Sjeldant barlindbestand er utvalt i Hordaland

Dei sju teigane i Gjuvslandslia som går inn i samlinga av utvalgte kulturlandskap, høyrer til garden Gjuvsland, har tidlegare vore utslåtter. På dei ulike teigane har det i tillegg til slått og beiting vore hausta lauv til fôr, teke ut hassel til tønneband, hausta nøtter, plommer, barlind og kristtorn til pyntegrønt.

• Les mer om Gjuvlandslia hos Statens landbruksforvaltning (SLF) 
• Se også egen brosjyre hos SLF  

Særtrekk ved Gjuvlandslia
Området er særleg kjent som eitt av einskildområda for barlind i landet - og dermed også i verda. Det står mellom 1000 og 1500 tre av barlind i dette kulturlandskapet, men beiting frå den stadig aukande hjortestamma gjer at rekrutteringa til barlinda er særs låg. Einaste staden nye plantar av arten får vekse opp er inne i tett kratt av bjørnebær, der hjorten ikkje kjem til.

Samstundes er skjøtselen av slåttemarkene avhengig av tilstrekkeleg beitetrykk frå sau. Ei viktig utfordring framover blir å finne eit balansepunkt mellom sauebeite som må ryddast for bjørnebærkratt og andre område som må sikrast for nyrekruttering av barlind. Slåttemarkene i Gjuvslandslia på Varaldsøy i Kvinnherad kommune har vore ein del av eit landskapsvernområde sidan 2000.

Biologi
Her finn vi i dag ikkje mindre enn 9 raudlisteartar (jf. Rødliste 2006) med beitemarkssopp, forutan ei lang rekke uvanlege karplantar i regionen som vill-lin, grov nattfiol og musekløver. Dette er godt dokumentert, ettersom teigen har vore forskingsområde for Universitetet i Bergen i mange år. Skjøtselsmidlar gjer forvaltning økonomisk interessant, men framfor alt gjev det godt høve til å restaurere eit større område der raudlisteartane over tid har gått ut. Tilbakeføringa gjennom restaureringa som no skjer gjer at ein del av artane over tid får høve til å spreie seg og ta tapt areal i bruk att.

Hesjing i Gjuvlandslia, Hordaland.

Skjøtsel av dette landskapet er krevjande då markene er bratte og ulendte. Her finst ikkje veg, så turrhøyet etter hesjing vert frakta ut med eit liten motorbåt. I år er også fleire nye gjerde kome på plass, og restaureringa av to utløer er også påbegynt.

 
Alle foto: Terje Aggvin

Utvalte kulturlandskap i jordbruket
Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i fellesskap plukka ut 22 landskapsområde med minst eitt i kvart fylke som har fått statusen Utvald kulturlandskap i jordbruket. Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning har vore sentrale i prosessen. Dei ulike områda er plukka ut fordi dei har store verdiar knytt til biologisk mangfald og kulturminne og kulturmiljø, og fordi grunneigarane og andre aktørar satsar på å ta vare på dei som viktige kulturlandskap. Dette inneber å halde i hevd driftsmetodar med slått og beiting og også å ta vare på bygningar og andre tekniske innretningar. Dei utvalte områda skal til saman representere varierte kulturlandskapstypar i Noreg. Det er sett av 14 millionar kroner på statsbudsjettet for 2010 for å stimulere til serskilte skjøtselstiltak i desse områda.

I Naturmangfaldåret presenterer departementa dei utvalte kulturlandskapa og den skjøtselen som er nødvendig for å oppretthalde det biologiske mangfaldet i desse landskapa.