Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Klimautfordringene: Landbruket skal redusere egne utslipp. Innen 2020 bør 30 prosent av husdyrgjødsla gå til biogassproduksjon. Gjennom aktivt skogbruk, mer bruk av trevirke og fornybar energi kan landbruket bidra vesentlig til å redusere de samlede klimagassutslippene.  Forholdene for norsk landbruk vil endre seg. Det vil bli problemer i form av nye sjukdommer og skadedyr, men også  nye dyrkingsmuligheter. Det er stort behov for mer kunnskaper.

• Se direkteoverføringen fra konferansen Landbruk - en del av løsningen her
• Les hele talen til landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
• Se hele St.meld.nr. 39 (2008 - 2009)
   

Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses
Landbruket er en del av klimautfordringene og skaper klimagassutslipp gjennom utslipp av lystgass fra gjødsel og metan fra husdyr og husdyrgjødsel. Det er mulig å redusere utslippene gjennom endringer i husdyrholdet, gjødslingspraksis, økt lagring av karbon i jord, bruk av biogass osv. I Stortingsmeldingen gjennomgås klimatiltak i jordbruket som vil bidra til at Norges klimagassutslipp reduseres med minst 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Ved å benytte 30 prosent av all husdyrgjødsel i Norge til biogassproduksjon, reduseres utslippene av klimagasser med 0,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. - Landbrukssektoren skal på ingen måte skyve klimaproblemet over på andre uten å bidra selv. Jeg kan garantere at landbruket skal oppfylle sin del av klimaforliket, understreker landbruks- og matminister Lars Peder Brekk, som også påpeker at utfordringen om reduksjon av utslipp hviler på hele matverdikjeden.

Matkrisen og klimakrisen henger sammen
Matsikkerheten, tilgang til nok og trygg mat, er truet i deler av verden. Verden står overfor en matkrise. Det er nå nesten en milliard sultende i verden. I 2050 kan det være ni milliarder mennesker på jorda. For å dekke den økte etterspørselen etter mat må den globale matproduksjonen i følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) fordobles på bare 40 år.

- Det er helt nødvendig å løfte debatten om sammenhengene mellom klimautfordringene arealforvaltning, matproduksjon og underernæring. Den globale klimapolitikken må ta høyde for den store økningen i matproduksjonen som er nødvendig, sier Lars Peder Brekk.

- Matkrisen og klimakrisen henger sammen i en ond sirkel. Vi kan ikke løse det ene problemet uten av vi samtidig finner en løsning på det andre. Matsikkerheten er en absolutt forutsetning for å lykkes med klimapolitikken. Vi løser ikke klimaproblemet globalt uten at folk er mette. Dette er en erkjennelse aktørene i klimadebatten må ta inn over seg i langt sterkere grad  poengterer Brekk

- Matsikkerhet må og skal derfor inn i klimaforhandlingene i langt sterkere grad når verdens ledere møtes i København i desember for å utmeisle den neste internasjonale klimaavtalen. I Kyoto ble maten langt på vei glemt.  Verken vi eller verdens sultne har råd til at dette skjer igjen, understreker Lars Peder Brekk.

Økt matproduksjon i Norge
Allerede i 2030 kan det være en million flere nordmenn. Forutsatt samme gjennomsnittsforbruk som i dag, krever dette 20 prosent mer mat her i landet.

- Landbruks- og matpolitikken i Norge må innrettes med sikte på å skaffe mat til en stadig voksende befolkning. Vi bør ta mål av oss til å produsere de matvarene det er naturlig grunnlag for å produsere her i landet, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

- Det vil være direkte uanstendig om vi bevisst stiller oss i den situasjonen at en enda større del av vårt forbruk og matforsyning går på bekostning av de i verden som er mindre kjøpekraftige enn oss, sier Brekk.

- Alle land har et selvstendig ansvar for å utnytte sine naturgitte ressurser til matproduksjon. Det er svært lite dyrka mark i Norge sammenliknet med de fleste andre land.

Nedbygging av dyrka mark er et uopprettelig inngrep. Vi kan ikke og skal ikke fortsette dagens nedbygging av matjord i stor stil, sier Lars Peder Brekk, som også påpeker den rollen jordbruksjord har ved å lagre  karbon.  

- Dersom vi skal lykkes med å utnytte naturressursene våre, må det lønne seg å produsere mat i Norge. Denne regjeringen har derfor gjennom fire jordbruksoppgjør sørget for at inntektsmulighetene i landbruket har økt betydelig, påpeker Brekk.  

Landbruket del av løsningen
Til forskjell fra andre sektorer er landbruket samtidig en viktig del av løsningen på klimautslippene;   

Bruk av fossile brensler som olje og kull fører til at det blir tilført store mengder CO2 til atmosfæren. Dette er menneskeskapte utslipp som bidrar til global oppvarming. Landbruksproduksjonen skjer derimot i samspill med naturen og er basert på et naturlig kretsløp. Planter og trær som blir brent eller brutt ned frigjør CO2. Gjennom fotosyntesen tas dette opp igjen og lagres i nye planter og trær som vokser. Dette er et sluttet kretsløp i balanse med naturen og som ikke tilfører atmosfæren ekstra CO2. Gjennom målrettede tiltak kan det naturlige CO2-opptaket økes vesentlig.

FNs klimapanel mener at tiltak i landbruket kan spille en viktig rolle i klimasammenheng, gjennom økt karbonbinding, reduksjon i klimagassutslipp og leveranse av biomasse til energibruk.

- Landbruket kan levere flere av klimaløsningene verden trenger. Norsk landbruk kan bidra med store mengder fornybar energi - trevirke og jordbruksavfall. Samtidig er aktivt skogbruk og en god forvaltning av jordressursene blant de mest effektive mulighetene for å ta opp CO2 og lagre karbon, sier Brekk.

Aktiv skogpolitikk
- De norske skogene binder over halvparten av de menneskeskapte klimagassutslippene i Norge. Takket være en aktiv skogpolitikk med stell og planting tar skogene i dag opp over dobbelt så mye CO2 som for 100 år siden. 

- Ved aktiv bruk og stell av skog kan CO2-opptaket økes ytterligere, og skogen kan bli et enda viktigere verktøy i klima-arbeidet. Aktivt skogbruk er enkel, rimelig, jordnær og konkret klimapolitikk. Skogen representerer muligheter vi ikke kan la gå ifra oss, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

I Stortingsmeldingen gjennomgås beregninger som viser at et mer aktivt skogbruk og økt bruk av tre som byggemateriale, og mer bruk av bioenergi på sikt kan redusere klimagassvirkningen med opp mot 10 millioner tonn CO2.

Ny kunnskap er nødvendig
Forholdene for norsk landbruk vil endre seg. Modellberegninger viser at Sør-Norge i framtida vil kunne oppleve et vær som tilsvarer det som i dag er vanlig i Tyskland og Frankrike. Dette vil gi store nye dyrkingsmuligheter, men også problemer i form av nye sjukdommer og skadedyr.

- Dette blir svært krevende, og det er et stort behov for mer kunnskaper. Gjennom denne meldingen ønsker vi å være et av de første land i verden som går grundig og systematisk inn i disse forholdene. Landbruket er den eneste sektoren som utarbeider en egen klimamelding her i landet, påpeker landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.