Landbruk: Ny naturmangfoldlov

Landbruk: Ny Naturmangfoldlov gir forutsigbare regler for bærekraftig bruk og vern av naturen. Berørte lokalsamfunn, brukere og næringsinteresser skal involveres på en bedre måte. Det blir bedre erstatningsordninger.

Regjeringen legger i dag fram forslag til lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Naturmangfoldloven erstatter naturvernloven og deler av lakse- og innlandsfiskeloven og viltloven.

	Hør landbruks- og matministerens kommentart til den nye naturmangfoldloven (mp3, 755 kb) Kan lastes ned og brukes fritt.
Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Loven ivaretar behovet for bærekraftig bruk og vern av naturens mangfold, samtidig som den involverer berørte rettighetshavere og lokalsamfunn på en helt annen måte enn tidligere. Loven innfører bedre erstatningsordninger for grunneiere og rettighetshavere ved områdevern. Restriksjonsnivået, ikke vernekategorien, skal avgjøre spørsmålet om erstatning.

- Etter tiår med konflikter mellom vern og næringsinteresser er jeg glad for at vi nå kan legge fram regler om områdevern som langt bedre enn før ivaretar berørte bruker- og næringsinteresser. Loven styrker på viktige punkter grunneiers rettigheter i forhold til gjeldende naturvernlov og biomangfoldlovutvalgets forslag, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Mange truede arter og naturtyper er avhengig av aktiv skjødsel. Foto: LMD

Medvirkning og partnerskap
I forkant av vernevedtak skal det gjennomføres brede og grundige prosesser der alle berørte interesser får uttale seg. Der det er behov for å følge opp utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder med aktive tiltak, skal det utarbeides handlingsplaner. Det etableres en egen tilskuddsordning for slike handlingsplaner.

- Erfaringen med frivillig vern og Levende Skog viser at grunneiere og skognæring tar ansvar og aktivt bidrar til en bedre forvaltning av natur. De foreslåtte regler gir større forutsigbarhet enn dagens naturvernlov og legger også større vekt på frivillighet og samarbeid med grunneiere. Derfor legger regjeringen også i naturmangfoldloven til rette for videreføring av dette partnerskapet der det er mulig og hensiktsmessig, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Forutsigbarheten i verneprosessene forbedres og loven åpner for at kommunene kan ta et økt ansvar for forvaltningen av verneområdene. Utkast til forvaltningsplan for verneområder skal legges fram samtidig med vernevedtaket. Dette øker mulighetene for lokal medvirkning og fører til at man vet hva vernet vil innebære den dagen vernevedtaket blir gjort.

Aktiv skjøtsel er i mange tilfeller en forutsetning for å ivareta eller gjenopprette verneverdier i verneområder. Når forpliktelsene som følger av vernet følges aktivt opp, styrkes også lokalbefolkningens tillit til vernemyndighetene. Bevilgningene til skjøtsel av verneområder skal økes.

Det skal legges til rette for verdiskaping i tilknytning til verneområdene. Det er ikke aktuelt å innføre en generell kompensasjonsordning til lokalsamfunn som berøres av verneområder etter naturmangfoldloven. Regjeringen ser likevel at det kan oppstå tilfeller som gjør det aktuelt med tiltak, for eksempel midler til faste eller midlertidige stillinger til naturveiledning, oppsyn og forvaltning. I særskilte tilfeller der restriksjonsnivået for lokalsamfunnet er særlig omfattende og legger begrensninger på eksisterende og framtidig næringsvirksomhet, kan det etableres prosjekter eller fond for lokal verdiskaping.

Bedre erstatningsordninger
Naturmangfoldloven innfører bedre erstatningsordninger for grunneiere og rettighetshavere. Tidligere har erstatningsreglene variert etter hvilken verneform som har blitt brukt i hvert enkelt tilfelle. Etter forslaget blir erstatningsordningene de samme, uavhengig av verneform, og det skal gis erstatning for vanskeliggjøring av igangværende bruk. Det er restriksjonsnivået, altså de begrensningene grunneieren pålegges i sin bruk av området, som avgjør om erstatning skal utbetales. Skogbruk anses å være igangværende bruk.

De forbedrede erstatningsordningene for landskapsvernområde og nasjonalparker gis tilbakevirkende kraft på verneplaner der den ordinære fristen for å fremsette krav om erstatning ikke var gått ut 1. januar 2002. Frivillig vern videreføres som et viktig supplement til områdevern.

Reduserte prosesskostnader
Regjeringen foreslår tiltak for å redusere antallet kostbare rettssaker om påregnelig framtidig bruk. Disse har svært sjelden ført frem. Erstatningsvernet knyttes i stedet bare til igangværende bruk eller krav om at det må foreligge tillatelse til ny bruk der slik tillatelse er nødvendig. Dette innebærer en betydelig forenkling av erstatningsoppgjørene med store sparte prosess- og transaksjonsomkostninger. På denne måten vil en større andel av midler avsatt til områdevern gå til grunneiere og rettighetshavere som faktisk lider tap i stedet for til rettssaker.

Nye virkemidler for beskyttelse av truede arter og naturtyper
De nye virkemidlene utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter skal ivareta truede naturtyper og arter.

Eksisterende virksomhet vil i all hovedsak kunne fortsette i områder som blir utpekt som økologisk funksjonsområde , men virksomhet i slike områder må ta spesielle hensyn til områdenes funksjon for den prioriterte arten. Dersom det blir vesentlig vanskeligere å fortsette med igangværende virksomhet i disse tilfellene eller det er nødvendig med restriksjoner på større områder, er områdevern riktig virkemiddel.

Utvalgte naturtyper skal bidra til at truede og sårbare naturtyper ivaretas gjennom bærekraftig bruk. For utvalgte naturtyper i skog og på jordbrukseiendommer i drift foreslås egne regler som skal ivareta den aktuelle naturtypen. Det etableres en meldeplikt til kommunen for jord- eller skogbrukstiltak som berører forekomster av den utvalgte naturtypen. Kommunen kan nekte enkelttiltak som vil forringe naturtypens utbredelse. Eksisterende virksomhet vil imidlertid i all hovedsak kunne fortsette.

Dersom det blir vesentlig vanskeligere å fortsette med igangværende virksomhet eller det er nødvendig å beskytte større områder i skog, er områdevern riktig virkemiddel.

Felles tilnærming og samordning
Naturmangfoldloven erstatter naturvernloven og deler av lakse- og innlandsfiskeloven og viltloven. De sistnevnte lovene vil bestå som ressurslover, men slik at generelle mål, prinsipper og regler for høsting og annet uttak følger av naturmangfoldloven. Det legges opp til en felles tilnærming og samordning av regelverk som berører naturens mangfold. Man vil få felles forvaltningsmål og prinsipper for bærekraftig bruk av natur, felles høstingsregler, felles regler for fremmede organismer og et nytt regelsett om uttak og utnytting av genetisk materiale. I tillegg vil loven bidra til å samordne innsatsen for å ta vare på naturens mangfold gjennom at de sektorer som påvirker eller utnytter naturressurser må vektlegge felles mål og prinsipper.

• Se pressemelding fra Miljøverndepartementet - Ny naturmangfoldlov sikrer all norsk natur

Landbruk: Ny Naturmangfoldlov gir forutsigbare regler for bærekraftig bruk og vern av naturen.