Regjeringen ett år- et løft for landbruket

- Ett år i regjering har gitt landbruket et merkbart løft. Vi har innfridd sentrale punkter i Soria Moria- erklæringen og er godt på vei for å nå viktige mål i landbrukspolitikken, sier landbruks- og matminister Terje Riis- Johansen.

- Regjeringen arbeider for å styrke grunnlaget for økt verdiskaping i bygde-Norge, basert på lokale ressurser. Årets jordbruksoppgjør, det beste på mange år, er et klart svar på denne utfordringen. Vi har også satset tungt på både skogbruk og bioenergi. Landbrukets kontrakt med storsamfunnet er å levere viktige fellesgoder som trygg mat, levende bygder og et velstelt kulturlandskap, sier Terje Riis- Johansen.

Statsråden understreker betydningen av å sikre norske interesser i WTO-forhandlingene.

- Regjeringen har stått hardt på for landbruket og norske interesser. Våre posisjoner i forhandlingene har som formål å sikre et aktivt jordbruk i alle deler av landet og samarbeidet i den såkalte G 10-gruppen, hvor Norge er sammen med andre land med likeartede interesser, er styrket og utvidet, sier Riis-Johansen.

Soria Moria-erklæringen - regjeringen leverer på landbruk:

• sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper

Rammen for jordbruksoppgjøret er på 850 millioner kroner og kan gi en inntektsmulighet for bøndene på vel 6,5 prosent vekst fra 2006 til 2007:

• sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Strukturprofilen må styrkes, kanaliseringspolitikken skal opprettholdes og driftstilskuddsordningen gis en klarere distriktsprofil. Virkemiddelbruken må stimulere til økt beiting med husdyr for å kunne opprettholde et åpent kulturlandskap.

Regjeringa arbeider med en gjennomgang av flere virkemidler med sikte på å få til endringer som både gir økt verdiskapning og ei ønsket lokal utvikling basert på ressursene til den enkelte landbrukseiendom. Regjeringa har satt i gang ei kartlegging av kommunenes praksis i saker som gjelder dispensasjon fra boplikta på landbrukseiendommene og priskontroll etter konsesjonsloven. Kartlegginga og vurderinger vil danne grunnlag for eventuelle tiltak for å gjøre virkemidlene mer målretta.

Gjennom jordbruksavtalen er struktur- og distriktstilskudd styrket med hhv. ca 100 millioner kr og ca 20 millioner kroner Det er innført tak på investeringsstøtte og statens andel av melkekvoteomsetningen øker og kan fordeles til mindre bruk.

Det er etablert et nytt beitetilskudd innenfor en ramme på 125 millioner kroner. I tillegg er det en økning på 50 millioner kr til regionale miljøprogram og en økning på 10 millioner kr til spesielle miljøtiltak i jordbruket:

• gi velferdsordningene en spesiell prioritet gjennom forslag til bedre avløserordninger og sikring av ferie og fritidsmuligheter

Velferdsordningene for ferie og fritid er økt med 3 prosent, og avløserordningen ved sykdom er økt med vel 20 prosent:

• prioritere bønder som henter en vesentlig del av sysselsetting og inntekt fra gården og fra annen primærnæringsvirksomhet

Jordbruksfradraget er økt innenfor en provenyramme på 283 millioner kroner (tilsvarende en inntektsverdi på 425 millioner kroner for bøndene). Både bunnfradrag og prosentvis fradrag er økt opp til et samlet fradrag på om lag 141.000 kroner Målsetningen er også er tatt inn i tillegget til nasjonal næringsutviklingsstrategi, og vil bli videreutviklet i forbindelse med utvikling av ny næringsutviklingsstrategi fra 2007:

• ha en totalgjennomgang av WTO-forhandlingenes konsekvenser for norsk landbrukspolitikk

Under WTO-forhandlingene har det vært en løpende vurdering av ulike forhandlingsforslag fra andre land/grupper i forhold til konsekvensene for norsk landbruk. En totalgjennomgang er ikke aktuell før en eventuell forhandlingsløsning foreligger:

• I en nær dialog med næringen vil vi legge grunnlaget for utforming av virkemidler i tråd med Stortingets mål for landbrukspolitikken og internasjonale forpliktelser

Under jordbruksoppgjøret våren 2006 ble virkemidlene i landbruket vurdert. Om og når en WTO-avtale kommer på plass, vil det bli en større virkemiddelgjennomgang:

• ha et sterkt importvern for innenlandsk landbruksproduksjon

Regjeringen har vært meget aktiv for å sikre norske interesser i WTO-forhandlingene. Forhandlingene ble suspendert 24. juli. Samarbeidet i den såkalte G10-gruppen, hvor Norge er sammen med andre land med likeartede interesser, er styrket og utvidet.

Det er ikke grunnlag for nye innrømmelser under artikkel 19 i EØS-avtalen så lenge de pågående forhandlingene i WTO foregår

Artikkel 19 forhandlingene med EU har blitt forskjøvet i tid i påvente av avklaringer i WTO:

• videreutvikle verdiskapingsprogrammene for mat, trevirke og reindrift, og stimulere til utvikling av nisjeprodukter, satse på bygdeutviklingstiltak og bioenergi og utvikle en ny politikk for fjellområdene

Det er med virkning fra juni 2006 iverksatt et nytt Trebasert innovasjonsprogram som har til formål å øke bruken av tre og lønnsomheten i verdikjeden fra skog til marked. Programmet har en økonomisk ramme på ca 35 millioner kroner per år. Landbrukdepartementets program for bioenergi er utviklet videre blant annet ved at det er åpnet for tilskudd til konvertering fra fyringsolje til bioenergi i veksthus. Bevilgningene har økt. Verdiskapingsprogrammet for mat er evaluert, og en videreutvikling vil skje med basis i blant annet denne evalueringen.

Arbeid med ny politikk for fjellområdene er startet gjennom en forespørsel om innspill fra fjellregionene. Dette vil bli bearbeidet i regjeringen høsten 06:

• bidra til å øke videreforedlingen av norske trevarer, og videreutvikle en nasjonal skogpolitikk der staten tar et medansvar for planting og ungskogpleie. De økonomiske støtteordningene til skogbruket skal forbedres

Bevilgningen til skogbruk og bioenergi er styrket med 31, 4 millioner kroner og det er åpnet for at kommunene igjen kan gi støtte til skogplanting. I statsbudsjettet for 2007 blir skogfondsordningen styrket innenfor en ramme på 50 millioner kroner Både skattefordelen økes og formålene som kan nyttes med skattefordel utvides. Bioenergitiltak i tilknytning til gården blir inkludert i formålene:

• det skal være et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk

Bevilgning over jordbruksavtalen på området er økt med 24,5 millioner kroner til 150,2 millioner kroner. Det er iverksatt flere tiltak langs hele verdikjeden for å øke produksjon og omsetning av økologisk mat. Det er iverksatt et eget satsningsprogram for sau, og en andel av melkekvotene forbeholdes økologiske produsenter. En interdepartemental arbeidsgruppe på politisk nivå vil i løpet av høsten presentere en samlet strategi for å nå denne målsettingen:

• prioritere dyrevelferd og bedre kapitaltilgangen i næringen slik at nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet kan imøtekommes. Ordninger må utformes på en slik måte at man samtidig ivaretar målet om mangfold og variasjon i bruksstørrelse

Det er vedtatt ny forskrift om velferd for produksjonsdyr, i tillegg til endring av flere andre forskrifter. Budsjettforslaget for 2007 innebærer etablering av en plattform for alternativer til dyreforsøk. Bevilgningen til fylkesvise BU-midler (investeringsvirkemidler) er økt med 45 millioner kroner, og det er presisert at dyrevelferd skal prioriteres i forbindelse med behandling av søknader.

Mattilsynet i større grad skal finansieres av offentlige midler med bakgrunn i at det oppfyller en offentlig kontrollfunksjon.

Budsjettforslaget for 2007 innebærer at andelen brukerfinansiering av Mattilsynets driftsbudsjett reduseres fra om lag 65 prosent i 2006 til om lag 63 prosent i 2007. Reduksjonen i brukerfinansiering har sammenheng med at effektivisering og reduserte omstillingskostnader i Mattilsynet kommer brukerne til gode gjennom reduksjon i gebyrer og avgifter.Det er også gjort forenklinger i finansieringsordningen for Mattilsynet. Forenklingene innebærer blant annet at mange godkjenningsordninger og en rekke gebyrer fjernes.

• bøndenes rett til å bruke formeringsmateriale fra egen avling skal ikke svekkes

Forrige Regjerings forslag til endring av lov om planteforedling er trukket tilbake. Det betyr at bøndenes rett til å bruke eget plantemateriale ikke er svekket. Støtten til planteforedling økes med 4 millioner kroner i 2007:

• ta vare på norsk matjord

Målet er å halvere nedbyggingen av dyrka jord innen 2010. Regjeringen har derfor utvidet den statlige innsigelsesretten mot kommunale planvedtak. Regjeringen vil heller ikke gå videre med forslaget fra forrige regjering om å oppheve delingsforbudet i jordloven:

• innsats for bærekraftig reindrift

Det er forhandlet fram en reindriftsavtale for 2006/2006 på 92,5 mill.kr. De viktigste målene i avtalen er å legge til rette for økt omsetning av reinkjøtt, samt stimulere næringen til størst mulig slakteuttak og verdiskaping.

Regjeringen har prioritert å få frem ny reindriftslov. Det er i den forbindelse gjennomført en rekke konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftssamers landsforbund. Reindriftsloven vil være et svært viktig redskap for å få en bærekraftig reindrift. Stortinget vil få oversendt lovproposisjonen i høstsesjonen.

Det er spesielle utfordringer knyttet til reintallet i Vest-Finnmark. En svært viktig premiss for å få reintallet i balanse med ressursene, er at man har fastsatte grenser mellom reinbeiteområder, distrikter og siidaer, samt beitetider for de ulike årstidsbeitene. Regjeringen har på den bakgrunn prioritert arbeidet med å få på plass disse rammebetingelsene. Både dette arbeidet, ny lov og virkemidler som stimulerer til økt slakteuttak og verdiskaping vil være viktige virkemidler i arbeidet med å få tilpasset reintallet til beiteressursene:

• Sikre mattryggheten

I etterkant av det alvorlige utbruddet av sykdom grunnet E.coli-smitte i spekepølse, har Regjeringen satt ned et evalueringsutvalg som vil avlegge rapport 01.12. i år. Regjeringen vil aktivt arbeide for forbedringer og følge opp de vurderingene som utvalget kommer med.

Regjeringa starta i 2006 et prosjekt i samarbeid med bransjen for å få etablert en nasjonal e-sporingsordning. Målet er at sporingssystemet skal være på plass innen 2010.

Det er besluttet å foreta en samordning av KSL (Kvalitetsstyring i landbruket) og Matmerk. Den nye organisasjonen blir etablert fra 1.1.2007. Både av hensyn til mattrygghet, sporbarhet, kvalitet og ikke minst tillit hos forbruker, er det viktig med et helhetlig system for kvalitetssikring:

• Innsats for å sikre genressurser

Forvaltningen av genetiske ressurser er blitt styrket med opprettelsen av Norsk genressurssenter fra 01.07.06. Genressursforvaltningen innen sektorene planter, husdyr og skogtre er nå samlet i en institusjon.

Svalbard globale frølager er vedtatt opprettet og ”grunnsteinen” ble lagt ned av de nordiske statsministrene i juni 2006. Dette blir et viktig sikringstiltak for å ta vare på det biologiske mangfoldet i landbruket og spesielt matvekster av stor verdi for den globale matvaresikkerheten. Lageret skal åpnes høsten 2007 og finansieres av Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og Matdepartementet i fellesskap:

• Forebyggende rovdyrskader

Regjeringa har i forslag til statsbudsjett foreslått å styrke satsingen på å førebygge rovdyrskader med 7 millioner kroner. Det gjør sauebøndene bedre i stand til å utnytte utmarksbeite til verdiskaping, og det er et viktig bidrag for å redusere problemene i forholdet mellom småfe og rovdyr.