Landbruk i EU: Landbruksreform på Rådsmøtet

Landbruk i EU: Gjennomgangen av reformen av landbrukspolitikken i EU (helsesjekken) dominerte siste rådsmøtet i Brussel. Øvrige saker som ble sentrale var situasjonen i WTO/DDA og en ny runde med søknader om GMO varianter av mais og poteter, rapporterer landbruksråd i Brüssel, Knut Øistad.

Helsesjekk av landbrukspolitikken i EU
Rådsmøtet drøftet Kommisjonens meddelelse om helsesjekken av landbrukspolitikken i EU med utgangspunkt i en "bestilling" fra det slovenske formannskapet om at medlemslandene skulle konsentrere seg om sine tre viktigste prioriteringer for justeringer av landbrukspolitikken. Få medlemsland klarte å begrense seg til tre punkter. Forberedelsene til et regime uten produksjonskvoter for melk var også et tema på møtet.

Produksjonskvotene for melk vil bli avskaffet i EU våren 2015. Noen medlemsland er fortsatt motstandere av å fjerne kvotene. Det er imidlertid klart at dette vil skje etter planen i 2015. Flertallet av medlemslandene er derfor mest opptatt av hvordan man best forbereder denne endringen. De fleste medlemsland mener en gradvis økning av kvotene er den beste tilpasningen. Hvor mye den årlige økningen bør være er fortsatt et diskusjonstema. For inneværende år er kvotene foreslått økt med 2 prosent. De fleste medlemsland mener dette også bør være den årlige økningen framover. Noen (bl.a. Polen) mener at kvotene bør økes med inntil 5 prosent pr år. En utfordring vil være avbøtende tiltak i marginale områder med få alternativer til melkeproduksjon. Frankrike leder an blant de land som ønsker at å bruke artikkel 69, en bestemmelse som gir medlemslandene anledning til å omdisponere midler fra enkeltbruksstøtten (Single Farm Payment) til spesifikke formål. På den måten ønsker de å dempe de negative effektene av at melkekvotene fjernes.

Nye medlemsland i EU er ikke inkludert i enkeltbruksstøtten. Disse landene har en forenklet arealstøtte (SAPS). Etter planen skal disse landene være fullt integrert i enkeltbruksstøtten fra 2010. Alle nye medlemsland er imidlertid av den oppfatning at systemet med forenklet arealstøtte bør videreføres til 2013. Tanken bak dette er at landbruksstøtten i EU etter den tid mest sannsynlig har en form som ligner mer på forenklet arealstøtte enn det systemet EU15 har i dag. Noen land uttaler seg eksplisitt i retning av at forenklet arealstøtte bør være modellen for den framtidige landbruksstøtten i EU.

Markedsordningen(e) får redusert betydning i EUs landbrukspolitikk framover. Flere land ønsker å beholde mulighetene for intervensjonsordninger, men de fleste innser at midlene til formålet gradvis vil reduseres. Framtiden for disse virkemidlene i landbrukspolitikken må ses i sammenheng med mulighetene for å håndtere risiko. Frankrike ivrer for et system for sikkerhet mot markedsforstyrrelser, ekstremvær og andre forhold som kan skape problemer.

Obligatorisk overføring av midler fra direkte støtte til bygdeutvikling (modulation) er etablert i forbindelse med reformen av landbrukspolitikken i EU. Den obligatoriske overføringen utgjør nå 5 prosent. Kommisjonen foreslår å øke den relative andelen av denne overføringen med 2 prosent pr år i perioden 2010 til 2013. Det er ulike oppfatninger blant medlemslandene i denne saken. Spania antyder at denne økningen bør være valgfri for medlemslandene. Tyskland er bekymret for at dette er en snikinnføring av nasjonal finansiering av landbrukspolitikken.

GMO
Nok en gang var rådsmøtet ute av stand til å mobilisere et kvalifisert flertall for eller i mot spesifikke søknader om import og salg av GMO vekster. Denne gangen gjaldt det tre maishybrider, en GM potet og en GM mais. Avgjørelsen vil nå bli tatt av Kommisjonen som mest sannsynlig vil godkjenne produktene for import og salg. Kommissær for landbruk og bygdeutvikling, Mariann Fischer Boel, benyttet anledningen på pressekonferansen etter rådsmøtet å fortelle landbruksministrene i EU at deres motstand mot å godkjenne GMO produkt av denne type kan sette landbrukets konkurranseevne i fare. Hun koblet denne saken til den vanskelige situasjonen på markedet for svinekjøtt i EU. I følge Fischer Boel er konkurrerende produsentland med en mer liberal holdning til GMO i ferd med å styrke sin posisjon i markedet fordi disse landene bl.a. har lavere fôrkostnader.

WTO/DDA
Fischer Boel orienterte om utviklingen i WTO forhandlingene. 22 medlemsland ga uttrykk for at forhandlingssituasjonen nå etter deres mening er svært ubalansert mellom landbruk, markedsadgang for industrivarer (NAMA), regelverk og tjenester. Gruppen av medlemsland som er kritiske til utviklingen i forhandlingen øker. Fortsatt leder Frankrike an i denne gruppen. Gruppen som tidligere utgjorde 14 land (G14) har økt til om lag 20 forut for det siste rådsmøtet. Om det vil vedvare er mer usikkert.

I tillegg til ubalansen mellom forhandlingsområdene i WTO, som flertallet av medlemsland mener er et problem, legger flere land spesielt vekt på at det siste papiret som er lagt fram av forhandlingslederen for landbruk i WTO i liten grad reflekterer bl.a. EUs krav om at Geographical Indications (GI) må inkluderes i en avtale.

I rekken av øvrige saker på rådsmøtet kan nevnes:

Ulovlig hogst og handel med ulovlig hogd tømmer
Ministeren fra Nederland tok opp muligheten for å bruke CITES regelverket mer aktivt for å hindre handel med ulovlig hogd virke fra tropiske områder. Innlegget ble støttet av UK, Tyskland og Sverige. Nederland ønsker å styrke CITES rolle som verktøy i bekjempelsen av ulovlig handel med tropisk virke. Videre ønsker de å forbedre håndhevelsen av regelverket samt forbedre forholdet mellom ulike internasjonale miljøavtaler for mer effektiv bekjempelse av ulovlig hogst og handel med ulovlig hogd trevirke.

Bluetongue
Både finansiering av vaksine mot dyresykdommen Bluetounge og informasjon om betydelige økonomiske tap på grunn av Bluetounge kom opp på rådsmøtet. Belgia er et av flere nordeuropeiske land som er rammet hardt av sykdommen. Nederland tok opp behovet for finansielle ressurser til massevaksinering mot sykdommen. Gjeldende regelverk i EU (90/424/EEC) gir anledning til 100 prosent støtte til vaksine og 50 prosent dekning av de administrative kostnadene.

Markedet for svinekjøtt
Tyskland og Frankrike etterlyste flere virkemidler for å redusere problemene i markedet for svinekjøtt i EU. Lave produktpriser og økte utgifter til fôr på grunn av stigende råvarepriser har skapt problemer i dette markedet. I følge Kommisjonen er 100 000 tonn svinekjøtt plassert på lager for å forsøke å stabilisere markedet. Kommisjonen vil foreslå å forlenge lagringsperioden.

Landbruk i EU: Gjennomgangen av reformen av landbrukspolitikken i EU (helsesjekken) dominerte siste rådsmøtet i Brussel.