Eiendom: Skjerper bo- og driveplikten

Eiendom: Landbruks- og matdepartementet foreslår enklere og tydeligere regler for bo- og driveplikt. Flere vil bli pålagt boplikt. Det blir varig driveplikt for alle.

• Se statsrådens presentasjon på Nett-TV
• Presentasjonen (pdf, 81 kb)
• Hele høringssaken
• Hele hørinsnotatet (pdf, 511 kb)

Landbruks- og matdepartementet sender i dag ut på bred høring forslag til en rekke lovendringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven. Høringsfristen er 5. mai 2008.

- Jeg vil at flere skal bo og drive næring i bygde-Norge. Vi må styrke sårbare lokalsamfunn. Jeg har stor tillit til at bo- og driveplikt kan bidra til å ivareta disse viktige samfunnsmålene, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.  En undersøkelse som er gjort for Fylkesmannen i Hedmark viser at boplikt gir mer stabil bosetting. De som bor fast på eiendommen investerer mer i bolighuset enn de som ikke selv bor der. – Tidlig bosetting gir fast bosetting, sier Riis-Johansen.

Hindre omdanning fra landbruk til fritidsbruk og sikre drift av dyrka mark
- Jeg mener at landbrukseiendommene representerer en viktig ressurs, og at eiendommene bør utnyttes bedre enn i dag for å sikre fast bosetting hele året.  Det er også viktig å hindre omdanning fra landbruk til fritidsbruk. Det er nødvendig å sikre at matproduserende arealer blir brukt slik at produksjonsevnen er intakt til beste for fremtidige generasjoners behov, sier Riis-Johansen.

Klarere regler
- Reglene er modne for opprydding. De forslagene vi nå legger fram fører til at bestemmelsene om bo- og driveplikt forenkles betydelig i forhold til i dag.  Reglene blir mer målrettet og tydeligere, de vil henge bedre sammen med lovgivningen for øvrig og det blir færre fritak.  Kort sagt gir vi kommunene egnet redskap for å nå lokale bosettingsmål, sier landbruks- og matministeren. 

- Det er i dag usikkert om det hefter bo- og driveplikt ved 1/3 av landbrukseiendommene.  Den samme usikkerheten gjelder vurderingen av om eiendommen kan anses som odelseiendom eller ikke. De forslagene jeg legger fram i dag reduserer uklarheter slik at erververe og myndigheter lettere kan ta stilling til om eiendommen er odlingsjord og om det er boplikt på den, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen. Han understreker at det fortsatt skal være individuell behandling av alle saker.

Bo- og driveplikt som selvstendige plikter
I forslaget som nå sendes ut på høring gis boplikten og driveplikten egne selvstendige begrunnelser i samsvar med den funksjonen pliktene faktisk har i dag. Boplikt begrunnes ut fra et generelt ønske om å ta vare på ressursene på landbrukseiendommen, på hensynet til kulturlandskapet (herunder bygningsmassen) og på hensynet til bosettingen i sårbare strøk. Driveplikten begrunnes ut fra hensynet til å ta vare på produksjonsegenskapene for matproduserende arealer.

Det foreslås at boplikt bare skal oppstå ved overtakelse av bebygd eiendom, og at driveplikten bare skal gjelde jordbruksareal. Boplikt skal gjelde i 5 år som etter dagens regler, mens driveplikten blir varig for hele eierperioden.

Etter forslaget skal pliktene ikke lenger forankres i odelsloven. Boplikten flyttes til konsesjonsloven, og blir et vilkår for konsesjonsfrihet. Driveplikten flyttes til jordloven, og blir en varig plikt knyttet til jordbruksareal.

Samordning av arealgrenser, forenkling
Gjeldende regler inneholder ulike arealgrenser, arealkategorier og skjønnsmessige vurderinger som er avgjørende for hvilke eiendommer det oppstår boplikt eller konsesjonsplikt for, og hvilke eiendommer som kan gjøres gjenstand for odel.

Forslaget inneholder endringer av disse grensene slik at det blir færre grenser og kriterier å forhold seg til. I forslaget danner konsesjonsplikten grunnlaget for grensen, mens boplikt og odlingsjord følger samme grense. Løsningen bygger på at det bør oppstå boplikt ved overtakelse av odlingsjord med bebyggelse.

Arealgrenser

• Arealkategoriene blir like enten det dreier seg om grensen for konsesjonsplikt, boplikt eller odlingsjord.
• Arealgrensen for jordbruksareal heves fra 20 til 25 dekar.  
• For jordbruksareal endres arealkategorien til fulldyrka og overflatedyrka jord.
• Produktiv skog beholdes som i dagens odelslov, men med høyere arealgrense, 350 dekar. 
• Boplikt og odlingsjord knyttes til produktive arealer (jord og skog), og helhetsvurderingen av om eiendommen ”kan nyttast til landbruksdrift” sløyfes. 
• Totalarealet for grensen for konsesjonsplikt beholdes som i dag.

Boplikt for odelsberettigede som betingelse for konsesjonsfrihet

• Odelsberettigede eller nær slekt som bosetter seg på eiendommen og bor der i 5 år behøver ikke søke konsesjon.
• Den som ikke vil eller kan oppfylle boplikten må søke konsesjon - adgangen til å søke fritak fra boplikt i egen runde blir borte
  - Det blir vanskeligere å skyve boplikten foran seg. Forskning viser at om dette unngås øker sannsynligheten for at eier også bor på eiendommen i framtida.
• Egne regler for konsesjonsvurderingen
  - Skal vektlegges særlig: helhetlig ressursforvaltning, bosetting og kulturlandskap.
  - Skal vektlegges: eiendommens størrelse, avkastning, husforhold
  - Redusert vekt: søkers tilknytning, livssituasjon
  - Skal ikke vektlegges: priskontroll, om eier er skikket, om ervervet gir en driftsmessig god løsning
• Det innføres en bestemmelse om når det kan stilles konsesjonsvilkår om boplikt.

Innholdet i boplikten

• Boplikt kan bare oppfylles ved at eieren er registrert i folkeregisteret som bosatt på eiendommen. Gjeldende mulighet for å oppfylle boplikten ved å overnatte på eiendommen 50 % av tiden oppheves.

Driveplikt, langsiktig ressursforvaltning

• Driveplikten blir varig, men det blir mulig å søke fritak. 
• Gjelder jordbruksareal, ikke hele eiendommen.
• Driveplikten er en personlig plikt, og målet er at den som eier skal drive selv.
• Jordleie er et viktig spørsmål for aktive gårdbrukere.  40 prosent av jorda er i dag leiejord. Personlig driveplikt kan oppfylles ved bortleie. 
  - Hvis avtalen er skriftlig
  - Er på minst 10 år.
  - Etter landbruksmyndighetenes skjønn gir en driftsmessig god løsning

Nedsatt konsesjonsgrense, lokale forskrifter

• Bebygd eiendom under arealgrensen på 20 dekar dyrka eller 100 dekar totalareal kan overtas konsesjonsfritt.
• Har kommunen innført nedsatt konsesjonsgrense (0-konsesjon), må eier likevel søke konsesjon hvis han skal bruke helårsbolig til fritidsformål. Nær slekt behøver i dag ikke søke konsesjon.
• Det foreslås at også nær slekt kan likestilles med andre som overtar slik eiendom i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense, og at også disse må søke konsesjon.
• Dette vil gjøre reglene mer effektive og unngå omdanning til fritidsbruk. Det følger opp forslag som kommunene ønsket da det kom ny lov i 2003.

Boplikt på utmarkseiendommer

• Departementet ber om innspill fra høringsinstansene om boplikt bør oppstå ved overdragelse av rene utmarkseiendommer, dvs ubebygde skogeiendommer og andre eiendommer uten produktiv jord eller skog, enten bebygd eller ubebygd 

Spørsmål til høringsinstansene er:

• Hvor mange slike eiendommer finnes?
• Er det behov for generelle regler om boplikt, evt. lokal forskrift?
• Hvilke arealgrenser er aktuelle?

Forslaget til nye arealgrenser kan illustreres slik:

Kontaktperson:
Info.sjef. Ottar Løvik tlf. 22 24 91 05 mob. 48 14 04 77
Ståle Norang, tlf 41 43 80 11
Inger Grette, tlf 22 24 92 70 / 41 91 78 88
Ingrid Aasen, tlf 22 24 92 74

Eiendom: Landbruks- og matdepartementet foreslår enklere og tydeligere regler for bo- og driveplikt. Flere vil bli pålagt boplikt. Det blir varig driveplikt for alle.