Gamle kulturmarker i Valle

Rygnestad. Foto: Fylkesmannen i Aust-Agder

Rygnestad er et flott kulturlandskap som viser både fortid og nåtid i Setesdalen. Selve Rygnestad-tunet med de karakteristiske bygningene gir en ramme rundt de ståtte-engene som i dag blir slått. Les mer om gamle kulturmarker i Valle hos Statens landbruksforvaltning  Se brosjyre om utvalgte kulturlandskap Og hos Fylkesmannen i Aust-Agder  Tradisjoner med slåtten er på veg til å bli tatt opp igjen. Og redskap og teknikk blir dermed ført over til nye generasjoner. Engene blomstrer stadig rikere og den rødlistede solblommen lyser i kanten av slåttemarken. Skjøtselstiltak Rygnestad-bygda og Flateland blir skjøttet med tiltak både i vegkanter og randsoner, langs bekkedrag og skoglunder. Blomsterfloret langs seterveger og far blir skjøttet samtidig som kvernhus og leiet til bekken blir restaurert.  Rundt gravrøyser blir det ryddet og de åpne engene viser at den solblommen trives i det åpne kulturlandskapet. Både slått og beitedyr er nødvendig for at kulturlandskapet skal bevare sitt biologiske mangfold, blant annet ved å holde einstapen vekk fra enkelte arealer.

Nye generasjoner lærer de gamle slåtteteknikkene. Foto: Fylkesmannen i Aust-Agder

I Rygnestad-grenda finnes fortsatt mange kulturavhengige arter i ekstensive beiter og gamle slåttemarker. Det biologisk mangfoldet i kulturlandskapet er en sentral del av landbrukshistorien vår, og har dannet selve grunnlaget for landbruksutviklingen. Artenes genetiske materiale utgjør på mange måter landbrukets ”hukommelse”, og avspeiler lokalhistorie og tradisjoner. Det er viktig at Rygnestad i framtiden klarer å ivareta gamle kulturmarker som ikke har vært gjenstand for fulldyrking og oppgjødsling.

Både slått og beiting er nødvendig for å bevare kulturlandskapets biologiske mangfold. Foto: Fylkesmannen i Aust-Agder

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i fellesskap plukket ut 22 landskapsområder med minst ett i hvert fylke som har fått statusen Utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette innebærer å holde i hevd driftsmetoder med slått og beiting og også bevaring av bygninger og andre tekniske innretninger. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er satt av 14 millioner kroner på statsbudsjettet for 2010 for å stimulere til spesielle skjøtselstiltak i disse områdene.

I Naturmangfoldåret vil departementene presentere de utvalgte kulturlandskapene og den skjøtselen som er nødvendig for å opprettholde det biologiske mangfoldet i disse landskapene.