Jordbruk: Produksjonstilskudd

Jordbruk: - Jordbrukspolitikken skal oppfylle viktige samfunnsmessige mål. Samlet tilskudd vil øke med økende areal og dyretall, men det er stor grad av utjevning mellom regioner og bruksstørrelser. Regjeringen vil gi en større del av tilskuddene til mindre og mellomstore bruk, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen i en kommentar til at listene over produksjonstilskuddene i jordbruket i dag er omtalt i pressen.

Åpenhet er positivt
Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen synes åpenhet omkring tilskuddsordningene i jordbruket er et gode. Når listene skal vurderes, mener han at det er viktig å være klar over at landbrukspolitikken har flere mål. - Den skal bidra til bosetting og sysselsetting i distriktene, produsere trygg mat av god kvalitet, og den skal bidra til å opprettholde åpne kulturlandskap og miljøverdier. Politikken er utformet som næringspolitiske virkemidler. Dette innebærer at den skal gi rammevilkår og inntektsmuligheter for næringsvirksomhet. Pr. bruk vil derfor samlet produksjonstilskudd øke med økende areal og dyretall, men flere av produksjonstilskuddene virker utjevnende mellom regioner og mellom bruksstørrelser, poengterer Riis-Johansen.

Mer til de mindre og mellomstore brukene
- Denne regjeringen vil gi en større del av støtten til de mindre og mellomstore brukene. Derfor er produksjonstilskuddene i årets jordbruksavtale omprioritert fra de større til mindre bruk, det er innført et tak på investeringsstøtte pr. foretak, og en større del av melkekvotene blir fordelt på flere ved at halvparten av omsatte kvoter skal fordeles via staten, sier landbruks- og matministeren. Han understreker at årets avtale gir et markant løft i jordbruksinntektene, og dermed et økonomisk grunnlag som gjør det interessant å drive i ulik skala.

Areal- og kulturlandskapstilskuddet
Som eksempel på hvordan politikken er innrettet viser Riis-Johansen til areal- og kulturlandskapstilskuddet. - Formålet med dette tilskuddet er å ivareta kulturlandskapet og holde jordbruksarealene i drift. Bidraget til kulturlandskapet er i stor grad det samme pr dekar for store og små bruk. Derfor gis det et kulturlandskapstilskudd med lik sats pr dekar for alt areal. I tillegg gis det arealtilskudd som er noe differensiert både etter brukets størrelse, vekst og beliggenhet, for å jevne ut ekstra kostnader knyttet til å holde kulturlandskapet i hevd, sier Riis-Johansen. Nivået på denne differensieringen vil bli vurdert videre.

- Når vi ser isolert på areal- og kulturlandskapstilskuddet, får derfor produsenter med størst areal total sett mest tilskudd. I distriktene er satsen pr dekar høyere enn i de sentrale jordbruksområdene. Ut fra formålet med ordningen er dette riktig, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

Beitetilskuddsordning
- Andre viktige ordninger er husdyrtilskudd og beitetilskuddsordningen, der sistnevnte ble utvidet i årets jordbruksoppgjør. Ordningene har som formål å styrke og jevne ut inntektene i husdyrholdet, mellom ulike produksjoner og bruksstørrelser, og gi økt beiting, sier han. - Derfor er det i samsvar med formålet en betydelig differensiering etter antallet dyr og dyreslag som får husdyrtilskudd. Også her er det produsenter med høyt dyretall som får mest tilskudd, men satsen pr dyr er sterkt avtagende/null med økende dyretall, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

Jordbruk: - Jordbrukspolitikken skal oppfylle viktige samfunnsmessige mål, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

05.07.06

• Gratis nyhetstjeneste fra LMD