Oversikt over forslag til endringer i landbrukslovene i landbruket

1. Endringer i odelsloven

Regjeringen foreslår at odelslovens regler moderniseres, at reglene endres slik at de sikrer likestilling på en bedre måte enn i dag. Odelslovens regler foreslås endret slik at de i større grad kan bidra til en effektiv overdragelsesprosess for landbrukseiendom slik at ressursgrunnlaget eiendommene representerer tas i bruk på en bedre måte, og til at partene unngår unødige prosesser.

Reglene i odelsloven bygger på at odelsretten er en slektsrett. Det foreslås en del endringer i en del privatrettslige regler i odelsloven slik at de i større grad enn i dag støtter opp om viktige samfunnsmål.

• menn og kvinner blir likestilt uavhengig av fødselstidspunkt 
• bestemmelsene i odelsloven gis en overskrift slik at loven blir lettere tilgjengelig,
• barn født utenfor ekteskap og adopterte likestilles med ektefødte barn selv om barna er født eller adoptert før 1. januar 1965 
• samboere som lever i ekteskapslignende forhold gis like eller tilsvarende muligheter som ektefeller 
• ordningen med at eieren kan gi kjøpstilbud til bedre prioriterte odelsberettigede videreføres og utvides, og fristen forkortes til 2 måneder 
• adgangen til å nekte løsning når løsning vil være klart urimelig utvides 
• reglene om odelsfrigjøring forenkles. Arealstørrelse og de odelsberettigedes slektskapsforhold får ikke noe å si for vurderingstemaet i slike søknader. Det blir et felles vilkår for slike saker at odelsfrigjøring av tilleggsjord bare kan gis hvis det ikke er tvil om at hensynet til de odelsberettigede må vike for rasjonaliseringsgevinsten som er oppnådd  Det blir en frist for å søke odelsfrigjøring på to måneder. Uttalefristen for de odelsberettigede reduseres til en måned.
• løsningsfristen reduseres til seks måneder 
• rettspraksis innarbeides i loven på en rekke steder og det gjøres presiseringer der loven har vist seg å være uklar.

2. Arealgrenser mv. i odelsloven og konsesjonsloven

Gjeldende regler innebærer at en eiendom må kunne ”nyttast til landbruksdrift” og oppfylle nærmere angitte arealkrav for at den skal være odlingsjord. Det har i grensetilfellene vist seg at det ikke er lett å fastslå om en landbrukseiendom rent faktisk er odlingsjord, selv om arealkravet er oppfylt. Dette svekker de odelsberettigedes mulighet til å forutberegne sin rettsstilling, og svekker også muligheten til å vite om boplikt utløses etter odelsloven.

Det foreslås derfor at reglene i odelsloven og konsesjonsloven knyttet til konkrete arealstørrelser og begrep forenkles og samordnes slik at det kan oppnås større forutberegnelighet både mht. om det er odelsrett på eiendommen og om det vil oppstå boplikt ved overdragelse. egjeringen foreslår at arealstørrelsene i odelsloven og konsesjonsloven endres slik at odelsrett, boplikt og konsesjonsplikt ikke knytter seg til eiendommer som har mer karakter av å være boplass eller fritidseiendom enn landbrukseiendom. 

• uttrykket ”kan nyttast til landbruksdrift”, og uttrykket ”jord- og skogbrukseiendom” tas ut av lovene. Dette innebærer at spørsmålet om hva som er odlingsjord og når det oppstår boplikt kun blir avhengig av arealgrenser.
• arealkarakteristikkene og arealgrensene i odelsloven, konsesjonsloven og for boplikt samordnes slik at det blir bedre sammenheng mellom reglene 
• hvis eiendommen har mer fulldyrka og overflatedyrka jord enn 25 dekar, eller mer enn 500 dekar produktiv skog, kan den odles, og det oppstår lovbestemt boplikt når odelsberettiget eller nær slektning erverver slik eiendom dersom eiendommen er bebygd og bebyggelsen er eller har vært brukt som helårsbolig 
• hvis eiendommen er bebygd og består av fulldyrka og overflatedyrka jord på mer enn 25 dekar eller har et totalareal på mer enn 100 dekar, oppstår det konsesjonsplikt

3. Boplikt på landbrukseiendom

Regjeringen foreslår at bestemmelsene samles og blir like, uavhengig av om erverver har odelsrett eller ikke. Forslaget fører til at det blir tydeligere hvilke regler som er begrunnet ut fra private interesser og regler som er begrunnet ut fra offentlige hensyn. Innholdet i boplikten forenkles og det legges til rette for at bosettingspotensialet på landbrukseiendom kan utnyttes bedre.

Reglene om boplikt i odelsloven og konsesjonsloven påvirker hvem som får overta landbrukseiendommer og dermed hvordan eiendommene vil bli brukt. Forslaget om boplikt som forutsetning for konsesjonsfrihet vil trolig føre til at mange ved framtidig familieoverdragelse vil kanalisere eiendommen til den i familien som ønsker og er i stand til å bosette seg på eiendommen. Plikten kan også føre til at noen av dem som ikke selv ønsker å bo selger eiendommen til andre som vil bruke den som bosted og drive den.

Når reglene medvirker slik til at den som overtar innretter seg på å bo på eiendommen, er reglene egnet til å ivareta bosettingshensynet. Reglene ivaretar også hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. 

• reglene om boplikt flyttes ut av odelsloven og samles i konsesjonsloven 
• boplikt skal gjelde bebygd eiendom som fyller kravene til odlingsjord, og som er eller har vært brukt som helårsbolig 
• regelen om boplikt i 5 år blir lik for odelsberettigede og nære slektninger slik at boplikt i begge tilfeller blir en forutsetning for konsesjonsfrihet 
• like regler skal også gjelde for boplikt ved odelsløsning – dagens særregel på 10 år oppheves
• unntaket som innebærer at boplikten kan oppfylles uten at eieren er registrert i folkeregisteret oppheves 
• det foretas en reduksjon i boplikten for gjenlevende ektefelle på grunnlag av den tiden gjenlevende har bodd på eiendommen før dødsfallet 
• muligheten for andre odelsberettigede til å kreve odelsløsning hvis boplikten er brutt opprettholdes 
• odelsberettigede og nære slektninger som ikke kan eller vil oppfylle boplikten må søke konsesjon, og det gis egne regler for innholdet i konsesjonsvurderingen.

4. Driveplikt

Matsikkerheten - tilgangen på nok og trygg mat - er truet på verdensbasis. OECD har lagt til grunn at dersom det skal være mulig å fø en voksende befolkning må jordbruksproduksjonen økes med 50 % innen 2030. Dette viser at det i et langsiktig og solidarisk perspektiv blir stadig viktigere å styrke virkemidler som kan bidra til produksjon av mat. Driveplikten er en aktivitetsplikt som innebærer at arealet skal holdes i hevd og drives.

Regjeringen foreslår at driveplikten styrkes slik at den tydeliggjør eierens forvalteransvar i lys av jordlovens formålsbestemmelse. Målet er at mest mulig av produksjonsarealene blir drevet aktivt enten driften skjer som en selvstendig enhet eller som tilleggsjord til annen eiendom. 

• reglene om driveplikt flyttes ut av odelsloven og konsesjonsloven, og inn i jordloven 
• driveplikt er en aktivitetsplikt som overlapper påbudet om å holde arealet i hevd, den skal gjelde jordbruksareal, og gjelder for hele eiertiden 
• driveplikten skal oppfylles av eieren selv eller ved bortleie, må gjelde jordbruksarealet på eiendommen, ha en varighet på minst 10 år, være skriftlig og føre til driftsmessig gode løsninger 
• tilsvarende mulighet for bortleie oppstår også ved odelsløsning - dagens særregel oppheves
• det gis hjemmel for etter søknad å innvilge fritak fra driveplikt 
• dersom driveplikten er brutt kan landbruksmyndighetene pålegge eieren å leie bort arealet, eventuelt gjøre avtale om bortleie på vegne av eieren 
• dersom driveplikten er brutt kan odelsberettigede kreve odelsløsning

5. Boplikt på boligeiendom

Kommuner som selv ønsker det, kan vurdere om det skal stilles krav om fast bosetting.  Ikke bare for gardsbruk, men også ved omsetning av hus og mindre eiendommer, såkalt nedsatt konsesjonsgrense.

Nærmere hundre kommuner har selv valgt å benytte seg av denne anledningen. Per i dag har 66 kommuner nedsatt konsesjonsgrense.  Flertallet er kystkommunene fra svenskekysten til Mandal, samt en del populære turistkommuner i Sør-Norge. 

• kommuner som har nedsatt konsesjonsgrense skal gis mulighet til å sette slektskapsunntaket ut av kraft, dvs at det kan gis pålegg om boplikt også ved overdragelser innen familien.  
• kommuner som har nedsatt konsesjonsgrense skal gis mulighet til å utvide konsesjonsplikten til også å omfatte ubebygde tomter som ligger i områder regulert til boligformål

6. Andre endringer

Det foreslås følgende endringer i konsesjonsloven:

• slektskapsunntaket fra konsesjonsplikt også skal gjelde samboere 
• det ved avgjørelsen av søknader om konsesjon også skal legges særlig vekt på hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet 
• det fastsettes nærmere hvilke hensyn som skal tillegges vekt ved vurderingen av om det skal settes vilkår om boplikt, og om plikten skal være personlig

Det foreslås følgende endringer i jordloven:

• Det innføres en hjemmel i jordloven § 3 slik at fylkesmannen kan pålegge kommunene å rapportere om sine vedtak.  Det er grunn til å tro at flere kommuner fører en praksis i strid med regelverk og nasjonale retningslinjer ved behandling av saker etter jordloven og konsesjonsloven. Slik praksis innebærer at det er fare for at de nasjonale hensyn som begrunner reglene ikke blir tilstrekkelig vektlagt. Det er også fare for at prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet svekkes. Forslaget tar sikte på å redusere disse ulempene.
• Som ledd i forvaltningsreformen som er vedtatt bl.a. ved lov 9. januar 2009 nr. 4 om endringer i forvaltningslovgivningen mv., er det forutsatt at fylkeslandbruksstyrene nedlegges fra 2010. I proposisjonen foreslås endringer i samsvar med dette i de lovene der fylkeslandbruksstyret er tillagt oppgaver.