Bioenergi: Biodrivstoff i EU - landbrukets rolle

Bioenergi: På siste EU- toppmøte som ble holdt i Brussel var energispørsmål sentralt i debatten. Det er lagt fram en handlingsplan for biomasse og en strategi for biodrivstoff. Biodieselproduksjonen i EU økte til 3,2 mill. liter i 2005 - en økning på 65 % i løpet av ett år.

En fersk rapport fra European Environment Agency (EEA) viser at for transport - eksklusiv fly- og skipstrafikk, økte CO2-utslippene med 22 % i Europa i perioden mellom 1990 og 2003. For de fleste andre sektorer var det en reduksjon i klimagassutslipp i samme periode. Energi til transport utgjør nå omlag en tredjedel av det totale energiforbruket i vår verdensdel. Utslippene på grunn av økt transportvolum er kraftigere enn reduksjonene i utslippene som skyldes energieffektivisering og strengere utslippskrav. EEA hevder videre at forventet økning i trafikken i Europa vil bidra til 20 % økning i energiforbruket i transportsektoren de neste ti årene. Dette gjør det ikke mindre utfordrende å oppfylle EUs ambisjon om å redusere energibruken med 20 % innen 2020, melder vår landbruksråd i Brussel, Knut Øistad.

Utviklingen i transportvolum, energibruk og miljøeffekter av transport er en stor utfordring. Effektiv transport er en nødvendig forutsetning for den økonomiske veksten som mange EU-land sårt trenger. Dette er også en grunnleggende forutsetning for et konkurransedyktig landbruk og tilhørende foredlingsindustri. Landbruket kan også bli berørt av en annen side av dette - som leverandør av biodrivstoff.

Bioetanol, biodiesel og biogass
Biodrivstoff forekommer i hovedsak i tre former: Bioetanol, biodiesel og biogass. Bioetanol er den dominerende formen for biodrivstoff på verdensbasis - og økende. Produksjonen av maisbasert bioetanol øker med omlag 30 % i året i USA. Oljekrisen i 1973 satte fart på bioetanolproduksjon i Brasil. Her baseres produksjonen av bioetanol på sukkerrør. Bioetanolproduksjonen i Brasil fikk et tilbakeslag rundt 1990, men har tatt seg kraftig opp. Samtidig er det utviklet såkalte "flexifuels" biler som går på bioetanol, bensin eller en blanding av disse. I Brasil økte salget av slike biler med 76 % fra januar 2003 til januar 2006 og salget utgjør nå halvparten av nybilsalget i landet. I november i fjor passerte salget 1 million slike biler. Produksjonen av bioetanol i Brasil er lønnsom uten offentlig støtte. Etterspørselen etter bioetanol i Brasil er en av de viktigste enkeltårsakene til en fortsatt høy sukkerpris på verdensmarkedet. Futures i råsukker ble omsatt for 19.73 cent/pund i januar 2006, det høyeste nivå siden 1981 (Financial Times, 20.03.06).

Bioetanol er også sett på med stor forventning i EU. Sukkerreformen som nylig er vedtatt innebærer en reduksjon i referanseprisen på sukker i EU med 36 %. Fortsatt vil sukkerprisen være omlag dobbelt så høy som verdensmarkedsprisen, men prisreduksjonen og andre forhold i sukkerreformen har allerede medført reduksjoner i produksjonskapasiteten. Irland har nå besluttet å legge ned all sukkerproduksjon i landet. Andre land vil få reduksjoner i raffinerikapasitet og reduksjon av arealet for produksjon av sukkerroer. Produksjon av sukkerroer til energiformål (eller annen industriell bruk) regnes ikke innenfor kvotene som tildeles medlemslandene. Det er derfor knyttet forventninger til økt etterspørsel etter sukker som basis for bioetanol. Dette er sett på som en mulighet til tilpasninger som vil redusere konsekvensene av den vedtatte sukkerreformen. Sukker er imidlertid en relativt kostbar produksjon i EU. Det er derfor mer sannsynlig at korn blir hovedråstoffet i bioetanolproduksjonen fra jordbruket her. I 2004 gikk det med 1,2 mill. tonn korn og 1 mill. tonn sukkerbeter til bioetanolproduksjon i EU.

Biodiesel har vært det mest vanlige biodrivstoff i Europa. I 2004 ble det produsert 1,9 millioner liter biodiesel i EU. Tilsvarende tall for bioetanol samme år var 0,5 millioner liter. Biodieselproduksjonen i EU økte til 3,2 mill. liter i 2005 - en økning på 65 % i løpet av ett år. Biodiesel produseres i hovedsak på basis av raps og produksjonen forbruker mer enn 20 % av EU-landenes produksjon av oljefrø. Også biodiesel har økende utbredelse i andre deler av verden.

Med gjeldende teknologi er biodieselproduksjonen i EU lønnsom ved en oljepris på om lag 60 EUR/fat. Bioetanol produsert i EU er først konkurransedyktig ved en oljepris på 90 EUR/fat.

Biodrivstoff - relevant regelverk i EU
Biodrivstoffdirektivetfra 2003 (Biofuels Directive 2003/30/EC) setter indikative mål om en markedsandel på 2 % biodrivstoff i EU i 2005. Det skal øke til en andel på 5,75 % i 2010. Indikative mål ble valgt for å gi mulighet til avvik dersom spesielle forhold i medlemslandene ga grunnlag for det. De nasjonale indikative målene varierer imidlertid sterkt mellom medlemslandene.

I Kommisjonens forslag til strategi for biodrivstoff varsles det en gjennomgang av biodrivstoffdirektivet. Et sannsynlig utfall av en slik gjennomgang vil være at det innføres obligatoriske mål for andel biodrivstoff i framtiden. Uttalelser fra Kommisjonen tyder på at et slikt forslag vil komme.

Direktivet for energibeskatning (Energy Taxation Directive 2003/96/EC) gjør det mulig for medlemslandene å gi skattelette til fordel for biodrivstoff. Virkemidlene hjemlet i dette direktivet skal imidlertid godkjennes av Kommisjonen før tiltak gjennomføres. Hensikten med denne vurderingen er å sikre at konkurranseregelverket ikke brytes.

Direktivet for drivstoffkvalitet (Fuel Quality Directive 98/70/EC) definerer spesifikasjonene for bensin og diesel. Direktivet inneholder kvantitative begrensninger for innblanding av bioetanol i bensin. Kommisjonen har varslet en gjennomgang av dette direktivet med sikte på å fjerne disse begrensningene.

Europakommisjonens forslag til strategi for biodrivstoff
I en meddelelse fra mars i år legger Europakommisjonen fram et forslag til strategi for biodrivstoff. Forslaget trekker opp syv strategiske hovedretninger:

• Stimulere etterspørselen etter biodrivstoff
• Nyttiggjøre miljøfordelene
• Utvikle produksjon og distribusjon av biodrivstoff
• Øke tilbudet av råstoff fra landbruket
• Legge til rette for å utnytte mulighetene for handel
• Støtte utviklingsland
• Støtte forskning og utvikling

En rekke forslag til tiltak er skissert i tilknytning til disse syv strategiske hovedpunktene. På etterspørselssiden varsler strategien gjennomgang av regelverket som nevnt over. Videre ønsker Kommisjonen å vurdere de ulike biodrivstoff i forhold til miljøgevinster. I den sammenheng foreslås det at det arbeides fram et rammeverk for å støtte opp under alternativene med høyest miljøgevinst. Strategien antyder bl.a. prisdifferensiering og miljømerking som aktuelle virkemidler.

For å nyttiggjøre miljøfordelene kan det være aktuelt å etablere overvåkingssystem for utslipp av drivhusgasser for ulike typer drivstoff. Miljøkravene vil også pålegges produsentene av biomasse.

Reformen av landbrukspolitikken i EU kan i seg selv bidra til å øke produksjonen av biodrivstoff. Vekster som tidligere bare kunne motta direkte støtte til energiproduksjon dersom de ble dyrket på arealer som var tatt ut av kornproduksjon, kan nå dyrkes på alt areal uten at støtten reduseres (Single Payment Scheme). Regelverket for bygdeutvikling som ble vedtatt høsten 2005 hjemler også virkemidler som kan støtte opp under produksjon av råstoff til biodrivstoff.

Ved reformen av landbrukspolitikken i EU i 2003 ble det introdusert en støtte til energivekster. Støtten er for tiden på 45 EUR./ha. Budsjettet for denne ordningen tillater støtte til dyrking av energivekster på inntil 1,5 mill ha i 2006. Denne ordningen er under vurdering, og Kommisjonen vil legge fram en rapport om dette mot slutten av året. Endringer i ordningen vil nødvendigvis være avhengig av eventuelle endringer i målsettingene for produksjon av biodrivstoff i EU.

Importen bekymrer
En vesentlig del av råstoffet for biodrivstoff må importeres for å dekke etterspørselen i EU i tiden som kommer. Enkelte medlemsland er bekymret for at importen skal anta slikt omfang at det går på bekostning av EUs muligheter til egenproduksjon og utvikling av sektoren. Brasil, som er den virkelig store aktøren på området, kan eksportere biodrivstoff og råstoff til produksjonen som er meget konkurransedyktig i forhold til EUs egenproduksjon. Den franske landbruksministeren foreslo nylig at det bør etableres egne tollkoder for biodrivstoff. Bakgrunnen var at dette kan åpne for en egen tollsats som begrenser importkonkurransen. Forslaget til strategi fra Kommisjonen tar opp dette temaet, men begrenser seg til å si at det er et spørsmål som skal utredes. For øvrig er gjennomgangstonen i strategien at det bør etableres et ”balansert regime” for handel med biodrivstoff.

Forskning og utvikling vil ha en sentral plass i gjennomføringen av strategien for biodrivstoff. Bransjen selv har tatt initiativet til en teknologiplattform for biodrivstoff. Dette er å betrakte som et innspill til forskningsprioriteringene framover, ikke minst i gjennomføringen av syvende rammeprogram for forskning.

Kommisjonens strategi for biodrivstoff er til behandling i rådet for landbruk og energirådet.

Mulige konsekvenser for EU-landbruket
Anvendelsen av biodrivstoff i EU ligger i dag godt under de indikative målene. Nasjonale målsettinger ligger også gjennomgående lavere enn målene på 2 % i 2005 og 5,75 % i 2010 som er fastsatt i biodrivstoffdirektivet. Målsettingen varierer mye mellom ulike medlemsland. Noen land har ambisjoner utover fellesskapets indikative mål. Frankrike har revidert sine mål nylig og presenterer klart høyere ambisjoner på området i tiden som kommer. En rekke land i EU er imidlertid tilbakeholdne med å signalisere vesentlig økte ambisjoner.

Det er imidlertid en utvikling på gang som kan vise seg å være viktig for markedene for ulike landbruksprodukter og for landbrukets rolle som energileverandør. Denne utviklingen er knyttet til politisk oppmerksomhet og politiske målsettinger for økt bruk av biodrivstoff. Minst like viktig er imidlertid næringslivets satsing på biodrivstoff og investeringsplaner framover. Varslede investeringer i produksjonskapasitet for biodiesel ligger nå høyere enn forventet etterspørsel for denne type biodrivstoff. Det er også betydelige investeringer på gang for produksjon av bioetanol. For begge produksjoner vil nok en del av planene neppe bli realisert, men produksjonskapasiteten vil fortsette å øke.

En forventet effekt av denne utviklingen vil være at kornoverskuddet i EU reduseres. For både korn og oljevekster er det ventet prisøkninger i EU og på verdensmarkedet som et resultat av utviklingen i produksjon av biodrivstoff. Kommisjonen har anslått prisøkningen for korn (under gitte forutsetninger) til å bli fra 6-11 % fram til 2010. For oljevekster er anslaget en prisøkning på 5-15 % i samme periode.

Pilotprosjekt på råstoff
Næringsmiddelindustrien - EUs desidert største industrisegment - er i økende grad bekymret for konkurransen om innsatsfaktorene i tiden som kommer. Sammenslutningen av næringsmiddelindustrien i EU (CIAA) mener utviklingen i markedene bør nøye overvåkes i tiden som kommer. De peker på at prisen for oljevekster allerede i dag er mer enn 40 % høyere enn gjennomsnittet for årene 1996 og 2000. Næringsmiddelindustrien mener EU må legge vekt på å diversifisere utviklingen av biodrivstoff for å redusere negative konsekvenser for industrien. I praksis betyr det økt produksjon av bioetanol på bekostning av biodiesel. CIAA mener også at direktivet for drivstoffkvalitet må endres slik at det tillates andre råstoffer for produksjon av biodrivstoff.

En annen effekt av satsingen på biodrivstoff kan bli at EUs politikk for brakklegging av arealer blir revurdert. Det er ingen slike planer som er kjent for øyeblikket, men politikken med brakklegging av arealer for å redusere kornproduksjonen blir i stadig økende grad utfordret i en situasjon med mulig økt konkurranse om korn til ulike produkter. Overgangen til enkeltbruksstøtte i EUs landbrukspolitikk aktualiserer også en ny gjennomgang av problemstillingene knyttet til brakklegging. Spørsmålet ble senest tatt opp i et møte i landbrukskomiteen i Europaparlamentet i en dialog med Kommissær Mariann Fischer Boel i slutten av april.

Biodrivstoffproduksjonen basert på sukker, korn og oljevekster er første generasjon biodrivstoff. Flere energieksperter i Brussel og andre steder mener at en ny generasjon råstoff er nødvendig for å sikre tilstrekkelig volum og stabil kvalitet. Andre generasjons biodrivstoff vil baseres på fiber. Det er fortsatt langt igjen før en slik produksjon er lønnsom, men allerede i dag er pilotprosjekter på gang for å produsere drivstoff basert på ligno-cellulose. Det kan ventes økt forskningsinnsats for mer effektiv og lønnsom produksjon av andre generasjons biodrivstoff i årene som kommer, melder vår landbruksråd i Brussel, Knut Øistad.

23.05.06

• Gratis nyhetstjeneste fra LMD