EU: Forenkling av landbrukspolitikken

EU: Europakommisjonen har arrangert en større konferanse om forenkling i landbrukspolitikken. Hensikten er å fjerne unødvendig byråkrati og å øke konkurranseevnen i EU, melder vår landbruksråd i Brüssel, Knut Øistad.

Det var inviterte deltakere fra hele Europa i salen og konferansen og hovedtalerne første dag var Kommissær for landbruk og bygdeutvikling, Mariann Fischer Boel og Kommissær for industri, Günter Verheugen. Forenklingsarbeidet er en del av den overordnede strategien for Kommisjonen for å forenkle EUs regelverk og for å øke konkurranseevnen i EU (Lisboa-strategien). Allerede i oktober i fjor kom Kommisjonen med en melding om forenkling av landbrukspolitikken der hovedelementene i arbeidet, og konferansen som nå er gjennomført, ble varslet.

Velvilje og skepsis
Både ved åpningen og avslutningen av konferansen uttalte Fischer Boel at arbeidet med forenkling av landbrukspolitikken ikke er en fordekt prosess for en ny reform. Hun skiller imidlertid mellom teknisk forenkling og politisk forenkling. For den første kategorien arbeides det med en handlingsplan. Denne foreligger som et utkast og redegjør for 20 tiltak som nærmest umiddelbart kan gjennomføres for å forenkle regelverket for landbrukspolitikken i EU.

Videre arbeider Kommisjonen med en gjennomgang av markedsordningene med sikte på å etablere en felles markedsordning til erstatning for de mer enn 20 ordningene som eksisterer i dag. Utkastet til handlingsplan møter stort sett velvilje. Arbeidet med å erstatte dagens markedsordninger med en felles markedsordning møter derimot større skepsis. Skeptikerne er først og fremst usikre på om dette kan gjøres uten endringer i den underliggende politikken. Forslaget til én felles markedsordning kan ventes lagt fram i løpet av 2006.

Frikobling
Kommisjonen vil legge fram en rekke forslag til politiske forenklinger av landbrukspolitikken i forbindelse med evalueringen (helsesjekken) av gjeldende CAP-reform som skal finne sted i 2008. På konferansen i Brussel denne uken kom det fram at Fischer Boel vil arbeide for at andelen produksjonsuavhengig støtte fortsatt skal øke - målet er 100 % frikobling. Enkelte områder i Europa vil ha problemer med å tilpasse seg full frikobling. Landbrukssektoren i mer marginale områder ser på dette som en trussel mot fortsatt virksomhet. I 2010 skal kriteriene for støtte til marginale landbruksområder (Least Favouered Areas, LFA) igjen vurderes. Det er ventet at dette vil bli sett i sammenheng med arbeidet for full frikobling av landbruksstøtten i EU og det er grunn til å anta at en vil søke å kompensere for særlige ulemper ved full frikobling av støtten i marginale landbruksområder gjennom økt LFA-støtte.

Brakklegging og grenser for støtte
Ordningen med brakklegging av jordbruksarealer i EU står for fall. Ordningen har mistet noe av sin hensikt i og med innføringen av enkeltbruksstøtte og begrunnelsen for å beholde ordningen blir enda svakere dersom EU går mot full frikobling av landbruksstøtten. Forsvinner ordningen med obligatorisk brakklegging vil også behovet for intervensjonsordningen for korn forsvinne i følge Fischer Boel.

I arbeidet med den politiske forenklingen av landbrukspolitikken vil Kommisjonen også se på øvre og nedre grense for enkeltbruksstøtten. De stadige medieomtaler av gigantutbetalinger til store eiendommer er en belastning for landbrukspolitikken i EU. Mest sannsynlig vil det bli foreslått en maksimal utbetaling til en enkelt eier. Mottrekket fra eiere i de største eiendomsgruppen vil ventelig være at de forsøker å splitte eiendommen i enheter som kommer under maksimumsbeløpet.

Landbrukets allierte
Representanter for landbruket og deres organisasjoner er særlig opptatt av å redusere byråkratiseringen i forbindelse med tilleggsvilkår for støtte (cross compliance) som ble innført ved CAP-reformen i 2003. Ordningen er en stor utfordring for nasjonale myndigheter og utøvere i næringen ved gjennomføringen av enkeltbruksstøtten. Enkelte deltakere på konferansen mente at ett mål med forenklingen av landbrukspolitikken må være at ”gardbrukeren møter sin ektefelle oftere enn en kontrollør”. Forbrukerorganisasjoner og andre utenfor landbrukssektoren er like tydelige på at tilleggsvilkårene for støtte er helt avgjørende for at landbruket skal ha det nødvendig antall allierte i tiden framover.

Vurderer kvoter
På konferansen om forenkling av landbrukspolitikken ble ikke melkesektoren nevnt spesielt. Tidligere har imidlertid representanter for kabinettet til Fischer Boel sagt at systemet med produksjonskvoter bør vurderes i forbindelse med gjennomgangen av CAP-reformen. Systemet med produksjonskvoter for melk ble videreført til 2014/15 i vedtaket om CAP-reformen i 2003. Mye tyder på at Kommisjonen vil foreslå endringer før den tid.

Ny reform?
På tross av gjentatte forsikringer fra Kommissæren for landbruk og bygdeutvikling, Mariann Fischer Boel, om at arbeidet med forenklinger i landbrukspolitikken i EU ikke er en fordekt forberedelse til neste reform, så er debatten som nå er i gang i Brussel imidlertid nettopp det - en forberedelse til neste reform av landbrukspolitikken i EU. Det har ikke minst sammenheng med at langtidsbudsjettet for EU også skal vurderes i 2008 og 2009. Denne vurderingen vil ha et særlig blikk på hovedpostene på EUs budsjett - landbruks - og regionalpolitikken som samlet utgjør om lag 70 % av fellesskapets budsjett.

Det er landbruksråd i Brussel, Knut Øistad, som har skrevet denne rapporten.

• Presentasjoner og konklusjonene fra konferansen om forenklinger i EUs landbrukspolitikk