Landbruket - en moderne e-næring

E-bonden
-Melkeroboter, køfri-brikker i ørene på sauen og gjødselplanlegging ved hjelp av GPS er eksempler på at bondeyrket er i endring. Bønder er raske til å ta i bruk ny teknologi., og vi finner et betydelig innslag av innovatører og entreprenører på norske gårder, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

- Norge er et kostbart land å produsere mat i, grunnet klima og topografi. Når vi likevel ligger i verdenstoppen på hvor lite av vår samlede inntekt som brukes på mat, skyldes det at bøndene hele tiden har vært åpne for å ta i bruk ny teknologi i sin produksjon, mener Brekk.

Mange muligheter for IKT-bonden
Både landbruket og matindustrien har opplevd reell effektivisering som følge av at næringa har tatt i bruk digital teknologi. Melkeroboter og elektroniske køfri-brikker er hjelpemidler som gjør produksjonen mer effektiv samtidig som det gir mulighet for bedre oppfølging, kvalitet og drift. Det dukker stadig dukker opp nye anvendelsesområder. - En nysgjerrig IKT-bonde kan gjøre mye spennende ved hjelp av digitale løsninger, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.		Melkeroboter er hjelpemidler som gjør melkeproduksjonen mer effektiv. Foto: LMD

Jordbearbeiding med IKT
I landbruks- og matpolitikken har det vært satt av betydelige midler til kompetanseutvikling og forskning. I de siste 10-årene har økt kunnskap vært avgjørende for å kunne konkurrere på effektivitet.

GPS-teknologi gir bonden mulighet til å samkjøre data om jordkvalitet, næringsinnhold i jorda, næring tatt ut ved innhøstingen og innhold av ugras, sopp og skadeinsekter. Når GPS-en vet hvor traktoren befinner seg, kan den bestemme hvor mye som skal gjødsel eller plantevernmiddel som skal spres.

- Når landbruket er en næring som så aktivt tar i bruk ny og spennende teknologi, viser det at dagens og framtidas landbruk er en kompetansenæring, sier Brekk.

eSporing
- Framtidsbonden må være innstilt på å bruke teknologi for å sikre mest mulig åpenhet om hvordan maten produseres, sier Brekk.

Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har siden 2006 samarbeidet med matprodusentene i Norge om et omfattende sporbarhetsprosjekt - eSporing.

• Les mer om eSporingsprosjektet på egne nettsider

- I e.coli-saken så vi hvor vanskelig det var å få oversikt, og hvor fort dette førte til en allmenn bekymring blant forbrukerne. Slik kan vi ikke ha det. Både dagligvarehandelen, industrien og bøndene må bidra til å sikre størst mulig åpenhet om hvordan maten produseres og hvordan den behandles gjennom verdikjeden. Jeg har store forventninger til at matprodusentene tar i bruk de teknologiske løsningene som er utviklet i eSporingsprosjektet, sier Brekk.

Nok mat er mål nummer 1
Det trengs nye løsninger for å kunne produsere nok og trygg mat med det ressursgrunnlaget vi har. eSporingsprosjektet er et eksempel på et konkret og innovativt tiltak for å bidra til dette. Esporing er et grenseovergripende verdikjedeprosjekt. Vi må bruke teknologi på alle ledd i verdikjeden nasjonalt og globalt for å utvikle en produksjonskapasitet som dekker framtidas behov, sier Brekk.

- Alle har rett til nok mat, og maten må produseres i samsvar med naturens tålegrenser. Dette er en reell og betydelig utfordring. Nye digitale løsninger kan lette dette arbeidet, sier Brekk.
Det fins en hel rekke elektroniske tjenester som bonden i dag benytter seg av. Her er noen eksempler:

• Bioforsks grovfôrmodell gir støtte for valg av høstetid i to- og treslåttsystem i eng som brukes til fôrproduksjon http://www.vips-landbruk.no/models/mo1001s.jsp 
• Bioforsk tilbyr tjenesten VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere) som omfatter beregning av behandlingsbehov mot en rekke ugras, sykdommer og skadegjørere i korn og matplanter. Tjenesten omfatter også fagmeldinger og meldinger om førstefunn, samt informasjon om vanningsbehov. http://vipsweb.it-as.no/ 
• Plantevernguiden gir en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler http://plantevernguiden.no 
• Skog og landskap tilbyr Gårdskart på internett http://gardskart.skogoglandskap.no og Kilden, nettsted for arealinformasjon http://kilden.skogoglandskap.no 
• Skogkalkulatorer: http://www.skogoglandskap.no/temaer/skogkalkulatorer 
• Mattilsynet samhandler med SLF for å kunne bruke data fra Husdyrregisteret som grunnlag for å utbetale produksjonstilskudd. Dette arbeidet er i pilotfasen. Arbeidet vil bidra til en betydelig kvalitetsheving både av data i Husdyrregisteret – noe som er svært viktig ved for eksempel sykdomsutbrudd, og for korrekt utbetaling av produksjonstilskudd.  
• Hos Statens landbruksforvaltning kan bonden søke og levere produksjonstilskudd og avløsertilskudd elektronisk. For bøndene har dette gitt effektivisert søknadsprosess med tidligere utbetaling, med en renteeffekt på samlet 10 millioner kroner. Det fins elektronisk tilgang til tidligere søknader og forhåndsutfylling med tidligere søknadsinformasjon. En ny portalløsning viser tilskuddslister for produksjonstilskudd og avløsertilskudd på SLFs hjemmeside. 
• Skogfond: Webskas: Tilgang til skogfondskonto via web for skogeiere og kommuner gir skogbruker egenbetjent tilgang til skogfondskonto.
  https://www.slf.dep.no/no/tilskuddsbase 
• Gjennom Reindriftsforvaltningens Reinmerkeregister https://merker.reindrift.no/ kan man søke opp elektronisk hvem som eier et reinsdyr med utgangspunkt i øremerket. Melding om reindrift, søknad om erstatning for rein drept av fredet rovvilt og søknad om tilskudd for siidaandeler og tamreinlag kan gjøres elektronisk

Tjenestekatalogen hos Landbruks- og matdepartementet: Tjenestekatalogen lister opp en lang rekke tilgjengelige e-tjenester innen landbruks- og matforvaltningen.

Forsidebilde: Salatåker. Foto: Svein Grøndal, Samfoto