Slåtteng og beitemark i Sørfold

i de sammensatte arealene i Engan/Ørnes-Kjelvik i Sørfold kommune i Nordland, det finnes mange unike spor etter menneskelig aktivitet, og er derfor utvalgt kulturlandskap av stor verdi.

Slått, Ørnes. Foto: Bioforsk Nord Tjøtta.

Engan/Ørnes består av et sammensatt og variert kulturlandskap dominert av slåtteeng og beitemark. Disse danner en mosaikk av arealer som drives med forskjellig intensitet. I flatere terreng er slåtteengene fulldyrket og gjødslet, mens slåttemark i bratte lier er lite eller ikke gjødslet og høstes ofte manuelt. Dessuten finnes det naturbeitemark og hagemark som ikke eller bare i liten grad er gjødslet. Les mer om slåtteng og beitemark i Sørfold hos Statens landbruksforvaltning  Se brosjyre om utvalgte kulturlandskap Og hos Fylkesmannen i Nordland

Engan/Ørnes. Foto: Bioforsk Nord Tjøtta.

Karakteristisk for området er brattbakker, sterk kupering og stor variasjon i jorddybde, fra dype jordraviner til hauger med framstikkende berg. Siden det ikke har vært sammenslåing av bruk, er bruks- og skiftestrukturen fortsatt intakt. I tillegg er det ikke gjennomført større terrenginngrep som bakkeplanering og drenering slik at landskapsbildet er preget av småskala drift som er tilpasset de lokale forholdene.

Slått med tohjulstraktor. Foto: Bioforsk Nord Tjøtta. 

Tettbygde tun, sommerfjøs, gamle driftsveier, rydningsrøyser, gamle gjerdepåler og grinder, frittstående store trær samt klynger med hagemarkskog vitner om langvarig bosetting og drift. De gamle, ubehandla gjerdepålene bidrar til biologisk mangfold i området som levested for vedboende lav. Både variasjonen i landskapsstruktur, ekstensiv drift og kulturhistoriske elementer utgjør store verdier og bidrar til at Engan/Ørnes framstår som et helhetlig gammelt kulturlandskap med særpreg.

Fare for gjengroing
Selv om store deler av jordbruksarealet på Engan og Ørnes er holdt i hevd ved intensiv eller ekstensiv slått og husdyrbeite er flere arealer under gjengroing. Flere småbrukere har sluttet med sau de siste årene og det er behov for flere beitedyr for å holde arealet i god hevd og redusere/hindre gjengroing. Det gjelder særlig den vestre delen av området og brattbakkene nedenfor riksveien hvor både høgvokst gras og kratt har spredt seg kraftig.

Slått. Foto: Bioforsk Nord Tjøtta. 

Slåtteengene på Engan/Ørnes er registrert som ”svært viktig” (verdisetting A) i Naturbasen. Selv om man fortsatt finner mange arter knyttet til gammel slåtteeng og naturbeitemark i de ekstensiv drevne arealene, har gjengroing og gjødsling trolig ført til tap av det opprinnelige biologiske mangfoldet. Det er ikke funnet noen spesielt artsrik, kalkkrevende vegetasjon i området, slik det er beskrevet i tidligere registreringer at det skal være.

Kjelvik
Husmannsplassen på Kjelvik har stor helhetlig verdi med mange intakte kultur- og landskapselementer. Arealet er småkupert, til dels bratt og varierer i jorddybde og mellom fulldyrka og haugete, overflatedyrka partier. Området har rike bergarter som glimmerskifer og -gneis med marmorlag.

Engene rundt tunet er ekstensivt drevet slåtteeng. Her dominerer sølvbunke på mesteparten av arealet, mens stornesle og høgstauder kommer inn i næringsrike og fuktigere partier. Ellers er engkvein, gulaks, smyle, skogstorkenebb, engsyre, engsoleie, småengkall, skrubbær og trådsiv vanlige arter i slåtteengene. Med noe varierende fuktighetsgrad i enga finnes det også fukteng og tørreng, men i svært lite omfang. Oppslag av frøspredd lauvtrekratt er betydelig mot kantene. Tilliggende skogareal er kulturpåvirket etter tidligere husdyrbeiting, og har stedvis preg av hagemarkskog som faller under vegetasjonstypen storbregne-høgstaude-bjørkeskog på sørsiden og lågurt-bjørkeskog på nordsiden. Lågurtbjørkeskogen rett bak tunet er dominert av skogstorkenebb og hengeaks, med mye hengeving, fugletelg, teiebær, skogfiol, gullris, gulaks, sølvbunke og smyle. Skogen på sørsiden er en gammel lauveng og nå ganske gjengrodd av småbjørk og bregner. Feltsjiktet er dominert av bregner, hengeving, skogburkne, sauetelg og fugletelg.

Urterik eng, Engan/Ørnes. Foto: Bioforsk Nord Tjøtta

Det er i alt registrert 112 plantearter. Tidligere registreringer av sjeldne eller spesielt kalkkrevende arter kunne ikke bekreftes og dermed heller ikke stedfestes ved befaring sommeren 2008.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i fellesskap plukket ut 22 landskapsområder med minst ett i hvert fylke som har fått statusen Utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette innebærer å holde i hevd driftsmetoder med slått og beiting og også bevaring av bygninger og andre tekniske innretninger. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er satt av 14 millioner kroner på statsbudsjettet for 2010 for å stimulere til spesielle skjøtselstiltak i disse områdene.

I Naturmangfoldåret vil departementene presentere de utvalgte kulturlandskapene og den skjøtselen som er nødvendig for å opprettholde det biologiske mangfoldet i disse landskapene.