Kulturlandskap: Skárfvággi/Skardalen

Kulturlandskap: Regjeringen har utpekt 20 spesielt utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Gjennom juli måned presenterer Landbruks- og matdepartementet de ulike 20 utvalgte kulturlandskapene. I dag kan du lese om Skárfvággi/Skardalen i Troms.

Fakta om det utvalgte kulturlandskapet Skárfvággi/Skardalen
Sted: Gáivuona Suokham/Kåfjord kommune, Troms
Jordbruksregion: Fjordbygdene i Nordland og Troms
Områdetype: Sjøsamisk bygd med jordbruks- og reindriftslandskap i fjordarmen Kåfjord, samt innmark og utmark
Areal: 3 100 dekar

Kulturlandskap: Skárfvággi/Skardalen i Kåfjord kommune i Troms. Foto: Randi Sjølie.

Bygda Skárfvággi/Skardalen ligger i Nord-Troms i Gáivuona suohkam/Kåfjord kommune.

Historisk sett har området vært befolket av samer, nordmenn og kvener. Den samiske befolkningen kan spores så langt tilbake det finnes skriftlige kilder. Den kvenske innvandring antas å ha kommet på 1700-1800-tallet. Fast norsk bosetning ble i hovedsak etablert på 1800-tallet.

Sjøen, skogen og jorda har vært grunnlaget for bosettinga, der «fiskarbonden» drev jordbruk i kombinasjon med fiske. Skárfvággi/Skardalen er et typisk eksempel på ei sjøsamisk bygd, med tradisjonelt bosettingsmønster og lang tradisjon i driftsformer.

Bygda ligger vakkert til, frodig og omsluttet av bratte fjell, og med utsyn til indre og ytre fjordstrøk. Området har mangfold av ulike kulturmarkstyper med stor historisk dybde og mange kulturminner fra ulike tidsepoker.

Småbrukene er plassert på terrasser langs fjorden i bratt terreng. Jordbrukslandskapet kjennetegnes av flere små jordstykker som ligger i mosaikk mellom gamle veier, steinrøyser, steingjerder, åkerholmer og kantskog. Topografi en vanskeliggjør maskinell drift og det har ført til at gamle driftsformer er blitt holdt i hevd helt fram til vår tid. Det har bidratt til urterike slåttenger, beitemark, beitehager og beitebakker langt opp i fjellsiden. Videre oppover og innover i høyfjellet finner man reindriftslandskapet. Skárfvággi er i dag et eget reinbeitedistrikt, et sommerdistrikt som trolig har røtter svært langt tilbake.

I sjøsamisk kultur har også fjæra hatt stor verdi som utmark. Fjæra ble brukt til beite og slått og til høsting av tang.

Bygda ble brent under krigen. De fleste boligene er fra gjenreisningstiden og gir miljøet et tydelig og helhetlig preg av gjenreisningsfunkis. De mange eldre sjøbuene og støene i fjæra og laene og sommerfjøsene i utmarksbeltet, og sommerfjøsene i utmarksbeltet, bidrar ytterligere til å skape et komplett landskapsbilde.

Brosjyre om utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket viser hvordan jordbruksdrift i generasjoner har formet verdifulle landskap med kulturminner og naturmangfold. Hele landet er representert med 20 utpekte jordbrukslandskap som finner vi langs kysten, ved fjorden, på fjellet og i innlandet. En frivillig og langsiktig forvaltning og skjøtsel av områdene skal sikres basert på samarbeid med berørte kommuner og grunneiere. Områdene skal tas godt vare på, vises fram, og alle kan være stolte av dem. Ta turen ut i jordbruksnaturen!

Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren og Direktoratet for Naturforvaltning har i forbindelse med åpningen av Regjeringens spesielt utvalgte kulturlandskap i jordbruket gitt ut en brosjyre som presenterer de 20 utvalgte kulturlandskapene.

• Se brosjyre om de 20 utvalgte kulturlandskapene (pdf)

Kulturlandskap: Regjeringen har utpekt 20 spesielt utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Gjennom juli måned presenterer Landbruks- og matdepartementet de ulike 20 utvalgte kulturlandskapene.