Historisk arkiv

Brekk i Innlandet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Vilkårene for samdrifter i jordbruket og framtida for trebearbeidende industri var viktige tema da landbruks- og matminister Lars Peder Brekk brukte dagen i Mjøs-bygdene.

- Jeg synes det er kjempebra at dere satser for framtida og investerer slik dere har gjort, sa Brekk da han besøkte Brøttum Samdrift. Her har fire bønder nettopp gått sammen om et topp moderne fjøs; Mjølkerobot med styrt kutrafikk, automatisk kraftfor-foring og automatisert foring med rundballer. Kvoten er på 520 tonn og totalt er det 240 dyr i fjøset. 12 millioner kroner har alt sammen kostet.

Samdriftsbønder på Brøttum
I likhet med mange andre har samdriftsbøndene på Brøttum også erfart at det kan være vanskeligere å få til rasjonell drift utenfor fjøsveggen enn innenfor.  For å skaffe nok for, må de slå 60-70 teiger. Det blir mye transport. - Dette vil vi se på i den nye Meldingen til Stortinget om landbruks- og matpolitikken som vi arbeider med, lovet Brekk.

- Og hvorfor kan vi ikke steppe inn og vikariere for hverandre når vi er sjuke? undret Anne Mæhlum. - Er reglene slik? Det skal jeg forhøre meg om i departementet, svarte Brekk.

Et bruk er et bruk
- De fire mjølkebøndene mente noe måtte være galt når de ”sparer” staten for 600.000 tilskuddskroner  som samdrift i forhold til at de hadde fortsatt hver for seg.

- Det blir helt feil å tenke slik. Samdrift eller enkeltforetak; et bruk er et bruk, fastslo Brekk. - Her er det størrelsen, og kun den som må gjelde. Likt produksjonsomfang skal gi like store tilskudd, uavhengig av hvordan organiseringen er. Det skal ikke være mulig å være stor i virkeligheten og liten på søknadskjemaet, sa landbruks- og matministeren.

Statsråd Lars Peder Brekk (f.v.) i fjøsprat med Bjørn Bruket, Torstein Øverbø, Ole Even Lagmandsveen og Anne Mæhlum.
Statsråd Lars Peder Brekk (f.v.) i fjøsprat med Bjørn Bruket, Torstein Øverbø, Ole Even Lagmandsveen og Anne Mæhlum. Foto: Silje Rindal, GD.

Spørsmål fra ungdommen
- I vår regjeringsperiode har vi prøvd å gjøre det mer attraktivt å bli bonde, svarte landbruks- og matministeren på spørsmål fra Marit Svanborg, 22 år, da han seinere på dagen var i nettmøte med leserne i avisa GudbrandsdølenDagningen. - Vi har økt inntektene og gir støtte til mellom annet rekrutteringstiltak. Jeg tror også det er viktig at bøndene selv er gode ambassadører for yrket sitt, slik at neste generasjon får lyst til å ta over bruket, fikk Marit til svar.

- Det et veldig viktig arbeid dere gjør. Vi må produsere mer mat i Norge, og melkeproduksjon er selve ryggraden for å sikre et landbruk i hele landet, var svaret til et ungt par som lurte p på om de skulle overta en middels/liten gard med mjølkedrift. - Derfor har vi prioritert melka i de siste jordbruksoppgjørene. Dette vil jeg også prioritere framover. Vi trenger produktet deres og ringvirkningene det skaper, så jeg håper dere velger å opprettholde produksjonen, svarte Brekk.

- I årene 2006-2010 økte inntekten til bonden med over 80 000 kroner i gjennomsnitt. Også i årets jordbruksoppgjør får jordbruket høyere kronemessig inntekt enn andre grupper. Vi har prioritert det grasbaserte husdyrholdet; melk, ku og sau som er spesielt viktig i Oppland. Vi har startet en snuoperasjon som det tar tid å gjennomføre. Vi vil fortsette arbeidet med å legge til rette for økte inntekstmuligheter, svarte Brekk Marianne Siljehaugen, som lurte på om bøndene snart skulle få høyere inntekt.

For mye leiejord
- Tilleggsnæringer skal få stor plass i den nye Stortingemdlingen, fikk Øystein Rudi forsikringer om, mens Knut Magne Tofte fra Q-meieriene fikk forsikringer om at Brekk er opptatt av fornuftig konkurranse i meierisektoren. Etter runder bla om Inn på tunet, eiendomslovene i landbruket og - Er det egentlig behov for alle disse landbrukssubsidiene? kom Brekk avslutningsvis med en klar politisk melding: - Leienivået i norsk jordbruk er for høyt. Vi bør sørge for at jord i større grad blir eid av brukeren.

Lars Peder Brekk og Ingrid Nergården Jotveit i intens konsentrasjon på nettmøte med GDs lesere
Lars Peder Brekk og Ingrid Nergården Jortveit i intens konsentrasjon på nettmøte med GDs lesere. Foto: LMD 

Moelven: Fra kjerrehjul til turbinblad for havkraftverk
- For første gang på 18 måneder har vi økt antall ansatte. Det er lyspunkter, hilste konsernsjef Hans Rindal i Moelven Industrier landbruks- og matministeren velkommen. Men han understreket sin store bekymring for framtida for norsk treforedlingsindustri. - Tyngdeloven drar stadig mer av vår industrielle aktivitet over til Sverige, sa Rindal. Moelven Industrier har snart like mange ansatte der som i Norge.

Norske skoger binder 50 prosent av CO2-utslippene
Rindal og Brekk var enige om at tre er framtidas, miljøvennlige byggemateriale.
For meg er skogpolitikk og klimapolitikk to alen av samme stykke, sa Brekk. - Og det handler ikke bare om tropisk regnskog, slik det gjorde under den store, internasjonale skogkonferansen i Oslo sist uke. Det handler i høyeste grad om skogene her nord, om norske skoger, understreket landbruks- og matministeren.

- Norske skoger i dag binder 50 prosent av de menneskeskapte CO2-utslippene.

Skogene våre binder det dobbelte av utslippene fra biltrafikken, sa Brekk, og poengterte: - Hvis vi fortsetter å bygge opp skogene våre, vil skog og trevirke kunne gjøre en enda større klimajobb for oss.

Inn i byene. Opp i høyden
Moelven Industrier er sterkt opptatt av å øke bruken av tre i byggebransjen. - Ikke minst er vi opptatt av å komme inn i byene, der 80 prosent av byggevirksomheten foregår, sa konsernsjef Hans Rindal. Helt fram til 1997 var ikke tre et tillatt byggemateriale i høyhus i byer. - Tre har derfor et stort forsprang å ta igjen i forhold til stål og betong. Det jobber vi hardt med, sa Rindal. Han viste fram planer for verdens høyeste trehus; 20 etasjer i Kirkenes.

                                                St.Nor.

      Kjerrehjul under taket
Kjerrehjul oppunder taket ved Moelven. Foto: LMD
                                                                                                       

 

Fra kjerrehjul til turbinblad for havkraftverk. - I prinsippet er det mange likhetstrekk mellom de første kjerrehjulene Moelven laget og dagens leveranse av åtte  turbinblad til et flytende kraftverk som skal plasseres i Gimsøystraumen, sier direktør Åge Holmestad i Moelven Limtre. - Det er snakk om vidererforedling av tre i kombinasjon med stål. Her studerer Holmestad (t.v) sammen med landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og konsernsjef Hans Rindal et turbinblad som er under bygging. Foto: LMD 

Moelven er i gang med å bygge fire limtrebruer over den nye E6-en ved Minnesund. Her med en av bru-dragerne: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk, konsernsjef Hans Rindal og direktør i Moelven Limtre Åge Holmestad. Foto: LMD