Utfyllende kommentarer til Forskrift om tilskudd til tiltak for å tilrettelegge for beitearealer for gjess

Til § 1 Formål

Formålet med ordningen er å legge til rette beitearealer der gåsearter, som Norge på bakgrunn av internasjonale og nasjonale forpliktelser har et særlig ansvar for, kan beite uforstyrret. Hensikten er å forebygge belastning og dempe konflikter knyttet til beiting av gås på jordbruksarealer. Det er videre et formål å videreføre eksisterende drift på disse arealene.

Til § 2 Virkeområde

Tilskuddsordningen retter seg mot bestemte gåsearter og bestemte geografiske områder.

Fylkesmannen foretar presise avgrensinger med hensyn til hvilke arealer som er tilskuddsberettigede. Det er de geografiske områdene som historisk sett har hatt størst belastning med hensyn til gåsebeiting forårsaket av hvitkinngås og /eller kortnebbgås som skal prioriteres. Det vil i hovedsak dreie seg om områder i Nordland og Nord-Trøndelag. Hvitkinngåsa er fredet, mens kortnebbgåsa er en nasjonal ansvarsart (da den er fredet i andre land). Skader blir forårsaket av mange gåsearter, men det er gjort en avgrensing til de artene Norge har et særlig ansvar for.

Til § 3 Vilkår

Til a: For å være berettiget arealtilskudd må foretaket tilfredsstille grunnvilkårene for produksjonstilskudd i jordbruket.

Til b: Det skal inngås skriftlig avtale om å stille fulldyrka og overflatedyrka arealer til disposisjon for beitende gjess. Slik avtale skal inngås i forkant av beitesesongen og seinest innen 15. mars. For å gjøre områdene attraktive, bør det legges opp til at de samme arealene prioriteres i flere år, og det bør legges opp til at sammenhengende arealer stilles til disposisjon som beitearealer. Store, sammenhengende arealer vil bidra til at gjessene kan få ro når de beiter ved at de slipper å bli jaget fra teig til teig.

Til c: Det må kunne dokumenteres at arealer som stilles til disposisjon som beitearealer tidligere har blitt beitet av hvitkinngås og/eller kortnebbgås. Fylkesmannen bør prioritere de arealene som har hatt stor belastning knyttet til beiting av disse gåseartene.

Til d: Eier/foretak må gi nødvendige opplysninger i etterkant av beitesesongen om at arealet har blitt beitet av hvitkinngås og/eller kortnebbgås. Direktoratet for naturforvaltning (DN), Fylkesmannen eller kommunen skal bekrefte disse opplysningene. På bakgrunn av disse opplysningene kan Fylkesmannen vurdere hvorvidt det bør prioriteres å inngå kontrakter knyttet til disse arealene neste år.

Til e: Tilskuddet gis som et arealtilskudd til fulldyrka og overflatedyrka arealer og det er en forutsetning at eksisterende drift videreføres. For at arealene skal være attraktive for gjessene, er det ikke ønskelig at de gror igjen.

Til f: På de arealene som tilrettelegges for beitende gjess, skal det ikke foretas noen som helst form for jaging. Det er ønskelig at beitearealene fremstår som attraktive ved at gjessene får beite uforstyrret.

Til § 4 Søknad og utbetaling

Fylkesmannen fastsetter søknadsfrist. Fristen skal settes slik at avtale kan inngås før beitesesongen og seinest 15. mars.

Fylkesmannen fastsetter foreløpig sats ut i fra antatt belastning og tildelt ramme. Endelig sats fastsettes på grunnlag av areal det er inngått avtale for og tildelt ramme. Det kan opereres med flere satser, men ut i fra hensynet til forvaltningseffektivitet og en viss forutsigbarhet, bør det være så få satser som mulig, og de bør holdes mest mulig stabile fra år til år.

Søknader registreres i Saturn.

Til § 5 Administrasjon, dispensasjon og klage

Vedtak om tilskudd fastsettes av Fylkesmannen når det er inngått kontrakt.

I særlige høve kan det dispenseres fra forskriften. Uforutsett mye beiting vurderes ikke som særlig høve i denne sammenheng.