Historisk arkiv

EU: Halvårsrapport for landbrukspolitikken

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

EU: Landbruksråd i Brussel, Knut Øistad, har laget en halvårsrapport for utvalgte områder av EUs landbruks-politikk der landbruksreformen og bygdeutviklingen er blant de viktigste momentene.

EU: Halvårsrapport for landbrukspolitikken

EU: Landbruksråd i Brussel, Knut Øistad, har laget en halvårsrapport for utvalgte områder av EUs landbrukspolitikk der landbruksreformen og bygdeutviklingen er blant de viktigste momentene.

  • Landbrukets andel av EUs felles budsjett var en sentral del av forhandlingene om EUs langtidsbudsjett for perioden 2007 - 2013 som ble formelt vedtatt våren 2006. Fordelingen av midler over fellesskapets budsjett skal vurderes på nytt i 2008.
  • Alle land som omfattes av reformen i EUs landbrukspolitikk som ble vedtatt i 2003 har startet gjennomføringen av reformen i løpet av 2005 og 2006. Nye medlemsland vil komme inn under reformen fra 2009. Reformen gir medlemslandene frihet til nasjonale tilpasninger i gjennomføringen.
  • EU vedtok i 2005 et nytt regelverk for bygdeutvikling. Det er utarbeidet en strategi for bygdeutvikling og medlemslandene er nå i ferd med å ferdigstille nasjonale planer slik at ordningene kan etableres fra 2007.
  • Energispørsmål har en sentral plass på EUs dagsorden. Landbrukets rolle i energiforsyningen er en del av denne debatten. Kommisjonen har i løpet av 2005 og 2006 presentert flere dokumenter som drøfter disse temaene.
  • WTO-forhandlingene var også i EU den store saken våren 2006. EU har vært under betydelig press for å justere sitt tilbud fra oktober 2005 for markedsadgang for landbruksprodukter. Det har vært en kontinuerlig diskusjoner om forhandlingsstrategien i og mellom medlemsland. I hovedsak har imidlertid Kommisjonen hatt støtte for sin strategi i WTO-forhandlingene.
  • Landbruksministrene har bedt Europakommisjonen om å utarbeide spesifikke retningslinjer for virkemidler for GMO sameksistens på en måte som sikrer at produsenter kan foreta reelle valg mellom GMO og ikke-GMO i produksjonen
  • Medlemslandene presenterer nå nasjonale planer for gjennomføringen av bygdeutvkling. Fellesskapets budsjett for denne delen av landbrukspolitikken i EU ble kraftig redusert i forhold til forslaget fra Europakommisjonen.
  • Kommisjonen har som siktemål å erstatte regelverket for en rekke markedsordninger med ett felles regelverk.
  • Kommisjonen har lagt fram et forslag til handlingsplan for skogsektoren.
  • Kommisjonen gjennomgår regelverket for statstøtte til landbruket. Forenkling er også stikkordet for dette arbeidet.
  • Det arbeides med reformer i vin-, frukt- og grøntsektoren.

Status for utvalgte deler av EUs landbrukspolitikk:

Finansiering av CAP og EUs langtidsbudsjett.
Statslederne i EU ble under toppmøtet i desember i fjor enige om et langtidsbudsjett for perioden 2007 til 2013. Budsjettforliket innebærer at nivået på støtten til landbrukspolitikkens søyle 1 (markedsordninger og direkte støtte) forblir slik medlemslandene ble enige om under toppmøtet i 2002, med tilpasning for utvidelseskostnadene (landbruksdelen) for Romania og Bulgaria. Dette innebærer i realiteten 6-7 pst. reduksjon i nivået på bevilgningen til markedsordninger og direkte støtte.

I UKs siste kompromissforslag til langtidsbudsjett på landbruksområdet ble det innarbeidet en økning på EUR 2,5 milliarder til bygdeutvikling (søyle 2 i EUs landbrukspolitikk) i forhold til tidligere utkast. Beløpet er likevel EUR. 4,95 milliarder lavere enn kompromissforslaget fra Luxembourg i juni 2005, og EUR. 22,4 milliarder lavere enn Kommisjonens forslag. Den relativt sterke reduksjonen i bevilgningen til dette området må få konsekvenser for innhold og gjennomføring av denne delen av EUs framtidige landbrukspolitikk.

Landbruksreformen som ble vedtatt i 2003, og som gjennomføres fra 2005, innebærer en overføring av midler fra markedsordninger og direkte støtte til bygdeutvikling. Overføringen, som er obligatorisk, øker fra 3% i 2005 til 5% i 2007. I busjettkompromisset er det i tillegg lagt opp til at medlemslandene kan benytte en frivillig overføring på inntil 20 % av medlemslandets tildeling til markedsordninger og direkte støtte. Storbritannia foreslo dette, og er det eneste medlemslandet som praktiserer ordningen. Europakommisjonen og en rekke medlemsland er sterkt skeptiske til ordningen med frivillig overføring av midler mellom de to pilarene i den felles landbrukspolitikken. Bekymringen er knyttet til konkurransevridninger som kan oppstå mellom medlemsland, og frykten for at dette er første steg i en nasjonalisering av landbrukspolitikken i EU.

Fellesskapets budsjett
Sentralt i forhandlingene om EUs langtidsbudsjett har vært spørsmålet om ytterligere reformer i landbrukspolitikken med sikte på å redusere landbrukets andel av fellesskapets budsjett. Kort tid før toppmøtet i juni 2005 koblet statsminister Tony Blair diskusjoner om reduksjoner i britenes "rabatt" til krav om nye reformer i landbrukspolitikken. Frankrike er det medlemslandet som sterkest har motsatt seg nye reformer i landbrukspolitikken før 2013. Enigheten på toppmøtet i desember 2005 innebærer at det skal gjennomføres en vurdering av alle større utgiftsposter i budsjettet i 2008/2009. Det er imidlertid ingen tidsangivelse for gjennomføring av eventuelle endringer.

Det bør her påpekes at landbruket er det eneste politikkområdet som i all hovedsak har sin finansiering fra Brussel. Bevilgningen til landbruket settes i de mange sammenhenger opp mot bevilgninger til f.eks. forskning. Mindre enn 5% av medlemslandenes forskningsmidler er imidlertid felles. Hovedtyngden av forskningsfinansieringen er nasjonal. Man sammenligner derfor tilnærmet 100% av landbruksbevilgningen med ca 5% av forskningsbevilgningen i EUs medlemsland.

Vedtaket om langtidsbudsjettet for perioden 2007 til 2013 har en paragraf som varsler en gjennomgang av budsjettet i 2008 - 2009. I 2008 skal også den siste reformen av landbrukspolitikken vurderes. Kommissær for landbruk og bygdeutvikling, Mariann Fischer Boel kaller denne vurderingen en ”helsesjekk”. Midtveisevaluering ville være den riktige betegnelsen, men forrige midtveisevaluering endte med den mest omfattende reformen av EUs landbrukspolitikk som noen gang er gjennomført. Kommisjonen ønsker ikke å gi inntrykk av at tilsvarende endringer vil komme etter vurderingen i 2008.

CAP-reformen innført .
Sommeren 2003 vedtok landbruksministrene i EU omfattende reformer i den felles landbrukspolitikken. Reformen inneholder en rekke elementer, men den viktigste endringen er overgangen til ulike grader av produksjonsuavhengig støtte – enkeltbruksstøtte (Single Farm Payment). Gjennomføringen av reformen startet i 2005 for de fleste av medlemslandene. Fem medlemsland, Hellas, Frankrike, Finland, Nederland og Spania innfører imidlertid reformen fra 2006.

Medlemslandene har betydelig grad av frihet til å velge modell for den nasjonale gjennomføringen av landbruksreformen i EU. Den ene ytterlighet er en historisk modell der støtten til det enkelte bruk blir beregnet på grunnlag av støtten mottatt pr bruk i årene 2000 til 2002.

Den andre ytterlighet er at brukene får lik støtte pr arealenhet i en region (basert på den støtten regionen samlet har mottatt fordelt likt pr arealenhet som kvalifiserer for støtte i regionen). Regionen kan være et land eller det kan være flere regioner innen ett land. Regionmodellen innebærer en omfordeling av støtte mellom gardsbruk. Den historiske modellen, på den annen side, baserer seg på et støttenivå pr bruk som bygger på den støtten de har hatt i en bestemt referanseperiode (2000-2002). Landene kan dessuten velge kombinasjoner av disse to ytterpunktene (Hybridmodell). Dette kan gjøres som en overgang fra støtte basert på historisk modell til en flat sats for en region (dynamisk hybrid) eller som en kombinasjon av historisk og regional modell som er ment å vedvare (statisk hybrid).

Ulike valg av modeller
Oversikten over medlemslandenes valg av modell for gjennomføring av landbruksreformen viser nå at alle land velger ulike kombinasjoner av modellene for gjennomføringen. Gjennomføringen av landbruksreformen blir derfor et mangfold av ulike løsninger. Belgia, Frankrike, Hellas, Italia, Nederland, Spania, Skottland og Wales velger en historisk modell. Danmark, Nord-Irland, Sverige og Luxembourg velger en statisk hybridmodell og Finland, England og Tyskland legger opp til en gradvis overgang til en regional modell (dynamisk hybrid).

De nye medlemslandene gjennomfører ikke reformen fullt ut før i 2009, men disse landene kan velge en forenklet arealstøtte fram til den tid. Unntaket her er Slovenia og Malta som starter sin gjennomføring av reformen i 2007. De nye medlemslandene må velge en regional modell for gjennomføringen av landbruksreformen.

Finlands valg
Finland vil fortsatt beholde koblingen for 75% av handyrpremien for storfe, for 50% av saueproduksjonen og for 60% av støtten til produksjon av potetstivelse. Finland legger opp til en gradvis overgang til regional støtte (dynamisk hybrid) og har valgt å dele landet inn i 3 regioner med referanse til ulikt avlingsnivå. Tre regionale nivå på støtten er etablert. Finland har besluttet å innarbeide melkesektoren i reformen fra 2006. Finland setter til side en 10% reserve for etablering av et fond for produksjon av høykvalitets storfekjøtt.

Sveriges valg
Sverige har valgt å dele landet i 5 regioner basert på eksisterende referanseområder for produksjonsnivå. Sverige beholder 75% av handyrpremien for storfe koblet fram til 2009. Halvparten av støtten til ammekyr, halvparten av støtten til ekstensiv produksjon av storfekjøtt og 40% støtten til slakt av storfekjøtt vil bli fordelt på basis av historisk tildeling. All annen støtte vil være regionalstøtte. Mjølkesektoren vil inkluderes i reformen fra 2007. Sverige vil fordele 67,5% av melkestøtten på historisk grunnlag. Resten vil inngå i den regionale arealstøtten.

Danmarks valg
Danmark velger hele landet som én region og velger en hybridmodell som for visse deler er statisk og for andre deler er en gradvis overgang til regional støtte (dynamisk). Danmark beholder 75% av handyrpremien til kvalitetsproduksjon av storfekjøtt koblet. Halvparten av støtten i saueproduksjon vil også forbli koblet til produksjonen. Danmark inkluderte melkesektoren i reformen fra 2005. Produsenter som hadde melkekvote ved utgangen av mars 2005 beholder 73% av støtten knyttet til bruket. Resten fordeles som regionalstøtte.

Frikobler støtten
Data fra Europakommisjonen viser at ca 90 % av støtten i EUs landbruk nå er frikoblet produksjon. Det er en høyere andel enn Kommisjonen ventet og viser at medlemslandene går vesentlig lenger i å frikoble støtten enn det de er forpliktet til i følge regelverket. Ved en ”minimumstilpasning” som reformen åpner for ville frikoblingen være ca 50%. Av de opprinnelige 15 medlemslandene er det Østerrike, Belgia, Spania, Nederland, Portugal og Spania som har behold høyest andel koblet støtte (14,7% - 26,4% andel koblet støtte). Irland, Luxembourg og UK har gjennomført full frikobling av all støtte. Øvrige medlemsland (EU 15) har mindre enn 6% koblet støtte.

Kommisjonen vil høyst sannsynlig benytte denne entusiasmen for produksjonsuavhengig støtte til ytterligere frikobling etter gjennomgangen av reformen i 2008.

Reformen i sukkersektoren
Landbruksministrene i EU ble høsten 2005 enige om en reform av markedsordningen for sukker i EU. Resultatet innebærer en reduksjon på 36% i intervensjonsprisen over fire år.

Kompensasjonen til sukkerprodusentene vil bli inkludert i enkeltbrukstøtten (Singel Payment Scheme) og vil i gjennomsnitt utgjøre 64,2% av prisreduksjonen. Kommisjonens opprinnelig forslag var 60%.

Et frivillig omstruktureringsprogram for industrien etableres. Programmet skal stimulere til nedleggelse og bidra til å dempe de sosiale og miljømessige konsekvensene av reformen.

Produksjon av sukkerroer til energiformål vil kvalifisere for støtte til energiproduksjon (45 EUR. /hektar). Produksjon av sukker til energiformål (og andre industrielle produkter som ikke er mat) regnes ikke inn i kvotene.

I flere ACP-land som har hatt fordel av tollfri adgang til markedet i EU med garanterte priser, er sukkereksport til EU en betydelig bidragsyter til nasjonaløkonomien. Disse landene vil derfor stå overfor store og vanskelige omstillinger etter reformen. Vedtaket i rådet innebærer også kompenserende tiltak til disse landene (over EUs utviklingsbudsjett). Nivået på disse tiltakene er vurdert av mange som utilstrekkelig i forhold til de utfordringene disse landene møter ved gjennomføringen av reformen av markedsordningen for sukker i EU.

Aktuelle saker i EUs landbrukspolitikk.
Østerrike og Finland har sammen publisert et felles arbeidsprogram for formannskapet i EU i 2006. De to landene har formannskapet i EU i henholdsvis første og andre halvår av 2006 og ønsker å gi et signal om stabilitet i politikken til landbruksnæringen i medlemslandene. Arbeidsprogrammet nevner derfor konsolidering av den nylig reformerte landbrukspolitikken (CAP) som en prioritert oppgave for formannskapet.

Formannskapet mener at CAP-reformen øker landbrukets bidrag til nye arbeidsplasser og økonomisk vekst gjennom en mer markedsorientert landbrukspolitikk.

GMO sameksistens
Østerrike flagget GMO sameksistens som et høyt prioritert tema under sitt formannskap i vår. Østerrike ønsket å drive fram resultater som kan bidra til et felles europeisk regelverk på området. Etter formannskapsperioden kan man imidlertid konstatere at det fortsatt er langt igjen før dette kan være en realitet. Rådet har imidlertid vedtatt egne konklusjoner om sameksistens GMO - ikke GMO. Rådet ber her Kommisjonen om å utarbeide (produksjons-) spesifikke retningslinjer for virkemidler på området i tillegg til de anbefalingene (best practices) som tidligere er gitt.

Rådet har videre bedt Kommisjonen legger fram forslag til grenseverdier i produksjonen som sikrer at grenseverdien på 0,9% i mat og fôr kan respekteres.

Basis for rådskonklusjonene fra juni 2006 er at virkemidlene for sameksistens skal sikre at valget mellom GMO eller ikke-GMO skal ligge hos den enkelte produsent eller sammenslutning av produsenter - en stadig større utfordring også i Europa.

Rådskonklusjonene peker også på forskning for økt kunnskap om sameksistens. Videre ber Rådet om en undersøkelse av ordninger for erstatning, kompensasjon og forsikring i de ulike medlemsland.

Bygdeutvikling
Kommisjonen la fram et forslag til forordning for bygdeutvikling sommeren 2004. Nytt regelverk ble vedtatt av landbruksministrene høsten 2005.

Kommisjonen forutsatte at bevilgningene til bygdeutvikling skulle øke til omlag 14 milliarder EUR i 2013 (realverdi). Beløpet til bygdeutvikling ble imidlertid kraftig redusert igjennom den politiske enigheten om EUs langtidsbudsjett under møtet i Europarådet i desember 2005.

Nytt regelverk for bygdeutvikling har 3 hovedmål knyttet til: i) Konkurranseevne i jord- og skogbruk, ii) Miljø og arealforvaltning og iii) mangfold og bedre livskvalitet i distriktene. Finansieringen av bygdeutvikling skal samles i ett fond.

Sluttresultatet ble at minst 10% av bevilgningen til bygdeutvikling skal brukes på området i) konkurranseevne i jord- og skogbruk, minimum 25% på området ii) miljø og arealforvaltning og minst 10% på hovedområdet iii) mangfold og bedre livskvalitet i distriktene. LEADER, som er betegnelsen på lokalt initierte tiltak, skal tildeles minimum 5% av midlene til bygdeutvikling. Det blir ingen endringer i regelverket for støtte til vanskeligstilte områder (Less Favoured Areas, LFA) før tidligst i 2010.

Enigheten om nytt regelverk for bygdeutvikling innebærer at landene nå kan forberede sine nasjonale strategier på området. Disse vil bli lagt fram for Kommisjonen i løpet av 2006 slik at programmene kan gjennomføres fra 2007.

Forenklinger i administrasjonen
Kommisjonen har lagt fram en melding om forenklinger i administrasjonen av fellesskapets landbrukspolitikk. Hovedpunktet i meldingen er forslaget om ett regelverk for en rekke markedsordninger i den felles landbrukspolitikken. Kommisjonen foreslår at første fase innebærer å etablere et felles regelverk for ordninger som allerede er innarbeidet i CAP-reformen (Single Payment Scheme). Kommisjonen vil også på landbruksområdet gjennomgå regelverket med sikte på å fjerne unødvendige og utdaterte reguleringer. Videre legger meldingen opp til at det i løpet av 2006 skal utarbeides en handlingsplan for forenklinger i landbrukspolitikken. Kommisjonen planlegger en større konferanse om temaet i oktober 2006.

Landbruket som energileverandør
Europakommisjonen har vedtatt en handlingsplan for energi fra biomasse og biodrivstoff. Målsettingen er å øke andelen av energileveransene fra skogbruk, jordbruk og avfallsektoren. Kommisjonen har i tillegg lagt fram en strategi for biodrivstoff.

Det er betydelig oppmerksomhet knyttet til økt bruk av nye fornybare energikilder i EU. Økte oljepriser, forsyningssikkerhet, behovet for å redusere klimautslipp og omfattende reformer i landbruket er noen faktorer som bidrar til økte ambisjoner om å øke andelen energi fra biomasse i EU.

Handlingsplanen omtaler mer enn 20 tiltak for å øke andelen energi fra biomasse i årene som kommer. Tiltakene omfatter bl.a. en vurdering av standarder for drivstoff, forskning og ulike informasjonstiltak rettet mot landbruket for å styrke leveransene av biomasse til energiformål. Kommisjonen melder også at de vil komme med en vurdering i 2006 om mulige endringer i biodrivstoffdirektivet. Markedsandelen for biodrivstoff i EU er for tiden 0,8%. Det er langt igjen til målsettingen om 5,75% andel biodrivstoff i 2010.

Kommisjonen anslår at tiltakene som er beskrevet i handlingsplanen kan bidra til økt bruk av biomasse til energiformål tilsvarende 150 millioner tonn oljeekvivalenter (Mtoe). Dagens nivå er omlag 70 Mtoe. Tiltakene vil videre redusere utslipp av klimagasser tilsvarende 209 millioner tonn CO 2-ekvivalenter og redusere importandelen for energi til EU fra 48% til 42%. Kommisjonen anslår sysselsettingseffekten av tiltakene til å være i størrelsesorden 250-300000 årsverk.

WTO
USA og Brasil var fremste talsmenn for at EU skulle gi konsesjoner om økt markedsadgang for landbruksprodukter. Noen medlemsland har nok sett på muligheten for å bruke WTO-forhandlingene som brekkstang for økt liberalisering av fellesskapets landbrukspolitikk, men så langt framstår EU langt på vei samlet bak Kommisjonens strategi i forhandlingene i WTO.

EU har lagt reformen fra 2003 til grunn for sitt tilbud i WTO. Det har vært en forutsetning at et resultat i forhandlingene ikke skulle kreve ytterligere reformer av landbrukspolitikken i EU.

Avbruddet i forhandlingene i Doha-runden vil mest sannsynlig bety at EU øker aktiviteten i bilaterale handelsforhandlinger.

Skog
Den nye forordningen for bygdeutvikling viderefører virkemidler rettet mot skogsektoren i EU. Fram til nå har omlag 10% av bygdeutviklingsmidlene gått til skogtiltak (ca 4,8 milliarder EUR.).

Kommisjonen har lagt fram et forslag til handlingsplan for skogsektoren. Handlingsplanen har som overordnet mål å støtte og utvikle bærekraftig forvaltning av skogressursene og å utvikle skogens multifunksjonelle rolle. Fire hovedmålsettinger er trukket opp i handlingsplanen:

  • Øke den langsiktige konkurranseevnen
  • Forbedre og verne om miljøverdier
  • Bidra til økt livskvalitet
  • Fremme koordinering og kommunikasjon

Under det enkelte mål skisserer handlingsplanen konkrete (nøkkel)aktiviteter. Handlingsplanen skal behandles av landbruksministrene i rådsmøtet i september 2006.

Kommisjonen la fram forslag til forordning om etablering av et frivillig lisenssystem for import av tømmer til EU i juli 2004 (FLEGT: Forest Law Enforcement, Governance and Trade). Kommisjonen foreslår at det etableres et frivillig lisenssystem og inngås partnerskapsavtaler med tømmereksporterende land for å hindre import av ulovlig hogd tømmer til EU.

Forslaget innebærer at det skal framvises dokumentasjon på at virke som importeres til EU kommer fra lovlig virksomhet. Partnerskapsavtalene skal bidra med støtte til kapasitetsoppbygging og teknisk støtte for gjennomføringen av lisenssystemet. For tiden arbeides det med å etablere partnerskapsavtaler med sentrale eksportører i utviklingslandene.

Regelverket for statsstøtte
Kommisjonen gjennomgår nå regelverket for statstøtte til landbruket. Hensikten er blant annet å forenkle regelverket. For tiden eksisterer det 7 forskrifter som spesifikt regulerer statstøtte til landbruksformål (i tillegg til det generelle regelverket som også er av betydning for landbruket). Siktemålet er å redusere antallet til 3.

Kommisjonen foreslå også faktiske endringer i regelverket. Ett forslag er å fjerne muligheten for støtte til markedsføring av landbruksprodukter innenfor fellesskapet. Videre vil støtte til bl.a. markedsføring begrenses til små og mellomstore bedrifter (SME). Kommisjonens forslag går på flere områder i retning av å begrense støtten til å gjelde SMEs.

Det arbeides med retningslinjer for statstøtte til spesielle formål. Det lages retningslinjer for statstøtte til skogbruk. Spesiell omtale av regelverket for statstøtte til skogbruk har tidligere ikke eksistert.

Statstøtte er Kommisjonens kompetanse. For å blokkere forslaget fra Kommisjonen vil det være nødvendig med kvalifisert flertall i Rådet. Kommisjonen legger opp til å fatte et vedtak i saken i god tid før regelverket skal iverksettes fra januar 2007.

Reformer i frukt- og grøntsektoren.
Markedsordningen for frukt og grønt ble ikke omfattet av reformen i EUs felles landbrukspolitikk som ble vedtatt i 2003. Det har lenge vært klart at også denne delen av landbruket i EU vil bli gjenstand for endringer. Kommisjonens forslag til endringer i markedsordningen for frukt- og grønt er ventet ved utgangen av året.

Kommisjonen har tidligere offentliggjort tall som viser at frukt- og grøntsektoren står for 17% av verdien av landbruksproduksjonen i EU, men at sektoren bare mottar 4% av landbruksstøtten. Ulikt andre markedsordninger i landbrukspolitikken i EU spiller produsentorganisasjonene en aktiv rolle i markedsordningen for frukt- og grønt. Organisasjonene administrerer bl.a. tilbakekjøp av overskuddsproduksjon. Frukt- og grøntsektoren er særlig viktig for landene rundt Middelhavet, og sektoren utgjør en stor del av landbruksproduksjonen i Spania, Portugal og Hellas.

Vinproduksjonen
Vinsektoren er en annen sektor av betydning for landbruket i EU som står foran reformer. Kommisjonen har lagt fram en melding der de tilrår at det gjennomføres en gjennomgripende reform i sektoren. Meldingen foreslår at 400 000 hektar vinmarker tas ut av produksjon over en femårsperiode. Virkemidler som støtte til destillasjon og privat lagring er foreslått fjernet. Kommisjonen foreslår å inkludere vin i enkeltbruksstøtten. Meldingen vil danne grunnlaget for drøftinger i rådsmøter i andre halvår 2006. Kommisjonen planlegger å fremme et forslag til nytt regelverk tidlig i 2007.


05.09.06