400 plantearter i særegent seterlandskap

Kulturlandskapet i seterdalene i Nord-Østerdal er unikt. Vangrøftdalen, Kjurrudalen og Setersjøen i Os kommune er en del av dette området som til sammen utgjør 160 kvadratkilometer.

• Les mer om utvalgte kulturlandskap hos Statens landbruksforvaltning (SLF)
• Mer om Vangrøftdalen - Kjurrudalen hos SLF
• Se brosjyre om utvalgte kulturlandskap 

Seterdrifta har lange tradisjoner, og aktiv bruk av seterdalene med slått og beite har gitt oss et særegent kulturlandskap.

Rydding og beiting mot gjengroing
De rike kambrosilurbergartene i området har gitt opphav til et næringsrikt jordsmonn og en svært rik vegetasjon. Den største utfordringa i området er å opprettholde setringa for fortsatt å holde arealene rundt setrene åpne. Det er nesten 400 plantearter i området og vi finner flere regionalt eller nasjonalt truede arter knyttet til kulturlandskapet.
Når beiteområder gror igjen, endres også undervegetasjonen. De frodige grasrike arealene gror til med høye urter og bregner. Det biologiske mangfoldet vil på sikt endres og det utvikler seg et dårligere beite.  

Eiere av setre i drift med mjølkekyr kan inngå avtale om å videreføre seterdrifta, restaurere bygninger og rydde arealer rundt setra. I 2010 startet 10 setereiere å rydde småbjørk, einer og vierkratt rundt setra si for å bedre framkommeligheten for beitedyra og åpne opp landskapet. Det er utarbeidet skjøtselsplaner for områdene som skal ryddes.

 

Skjøtselskurs
I juni var det skjøtselskurs i Vangrøftdalen. Alle grunneiere som skulle i gang med ryddeprosjekter var spesielt invitert. Representanter fra Norsk institutt for skog og landskap Statens Naturoppsyn var kursledere for den praktiske delen av kurset. For bjørkeskog blir det anbefalt å tynne forsiktig i flere etapper over mange år, fjerne småbjørkene først og la den friske gammelskogen stå igjen som skjerm.

Beitedyra er det viktigste redskapet i kampen mot gjengroing. Der det settes i gang ryddeprosjekter er det en forutsetning at det slippes beitedyr rett etterpå.

Alle foto: Karoline Finstad Vold 

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i fellesskap plukket ut 22 landskapsområder med minst ett i hvert fylke som har fått statusen Utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette innebærer å holde i hevd driftsmetoder med slått og beiting og også bevaring av bygninger og andre tekniske innretninger. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er satt av 14 millioner kroner på statsbudsjettet for 2010 for å stimulere til spesielle skjøtselstiltak i disse områdene.

I Naturmangfoldåret vil departementene presentere de utvalgte kulturlandskapene og den skjøtselen som er nødvendig for å opprettholde det biologiske mangfoldet i disse landskapene.