Tørt og kalkrikt i Nordherad

Krattknuser. Foto: Stig Horsberg.

Det 14 kvadratkilometer store området er med sine kalkrike tørrbakker og unike lavflora et velkjent mål for studieturer blant botanikere. Deler av grenda går under betegnelsen ”kald steppe” og har en årsnedbør på nivå med ørkenstrøk.

• Les mer om Nordherad hos Statens landbruksforvaltning (SLF)
• Se også egen brosjyre hos SLF  

Behandling av gjengroing
Til tross for både lite nedbør og et omfattende og aktivt husdyrhold gror store arealer med beitemark igjen, her som i kulturlandskapet ellers. Dette er en trussel mot de lyselskende og tørketålende vekstene som gjør området så spesielt.

Skjøtselsplaner legger opp til at gjengroingsområder tynnes/ryddes gradvis. Observasjoner underveis vil vise hvilken effekt det har og hvordan beitedyra greier å holde vegetasjonen nede. Hogst av trær og busker frigjør mye næring fra rotsystemet og fører til en slags oppgjødsling. Dette kan endre gras- og urtefloraen dramatisk og favoriserer nitrogenelskende og storvokste planter på bekostning av de små, nøysomme og sjeldne plantene. Arealer med tette bestand av trær bør kanskje ikke åpnes dersom grasveksten under trærne er bra.

Hva slags dyr som beiter, hvor lenge og hvor konsentrert dyrene gjør det og til hvilken tid på sommeren, kan bety mye for hvor lett uønskede vekster får fotfeste. Lauvoppslag fra røtter og stubber beites ikke av alle dyr, spesielt hvis det er mye annen mat å velge i. En utfordring er også at det stort sett er ett dyreslag som beiter på hvert beite og at beitinga derfor blir mindre effektiv.

Skjødselkurs. Foto: Stig Horsberg.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i fellesskap plukket ut 22 landskapsområder med minst ett i hvert fylke som har fått statusen Utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette innebærer å holde i hevd driftsmetoder med slått og beiting og også bevaring av bygninger og andre tekniske innretninger. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er satt av 14 millioner kroner på statsbudsjettet for 2010 for å stimulere til spesielle skjøtselstiltak i disse områdene.

I Naturmangfoldåret presenterer departementene de utvalgte kulturlandskapene og den skjøtselen som er nødvendig for å opprettholde det biologiske mangfoldet i disse landskapene.