Det effektive jordbruket

I sin leder 26. april mener VG at det er behov for effektivisering og nytenking i norsk jordbruk, som i andre sektorer. - Slik som tidligere landbruksminister Gunhild Øyangen gjennomførte på 1980- og 1990-tallet. Avisen har imidlertid lite håp om at det vil skje så lenge SP har styringen i Landbruks- og matdepartementet.

• Les lederen i VG av 26. april (pdf, 4 Mb)

Sannheten er at få næringer har gjennomgått større endringer enn norsk jordbruk. Tallenes tale er klar. Mens det i 1949 var 213.000 gardsbruk i Norge, var tallet sunket til 70.000 i 1999, og videre til 49.000 i 2008. landbrukets andel av den yrkesaktive befolkningen har sunket fra 23 prosent i 1950 til 2.5 prosent i 2009.

Traktoren, skurtreskeren, fôringsautomater, rundballepressa og melkeroboten har revolusjonert landbruket. Samtidig har vi fått nye planter og dyr som er langt mer produktive. Utviklingen i jordbruket har vært langt sterkere enn i andre næringer; Mens arbeidskraftproduktiviteten for private fastlandsnæringer i Norge de siste 10-årene har ligget rundt 2 prosent pr år, ligger jordbruket på det dobbelte, ca 4 prosent.

Det at vi har effektivisert matproduksjonen og har frigjort hender til andre sektorer er en viktig grunn til at Norge i dag er et rikt land. Slik vil det også være i framtida. Endringer vil skje i landbruket, som på alle andre samfunnsområder. Den moderne bonden kommer til å fortsette å ta i bruk det nyeste av teknologi.

Spørsmålet er derfor ikke om det skal skje endringer i jordbruket, men hvilken utvikling vi ønsker. Jeg ønsker å opprettholde et levende jordbruk over hele landet, verne om jordbruksarealene og å legge til rette for lønnsom drift på bruk av variert størrelse. Vi så at utviklingen gikk raskt i feil retning fra tusenårsskiftet og framover og har arbeidet aktivt de siste fire årene for å bedre økonomien i jordbruket. Det er nå lagt til rette for en inntektsøkning i perioden 2006 til 2010 på drøyt 80 000 kroner pr. årsverk. De grasbaserte produksjonene har blitt prioritert, og får hele 84 prosent av jordbruksavtalemidlene.  Mens Bondevik II-regjeringen reduserte bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen, er bevilgningen under denne regjeringen økt med 2 milliarder kroner. Denne opptrappingen ønsker vi å fortsette.

Den norske modellen for organisering og gjennomføring av landbrukspolitikken med et sterkt landbrukssamvirke, jordbruksavtalesystemet og markedsregulering har vist seg å være en svært effektiv modell.

Verden og Norge trenger mer mat. Bare i Norge må matproduksjonen økes med 20 prosent innen 2030 for å brødfø 1 million flere nordmenn. Klimakrise, finanskrise og energikrise forsterker matvarekrisen og truer tilgangen på mat for verdens fattige. Norge må ta sin del av ansvaret for å fylle verdens økte matvarebehov. Da må forholdene legges til rette for økt matproduksjon, også i Norge. Det er SP og mitt overordnede mål. Lars Peder Brekk Landbruks- og matminister

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Foto: Torbjørn Tandberg