Historisk arkiv

Hvem blir Norges beste Kortreist Mat-skole?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgjevar: Landbruks- og matdepartementet

Hvem blir Norges beste Kortreist Mat-skole?

 

 

Målet for prosjektet Kortreist mat 2005 er å øke ungdomsskoleelevenes bevissthet om verdien av lokal matproduksjon, lage både norsk tradisjonsmat og tradisjonsmat fra andre kulturer. Elevene skal i tillegg lære om sammenhengen mellom lokalt landskap og matproduksjon. Videre skulle ungdomsskoleelevene lære om matvaner og kaloriinntak i vår del av verden og om situasjonen for barn og unge i U-land. Et sentralt spørsmål er; Hvorfor er nok mat viktig for å skape fred i verden? Det ble også lagt vekt på mat som ernæring i prosjektet.

Nå er de beste Kortreist Mat-skolene kåret i de fleste fylker. Disse skolene går videre til den nasjonale kåringen "Landets beste Kortreist mat-skole".

 

 

Kortreist mat, Logo

Status og framdrift for Kortreist Mat:
1.12.05: Frist for innsending fra fylkene til LMD
15.12.05: Kåring av landets beste Kortreist Mat-skole

Oslo og Akershus

Nannestad ungdomsskole
Nannestad ungdomsskole vant fordi de har oppnådd alle mål som var satt for Kortreist Mat, og kortreist mat er absolutt satt på dagsorden i prosjektet. Det har vært sterkt fokus på kortreist mat, og elevene har fått økt bevissthet om verdien av lokal matproduksjon gjennom å ha gjort dette selv. Alle elevene har laget både norsk og utenlandsk mat med egenproduserte produkter. Gjennom å ha deltatt i matproduksjon selv, har elevene lært om sammenhengene mellom lokalt landskap og matproduksjon, og de har fått økt bevissthet om deler av det som kan produseres her i Norge.

Gjennom arbeidet med nettsiden har elevene blitt mer bevisste fordelingen av mat i verden.

Juryen synes også at det var veldig positivt at prosjektet favner så bredt, slik at alle elevene får være med i arbeidet på gården. Det er også bra at de får se alle nivåene i matproduksjonen, og delta selv. Dette er kortreist mat i praksis.

Skolen leverte en tre meter lang søknad med bilder og god forklaring på prosjektet. 

Oppland

Gran ungdomsskole på Hadeland
En bredt sammensatt jury foretok bedømmelsen av de innsendte bidragene etter følgende kriterier: Verdien av lokalmat. Flerkulturelle mattradisjoner. Meny anno 2005. Lokalt landskap og matproduksjon. Bevisstgjøring av egen matproduksjon. Fordeling av mat i verden. Nok mat til alle, viktig for verdensfreden. Måloppnåelse i fht egne mål i prosjektet. Nytte- og læreverdi. Originale og kreative løsninger.

Buskerud

Killingrud ungdomsskole, Vestfossen ungdomsskole.

Vestfold

Kvelde skole
Prosjektet var godt forberedt og hadde tverrfaglig profil. Aktivitetene ble gjennomført over en tre ukers periode og skolen har involvert lokalmiljøet på en fin måte.

Aust-Agder

Engesland skule, Birkenes kommune,
Iveland skole

Vest-Agder

Blomdalen skole, Mandal
70 elever fra 8-10. klasse deltok. Søknaden om midler var god og gjennomarbeidet. De har i gjennomføringen satset grundig, tverrfaglig, allsidig og lokalt. Oppgaven deres formidler stort engasjement og mye entusiasme for temaet.

Rogaland

Nedstrand barne- og ungdomsskule i Tysvær kommune
Tema for prosjektet har vore Lokale matressursar i fortid og nåtid. Skulen har vektlagt eit tverrfagleg opplegg,- norsk, samfunnsfag og heimkunnskap. Opplegget har vore mangfaldig, variert og grundig. Oppgåva har særs god framstilling basert på eit journalistisk utgangspunkt. Alle elevane har skreve ein reportasje kvar. Elevane har besøkt gardsbruk med ulik produksjon alt frå fruktdyrking til mjølk- og kjøttproduksjon og dei har fått eit innblikk i utviklinga i landbruket dei siste 100 - 200 åra. Dei har i tillegg tatt for seg sildafisket sin betydning for distriktet. Oppgåva har ei solid historisk forankring med detaljerte intervju i samband med eit besøk ved Vatlandsmuseet. Elevane har og tatt del i praktisk matlaging med tradisjonsmat som tema. Dei skriv om alt frå gamle oppskrifter til gammal steinomn i kulturlandskapet. Oppgåva er i tillegg krydra med illustrative bilete av gardane, gamle reiskap og matrettar.

Hordaland

Eksingedalen skule og barnehage
Alle dei 36 elevane ved skulen har ein eller annan måte vore involvert i prosjektet. Målet for skulen har vore å gjera elevane merksame på kva som ver produsert i dalen og kva ressursar som finst. Heile prosjektet er dokumentert frå produsent til forbrukar. Dei har tatt direktekontakt med ulike media som radio, NRK TV, avisar for å få merksemd om saken.

Elevane utarbeidde til slutt ein 19 rettars meny med råvarer frå Dalen. Dei 19 rettane hadde ein smak frå verda og vart servert for foreldra på ein elevkveld ved skulen. Skulen har i tillegg utvikla prosjektet vidare og trekt det inn i dei ulike fag, til dømes musikk, samfunnsfag, naturfag og dei har lage ein eigen "Kortreist mat rapp".

Sogn og Fjordane

Davik skole, 8. og 9. klasse
Klassene har trukket fram lokal historie, skildret endringer i kulturlandskapet i samme periode og besøkt et lokalt gardsmuseum der de så på og fikk demonstrert gamle redskaper for matproduksjon og matlaging. De laget også lokal mat på skolekjøkkenet ved hjelp av og inspirasjon fra en gammel dame som besøkte dem på skolen. Klassene har laget en fin rapport og samlet sett var dette det beste prosjektet fra Sogn og Fjordane.

Møre og Romsdal

Møre og Romsdal fylke har kåra Tingvoll barne- og ungdomsskole, Skjevik barne- og ungdomsskole og Godøy skule til dei tre beste Kortreist Mat-skulane i Møre og Romsdal.

Alle ungdomsskulane i fylket vart oppfordra til å sette temaet kortreist og lokal mat på dagsorden. 22 ungdomsskular med til saman 2 500 elevar i Møre og Romsdal har jobba med temaet Kortreist Mat. Skulane kan vise til eit stort mangfald av aktivitetar: Elevane har sylta og safta, samla gamle matoppskrifter og laga måltid med lokale råvarer. Somme har vore med på slakting og besøkt gardsbruk.

Sør-Trøndelag

Sæter skole
Sæter skole er en svært liten skole - en 1 - 10 skole. Alle elevene har derfor deltatt i prosjektet siden skolen ikke har noe eget ungdomskoletrinn.

Nord-Trøndelag

Egge barne- og ungdomskole
Deres bidrag består av tre gruppeoppgaver med utgangspunkt i oppgaveheftet og de aktiviteter som er gjennomført og en "rap."

Nordland

Båsmo Ungdomsskole
Båsmo Ungdomsskole i Rana kommune har på forbilledlig vis koblet lokale mattradisjoner, høsting fra naturen og fysisk aktivitet sammen i undervisningsopplegg høsten 2005. Det er gjennomført hele 15 tiltak ved skolen, herunder et eget mat- og kulturfag ved 9. klasse bestående av fagene norsk, naturfag, kroppsøving og heimkunnskap. Dette tror juryen har vært et veldig oppløftende og lærerikt fag for elevene. De tre niendeklassene har laget presentasjoner som viser de forskjellige tiltakene i tekst og bilder. Presentasjonene kan brukes til å stimulere andre skoler til å sette fokus på ”Kortreist mat”. Gjennom mediedekning har skolen fått fokus på kortreist mat og lokale produsenter. Dette er en helhetlig satsing som kan videreføres i stor grad uten de helt store summene. Avslutningsfesten med 230 store og små deltakere vitner om stort engasjement i lokalmiljøet. Juryen er meget imponert over elevenes arbeid og engasjement, og fylket mener Båsmoen Ungdomsskole har gjort en fantastisk jobb, som bør premieres i landssammenheng.

Troms

Gratangsbotn skole i Gratangen kommune
Elevene på ungdomstrinnet på Gratangsbotn skole leide kystlagets båter og dro ut på fisketur. Deretter tilberedte de fisken på ulike måter på Gratangen Kystlag sitt kjøkken- og grillanlegg i Foldvik. Pengene blei brukt til å transportere elevene til Foldvik som er startsted for båtene, samt leie av båter. Skolen håper at dette opplegget skal bli en del av en rullerende årsplan, slik at de neste skoleår kan få et tilsvarende opplegg med gårdsbruk og sau.

Skjervøy ungdomsskole i Skjervøy kommune
To 9.klasser på til sammen 50 elever har arbeidet tverrfaglig med temaet kortreist mat. Fagene som har vært involvert er heimkunnskap, norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og kunst og håndverk.

Hovedfokuset har vært på:

  • Matlaging - tradisjonsmat og nye retter
  • Kost og helse - mat under krigen og informasjon

Elevene har samlet informasjon hjemme og i lokalsamfunnet omkring disse temaene. Elevene prøvde seg på å skrive ræpp og oversette oppskrifter til engelsk. Det hele endte opp i et hefte med noen oppskrifter med kortreist mat, tradisjonsmat og ”moderne” mat.

Finnmark

Høgtun skole i Øksefjord i Loppa
Fylkesmannen har valgt ut den skolen som har vært mest aktive og kreative i forhold til temaet mat og kulturlandskap, og det prosjektet som i størst grad har bidratt til aktivisering og kunnskapsheving hos elevene innen disse temaene.