Veterinær beredskap: Styrket samarbeid i Norden

Veterinærberedskap: Nordisk Ministerråd har i dag vedtatt en ny strategiplan for det veterinære beredskapssamarbeidet i Norden. Det vil sikre en raskere og bedre kommunikasjon og gjensidig bistand ved et eventuelt utbrudd av fugleinfluensa og andre smittsomme sykdommer.

• Ministerdeklarationer fra Nordisk Ministerråd i Svolvær - hos Norden

Lange tradisjoner
De nordiske land har lange tradisjon med å sanere og forebygge forekomst av alvorlig smittsomme sykdommer hos dyr. De nordiske ministrene med ansvar for dyrehelse og zoonoser (sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker) ønsker gjennom et styrket nordisk veterinært beredskapssamarbeid å sikre at den nordiske regionen fortsatt kan beholde den gode helsetilstanden til tross for utvidet handel og åpnere grenser.

- Vedtaket som er gjort i dag er en viktig milepæl i samarbeidet på det veterinærmedisinske området. Smittestoffer som vi her snakker om ser ikke landegrenser. Det er derfor avgjørende å finne fram til regionale løsninger. Dette har vi nå løst på en god måte, takket være et tett nordisk samarbeid, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

Bedre samordning
I fjor sommer vedtok Ministerrådet for fiskeri- og havbruk, jordbruk, livsmedel og skog en resolusjon om veterinært beredskapssamarbeidet i Norden (Århusdeklarasjonen). Det ble spesielt pekt på behovet for et samordnet planverktøy, felles beredskapsøvelser, utdannelse av personell, utlån av eksperter og utstyr samt vaksineberedskap.

Det politiske vedtaket i Århus har vist seg svært relevant sett i forhold til den globale spredningen av fugleinfluensa det siste året, som den foreløpige største trussel mot dyre- og folkehelse. Fagmiljøer verden over peker på en stadig økende fare for forekomst av nye eksotiske smittestoff (emerging risks) som kan true helsen både hos mennesker og dyr. Det er i den sammenheng særlig pekt på smittestoff fra viltlevende fauna som kan ramme både domestiserte dyr og mennesker.

Siden vedtaket ble truffet i Århus, har det vært avholdt en felles nordisk grenseoverskridende beredskapsøvelse for munn- og klovsyke.

Det har også vært satt fokus på felles utdannelse av personell med den hensikt å sikre en felles nordisk grunnkompetanse på sykdomskontroll og bekjempelse, tilnærming til planer og oppfølging av disse.

Ny nordisk strategiplan
Formålet med planen, som nå er vedtatt, er å ta ut den nordiske merverdien i arbeidet med å forebygge og bekjempe alvorlige smittsomme dyresykdommer som munn- og klovsyke, aviær influensa, klassisk svinepest, Newcastle disease og eventuelt andre sykdomstilstander med tilsvarende alvorlighetsgrad, herunder alvorlige zoonoser.

Planen vil være et supplement til nasjonale bestemmelser og internasjonale avtaler og forpliktelser som gjelder for det enkelte land. Planen omfatter i første rekke strategier og tiltak knyttet til kommunikasjon, faglig oppdatering og gjensidig erfaringsutveksling. Den skal bidra til å videreutvikle det gode og nære samarbeidet på området og bidra til å sikre at den nordiske regionen fortsatt kan beholde en virkelig god status i forhold til alvorlig smittsomme dyresykdommer og zoonoser.

Det nordiske samarbeidet skal så langt det er praktisk og økonomisk mulig:

1. etablere sikre og kjente kommunikasjonskanaler mellom landene
2. dele på kunnskap og høste erfaringer sammen utenom beredskapssituasjoner
3. arbeide for at tiltakene i de nordiske landene etter forholdene blir mest mulig likeartede, helhetlige og hensiktsmessige
4. kommunisere årsaksforhold, tiltak og risiko til offentligheten mest mulig ensartet i de enkelte land

Nye trusler mot dyrehelse og mattrygghet
Globaliseringen med økt handel med matvarer, annen transport med biologisk materiale som kan overføre smitte samt økt reisevirksomhet har økt trusselbildet vesentlig. Smittestoffer som tidligere var knytte til bestemte regioner i verden, viser seg nå å kunne vandre over lange avstander i løpet av kort tid og gi utbrudd av ”eksotiske” sykdommer i nye regioner. Spredningen av fugleinfluensa de siste årene er et godt eksempel på dette.

Det er viktig å være i forkant av utviklingen. Derfor har de nordiske ministrene foreslått at det gjennomføres en egen vurdering av såkalte ”emerging risks”, dvs. nye trusler mot dyrehelse og mattrygghet (land- og sjømat) i Norden. Arbeidet vil starte med å beskrive dagens trusselbilde sett fra Norden. Ut fra dette vil det bli utarbeidet konkrete planer for nødvendige forebyggende tiltak.