Sjeldent godt bevart ravinelandskap
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 27.12.2010 | Sist oppdatert: 30.12.2010
Med blandingen av brattlendt og næringsrikt ravinelandskap og åkerland på det flate platået over ravinene utgjør Lyshaug - Nordre Eik i Nannestad et klassisk landbrukslandskap i Akershus. Gårdene ligger slik de har gjort i 1000 år.
Typisk utforming av raviner med beitende storfe i Øya, Nannestad Foto: Terje Blindheim.
Rett sørvest for Gardermoen ligger det 12 kvadratkilometer store området som omfatter 20 gårdsbruk. Dette er kjerneområdet i et unikt, sammenhengende ravinelandskap på begge sider av elva Leira og utgjør en vakker mosaikk av dyrkamark, skog og naturbeitemark.
- Les mer om utvalgte kulturlandskap hos Statens landbruksforvaltning
- Mer om Lyshaug - Nordre Eik hos Statens landbruksforvaltning
- Se brosjyre om utvalgte kulturlandskap
Særegne raviner
Ravineformene er sjeldent godt bevart, og blant de største ravineområdene i leiravsetninger i Nord-Europa. Ravinene er også spesielle og særegne ved å være brattere, krappere og i mindre skala enn ellers på Østlandet. På Romerike ellers er størstedelen av ravineområdene planert, med korndyrking som vanligste landbruksproduksjon.
På det flate platået over ravinene ligger gårdene slik de har ligget i 1000 år, med åkerland rundt i et klassisk landbrukets kulturlandskap. Den ene delen, som kalles Øya på folkemunne, kan ha vært et kultsted i jernalderen, og ligger med vid utsikt over nabobygdene. I sør ligger Eik, - en del av et annet platå. Kulturlandskapet på Eik og Øya er jordbruksmiljøer med gamle vegfar og kulturminner. De gamle gårdstuna ligger på ryggen av ravinene, med åkrene på flatene rundt. Ravinedalene er åpne, terrasserte beitebakker omkranset av frodig blandingsskog, som gråor-heggeskog. Vekslinga mellom tun, åker, beitebakker og skog skaper et spennende, vakkert og variert landskap. Storfe og sau beiter i ravinedalene.
Storfe på beite i ravinebakke med typisk terrassering. Foto: Terje Blindheim
Lang beitekontinuitet og artsrikt
Det biologiske mangfoldet er rikt i dette området. I enkelte av de åpne beitebakkene er det lang beitekontinuitet og relativt artsrik flora med flere arter knyttet til naturlig eng- og beitemark, som marianøkleblom, ballblom, flekkgriseøre og enghaukeskjegg. Krevende beitemarkssopper forekommer, enkelte rødlistede som den sterkt truede grønngul vokssopp. Gråor-heggeskogene i ravineskogene har rik treslagsblanding, blant annet med forekomst av grov alm. I partier er det godt innslag av død ved av flere treslag, hvor en finner de rødlistede soppartene rosenkjuke og rynkeskinn.
Spennende fauna
Generelt har gråor-heggeskoger svært høy tetthet av hekkende fugler, og gulsanger, bøksanger, tornsanger, kjernebiter, bjørkefink, rosenfink og løvmeis hekker i området. Den sjeldne dvergspetten har en høy tetthet her, og nattergal er påvist. Den kritisk truede fuglearten åkerrikse er påvist spillende innenfor området og småsalamander er vanlig.
Et knippe med beitemarkssopp som finnes i naturbeitemarka i området Foto: Terje Blindheim
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i fellesskap plukket ut 22 landskapsområder med minst ett i hvert fylke som har fått statusen Utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette innebærer å holde i hevd driftsmetoder med slått og beiting og også bevaring av bygninger og andre tekniske innretninger. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er satt av 14 millioner kroner på statsbudsjettet for 2010 for å stimulere til spesielle skjøtselstiltak i disse områdene.
I Naturmangfoldåret vil departementene presentere de utvalgte kulturlandskapene og den skjøtselen som er nødvendig for å opprettholde det biologiske mangfoldet i disse landskapene.