Regelverk truer norske arbeidsplasser

Regjeringens forslag til endring av regelverket for utenlandsk bearbeiding vil hindre utflagging av norske arbeidsplasser. EU har lignende regelverk til fordel for sin egen industri.

Regjeringens forslag til endring av regelverket for utenlandsk bearbeiding har fått mye mediaomtale de siste dagene. Det er stilt spørsmål om forholdet til EU og EØS-avtalen. Enkelte hevder at regelverket er en trussel mot norsk næringsmiddelindustri og norske arbeidsplasser.

- Dette er å snu saken fullstendig på hodet, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

- Endringene som Regjeringen foreslår er nødvendige for å sikre en framtid for vår næringsmiddelindustri. Dette er Norges nest største industrigrein med over 40.000 arbeidsplasser der mange er i distriktene. Dagens regelverk legger til rette for en systematisk utflytting av arbeidsplasser i industrien. Dette må vi selvsagt gjøre noe med. I motsetning til den forrige regjeringen tar vi et aktivt grep for å styrke norsk næringsmiddelindustri. En utflytting av industriarbeidsplasser vil også i neste omgang true norsk jordbruksproduksjon. Det norske landbruket kan ikke overleve uten en norsk næringsmiddelindustri som kan avsette deres varer, sier Riis-Johansen.

Medieoppslag har gått på at regjeringens forslag til ny forskrift på dette området vil skape problemer i vårt forhold til EU. Her er Norge og EU enige om at det her dreier seg om en ren nasjonal ordning som ikke er en del av EØS-avtalen. Norge står fritt til å utforme sitt regelverk på samme måte som EU står fritt til å utforme sitt.

- Den nye forskriften som skal tre i kraft fra 1.1.07 gir industrien mulighet for supplerende produksjon utenlands i tillegg til nasjonal virksomhet og hindre utflagging av norsk industri. Engasjementet til EU er lett å forstå. Det står om hvem som skal foredle norske landbruksvarer: Norsk næringsmiddelindustri eller EUs næringsmiddelindustri?, sier Riis-Johansen.

Statsråden understreker at det heller ikke er slik at det nye regelverket er tilpasset samvirkebedriftene. Det er utformet med tanke på framtida til den samlede norske næringsmiddelindustrien - også underskogen av mindre næringsmiddelbedrifter som vi for eksempel finner i kjøttsektoren.

- Enkelte bedrifter som i dag baserer mye av virksomheten på foredling i utlandet må tilpasse seg de endringene vi her legger opp til uten at de nødvendigvis må slutte med sin produksjon. Hensynet til disse enkeltbedriftene kan likevel ikke overskygge behovet for en langsiktig politikk som gjør at vi kan beholde en sterk norsk næringsmiddelindustri i framtida, sier Terje Riis-Johansen.

20.10.06

• Gratis nyhetstjeneste fra LMD