Landbruk: Reform i kommunene

Landbruk: Kommunene fikk gjennom en politisk reform i 2004 beslutningsmyndighet over økonomiske og juridiske virkemidler i landbruket, bl.a. SMIL-midlene, jordloven og konsesjonsloven. En ny rapport fra Bygdeforsk beskriver bakgrunnen for reformen og hvordan seks kommuner har tatt i mot den og deres arbeide i forhold til landbruk.
 

• Hele rapporten Kommunalisering Pluss fra Bygdeforsk (PDF – 398 Kb)

Variert landbruk
Rapporten gir et bilde av variasjon. Landbruket og dets plass er temmelig forskjellig i ulike kommuner, og dette påvirker hvordan kommunene "gjør bruk av" reformen. Reformen ser ut til å ha ført til større aktivitet i landbrukssektoren i mange kommuner, selv om ressurssituasjonen i en del kommuner ikke er den aller beste. En kan også se tendenser til mer differensiert tilrettelegging m.h.t. det å bo (bl.a. mer boligbygging utenom regulerte sentrumsfelt), men her må kommunene også forholde seg til lovverk som ligger utenfor reformen, bl.a. plan- og bygningsloven. Saksbehandlere og politikere kan ha noe ulikt syn i saker som gjelder disponering av landbruksarealer. Reformen gir bedre muligheter for å se landbruket i sammenheng med andre oppgaver og næringer i en kommune. Det er også en tendens til mer helhetlig virkemiddelbruk i.f.t. landbruket i kommunene (bl.a. gjennom utarbeidelse av strategiplaner og kommunedelplaner for landbruk).

Samspill
Men landbruket i en kommune har også nettverk som strekker seg ut av kommunen, slik at det er grenser for samordning. Når det gjelder å få til en god utnyttelse av reformen og ressursene i landbruket lokalt er samspill mellom de tre aktørkategoriene lokalpolitikere, næringsaktører og fagkompetanse i kommunen grunnleggende. Reformen har bidratt til å styrke dette samspillet, men tilgangen til fagkompetanse kan en del steder være en begrensende faktor for dette samspillet og føre til at det handlingsrommet som reformen gir, blir mindre utnyttet enn det som ellers kunne vært tilfelle.

Midtveisvurdering
Delrapporten er en midtveisvurdering av de funnene Bygdeforsk har kunnet trekke ut så langt. Alle vurderinger og konklusjoner står for instituttets egen regning. Følgeforskningen skal gå videre i 2006 og avsluttes 1.halvår 2007.