinnelege studentar ved høgskulane i Oppland
• Prosjektet har spesielt fokus på kvinner under 35 år

Kvinner i Oppland er eit samarbeidsprosjekt mellom Oppland fylkeskommune, Innovasjon Norge Oppland og Fylkesmannen i Oppland. Kvinnesatsinga blir meir slagkraftig gjennom felles innsats.

Nasjonalparkriket

Fylkesmannen i Oppland har inngått en samarbeidsavtale med Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal, reiselivsorganisasjonene i Nord-Gudbrandsdal, fjellstyrene i Nord-Gudbrandsdal, Statskog Sør-Norge og Oppland Fylkeskommune om en bærekraftig og tiltaksretta satsing for å utvikle Nord-Gudbrandsdalen til Europas nasjonalparkregion nr. 1. Prosjektet og satsinga har fått betegnelsen ”Nasjonalparkriket”.

Reiselivsprodukter
Bakgrunnen for satsinga er at regionen i dag har fire nasjonalparker, og kan om kort tid få to til. For reiselivet i regionen betyr nasjonalparkene en mulighet for en felles overbygging for utvikling av et helhetlig reiselivsprodukt med unik konkurranseprofil. Men samtidig er det viktig at det og blir satt fokus på andre element som naturlig hører med i et helhetlig reiselivsprodukt, så som lokale mattradisjoner, landbruk, kulturlandskap, kulturminner og et bredt tilbud av kulturarrangement. Målsettingene med prosjektet er økt verdiskaping i reiselivsbedriftene i Nord-Gudbrandsdalen. Økt verdiskaping i tilgrensende næringer, som annen servicenæring og landbruket, samt videreutvikling av kompetansen innen naturbasert reiseliv og nasjonalparkforvaltning er og viktige elementer.


Ved Gjendeosen i Oppland. Foto: Fylkesmannen i Oppland

Landbruk, kulturlandskap og kulturminner
Det har vært nedsatt arbeidsgrupper for å utrede ulike temaer, der en skulle komme med forslag til tiltak/prosjekter som danner grunnlag for en langsiktig tiltaksplan. Ei av arbeidsgruppene har sett på landbruk, kulturlandskap og kulturminner. Arbeidsgruppa så på en rekke aktuelle tiltak og forslag til pilotprosjekter som kan knyttes opp mot nasjonalparksatsinga. Av de aktuelle tiltakene ble to prosjekter prioritert av arbeidsgruppa.

”Seterprosjekt” der en følger opp aktuelle utviklingsprosjekt innen seterturisme i region med spesielt fokus på tilrettelegging, markedsføring, økonomi og aktiviteter. Nettverksbygging og erfaringsformidling er og viktige elementer

”Tilrettelegging av kulturminner” der en i første omgang ønsker en kartlegging av aktuelle kulturminner i forhold til sårbarhet, tilgjengelighet og attraksjonsverdi. Fase to i et slikt prosjekt vil være fysisk tilrettelegging.

Så langt har hovedprosjektet satt fokus på etablering av ei nasjonalparkrute med utvikling av innfallsporter til nasjonalparkene. Fysisk tilrettelegging og enhetlig utforming av skilt og innformasjonstavler har vært viktig her.

• Mer informasjon om Nasjonalparkriket på Regionalt Utviklingssenter

Økning i tap av husdyr på utmarksbeite

Etter 2 år med nedgang i tap av dyr på beite, ble en økning igjen fastslått etter at rapportene fra beitelagene ble oppsummert ved årsskifte. Ut fra en tilsvarende tendens i antall dyr erstatta som rovviltdrepte, synes det klart at økte rovviltskader er en hovedårsak til denne utviklinga.

Beitebruk i utmark
Oppland er det nest største beitefylket i landet med 37.000 storfe, 266.000 sau, 6.000 geit og 700 hester på utmarksbeite. Stordelen av disse er med i ett av de 110 organiserte beitelagene (94 % av sauen). Vel 3.000 gårdsbruk i Oppland slipper dyr på utmarksbeite, det vil si halvparten av alle bruksenheter. Antall dyr holder seg rimelig stabilt, mens antall beitebrukere går ned (20 % nedgang siden1995).


Sauer på beite. Foto: Fylkesmannen i Oppland

Beiteopptaket i utmarka i region 3 i 2005 har en verdi på ca. 124 mill. kroner. I tillegg kommer ikke tallfestede verdier som opprettholdelse av kulturlandskapet i inn- og utmark med den betydning og innvirkning det har på estetisk inntrykk for ulike bruker- og næringsgrupper (eks. turistnæringa), biologisk mangfold, framkommelighet m.m.

Tap
Rapportene fra beitelagene danner grunnlaget for statistikken som føres på lands-, fylke, kommune- og lagsnivå innen dette feltet, noe som har pågått siden 1970. Etter 2 år med nedgang fikk vi i år en oppgang i tap av dyr på utmarksbeite i Oppland i 2005 – 12.170 dyr (4.88 %) mot 11.230 dyr (4.54 %) året før.

Det er svært store forskjeller regioner, kommuner, beitelag og besetninger i mellom med hensyn til tap på utmarksbeite. På region-nivå er det i dag Nord-Gudbrandsdal og Hadeland som utmerker seg i negativ retning. Lavest ligger Valdres og Sør-Gudbrandsdal. Felles for alle regioner er likevel at de har hatt en vesentlig økning i tap etter 1990.

På kommunenivå blir forskjellen i tap og utvikling mer synlig. Som eksempel kan nevnes Lesja kommune der tapene økte fra 4,1 % i 1990 til 10,5 % i 2005. Tilvarende for Vang kommune var 2,6 % og 2,9 %. Innen Lesja i 2005 varierer tapene mellom beitelag fra 2,5 % til 18,1 %. Enkeltbesetninger i de mest utsatte områdene i region 3 har vært oppe i over 50 % tap.

Årsaken til dette er det vanskelig å si noe eksakt om, men en kan slå fast at tilsvarende tendens finner en i antall dyr erstatta som rovviltdrepte. Dessuten er det de kommunene/regionene som har størst tap til rovvilt som har fått størst økning i samla tap: Lesja, Dovre (jerv), Hadeland, Toten, Land, Etnedal (gaupe), Land, Aurdal (bjørn). Mange av disse kommunene har tap på 7-10 %. Dersom vi går ned på besetningsnivå, er tapene noe som er både etisk og økonomisk uakseptabelt. Det er grunn til å merke seg at gjennomsnittlig tapsprosent på 80-talet lå på 1.5 % for sau og 3.0 % for lam på fjellbeite, 2.0 % og 4.0 % i skogsområda.

Rovvilttap
Fylkesmannen erstatta 4770 sau som tatt av rovvilt i 2005. Dette er en økning sammenlignet med fjoråret, da 4136 sau ble erstatta. De største tapene til rovvilt i fylket var imidlertid i perioden 2000-2002 da 5500 til 5900 sau ble erstatta årlig.

Blant rovviltet var jerv den største skadevolderen, deretter gaupa. Det ble erstatta 2753 dyr som tatt av jerv, 1402 til gaupe, 349 til bjørn, 87 til kongeørn, ingen til ulv og 179 til uspesifisert freda rovvilt. Økningen i erstatta dyr fra i 2004 til 2005, skyldes en økning i tapene til gaupe. Det er det kun små endringer i tapet til de andre rovviltartene.

De største tapene til rovvilt var i Lesja, Ringebu, Dovre, Nordre og Søndre Land og Sør-Aurdal kommuner.

Om lag en fjerdedel av sauebøndene i fylket søkte om erstatning for til sammen 7807 sau. Totalt ble det utbetalt 7,23 millioner kroner i erstatning i fylket.

Tap av sau og lam i Oppland 1970-2004


Totaltap, omsøkt og erstatta 1985-2005

Kontaktpersoner:
Erling Skurdal: 61 26 61 54
Jørn Karlsen: 61 26 60 57
Harald Klæbo: 61 26 60 56