Forskning: Norsk senter for bygdeforskning runder i dag, 19. januar, 25 år. Det startet med et lite bygdesosiologisk miljø med Reidar Almås i spissen. Dagens jubilant har 32 ansatte, 22 fast ansatte forskere og 5 i bistilling.

De første årene var det stort sett forskning på arbeidsmiljø og helse som ble utført ved Bygdeforskning. På slutten av 80-tallet ble forskning på landbrukspolitikk og bygdeutvikling en sentral del av virksomheten. Kvinneforskning vokste også fram som en sterk retning i denne perioden, og i dag er Bygdeforskning et internasjonalt kjent forskningsmiljø på landbruks- og bygdekvinner.

På slutten av 90-tallet ble virksomheten utvidet til dagens størrelse. Nye forskningsområder som landskap, ressursforvaltning og miljøspørsmål kom til, og i tillegg ble kyst og fiskerisamfunn samt skognæringa en del av forskningsbildet. I dag er forskerne aktive på alle de nevnte områdene.

Sterk internasjonal profil
Gjennom gjesteforskeropphold i utlandet og vertskap for gjesteforskere har Bygdeforskning alltid hatt en sterk internasjonal profil. Høydepunktet i den internasjonale orienteringa var ”Verdenskongressen i bygdesosiologi”, som ble arrangert i juli 2004. Her deltok 570 forskere fra 57 land, og flere store navn innenfor den sosiologiske fagretningen kom til Trondheim.

Oppdragsgivere
Bygdeforskning har alltid hatt Landbruks- og matdepartementet som en viktig kunde og oppdragsgiver. Da Bygdeforskning startet opp fantes det ellers ikke noe ”naturlig” marked for bygdesosiologisk oppdrags- og bidragsforskning i Norge. I dag har den flerfaglige staben et mangfold av organisasjoner, bedrifter og offentlige instanser som oppdragsgivere.

Forskning: Norsk senter for bygdeforskning runder i dag, 19. januar, 25 år.