Strandengbeiter tilbakeføres

Med en av de mest kjente urgårdene, også omtalt av Snorre - Stein gård - finner vi den 12 kvadratkilometer store Steinsletta i Hole kommune mellom Vik og Norderhov. Blant annet forteller sagaen at en av gravhaugene på gården er laget for Halvdan Svarte og ruiner av en Olavskirke fra 1100-tallet.

Utsikt fra låven på Stein gård mot Steinsvika rundt 1940. Foto utlånt av J. F. Hornemann.

Utsikt fra låven på Stein gård mot Steinsvika i 2010 etter skjøtsel. Foto: Alfred de Haas

• Les mer om utvalgte kulturlandskap hos Statens landbruksforvaltning (SLF) 
• Mer om Steinssletta hos Statens landbruksforvaltning
• Se brosjyre om utvalgte kulturlandskap

Strandengbeiter anno 1950 - våtmarksfugl
Skjøtsel av kantsoner mot vann og vassdrag og bedre hevd av gjengrodde beitelandskap var det første store tiltaket. Den største utfordringen var rundt Steinsvika. Her var det strandengbeiter fram mot 1950. Da var det åpne strandenger og bare noen få spredte vierkratt. Etter den tid har arealene ligget brakk og store deler har vokst til med vier.

Etter at Steinssletta ble utvalgt kulturlandskap i 2009, startet planlegging av skjøtsel og aktiviteter. Det ble snart klart at de gamle beitene rundt Steinsvika var høyt prioritert. Målet var å få dyr på beite og gode forhold for våtmarksfugl. Grunneierutvalget engasjerte Viken Skog for å utføre skjøtsel gjennom høst og vinter 2009. Virket ble lagt i ranker til tørk, og treviket ble solgt til Vardar fjernvarme. Strandengene rundt Steinsvika ble inngjerdet forsommeren 2010, og i juni ble det sluppet ti høylandsfe og nærmere 150 sau på beite. Dyra har vokst og de trivdes på det nye beitet og det har vært minimale tap av dyr. Dessuten er det skapt liv og mangfold i et ellers husdyrfattig jordbrukslandskap. Etter beitesesongen var lammevekta god og husdyreierne fornøyde. Flere bønder ønsker å leie beiteareal i Steinsvika neste år. 

Høylandsfe og sau på beite i Steinsvika. Foto: Alfred de Haas.

Det er planlagt botaniske undersøkelser i 2011for å kartlegge beitemarksfloraen og finne et passende beitetrykk. Ornitologisk forening Ringerike vil overvåke fuglefaunaen i trekktida og gjennom hekkesesongen. Håpet er at de åpne standengene vil tiltrekke seg vipe, rødstilk kanskje en storspove eller til og med en åkerrikse. Disse artene har hatt en negativ utvikling både rundt Steinssletta og ellers i landet. Å gjenskape raste-, beite- og hekkeplasser for fugl knyttet til strandeng var et av argumentene for velge skjøtsel i Steinsvika som første hovedprosjekt.

Skjøtselen vil holde fram i 2011. Det blir spennende å følge stubbeskuddene fra hogsten. Vil de skyte etter kraftig nedbeiting? Og hvor mange år vil det ta før røttene utarmes? 

Rusk og rask etter skjøtsel (t.v.) og seljestubber med nedbeita rotskudd. Foto Åsmund Tysse.

 
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i fellesskap plukket ut 22 landskapsområder med minst ett i hvert fylke som har fått statusen Utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette innebærer å holde i hevd driftsmetoder med slått og beiting og også bevaring av bygninger og andre tekniske innretninger. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er satt av 14 millioner kroner på statsbudsjettet for 2010 for å stimulere til spesielle skjøtselstiltak i disse områdene.

I Naturmangfoldåret presenterer departementene de utvalgte kulturlandskapene og den skjøtselen som er nødvendig for å opprettholde det biologiske mangfoldet i disse landskapene.