Historisk arkiv

Urterike plasser i Nordmarka

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Langt inne i Nordmarka ligger det utvalgte kulturlandskapet for Oslo. Slåtteenger og beiter som har vært i drift over lang tid, ligger vakkert til i landskapet.

Blankvassbråte Nordmarka
Blankvassbråte, Nordmarka. Foto: Anders Haan.

Kupert innmark ligger omkranset av og i nært samspill med, vekslende gamle åkerlapper, urterike blomsterenger og hagemarksprega skogspartier.

Åpne grønne plasser i Nordmarka
Området i Oslo består av fire plasser fra 1700 - tallet. Disse ligger som vakre, åpne og grønne juveler i den store granskogen i Nordmarka.  Plassene er Blankvannsbråten, Finnerud, Slagteren og Svartor og var tidligere tilknytta storgårdene i Aker.  Finnerud var opprinnelig finneboplass fra samme tid. Mange av slåtteengene og beitene har vært i drift og blitt skjøttet over lang tid. 

Bakketørking på Svartor med insektfelle i bakgrunnen
Bakketørking på Svartor med insektfelle i bakgrunnen. Foto: Ragnar Svartor.

Variert geologi
Geologien i området tilhører det såkalte Oslofeltet. Blankvann og området rundt ligger som ei øy av kambrosiluriske, kalkrike bergarter inne i Nordmarkas permiske djupbergarter. Kombinasjonen av kalkrikt jordsmonn og kontinuerlig drift har gitt opphav til svært artsrike slåtteenger med spesiell flora og spesielle kulturminner, så som kalkovnen på Svartor. Ellers er rydningsrøyser og steingjerder de vanligste kulturminnene. 

Plassene har godt bevarte gårdsmiljøer med verdifull bebyggelse. De ligger vakkert til i landskapet, i nært samspill med kupert innmark som er omkranset av vekslende gamle åkerlapper, urterike blomsterenger og hagemarksprega skogspartier.

Landskap fra før-industrialisering med naturlig eng- og beitemark

Kulturlandskapet representerer driftsformer og bosettingsmønster fra før industrialiseringen, og er særpreget av spesielt artsinnhold i engene.  Her vokser flere karplanter knyttet til naturlig eng- og beitemark, som dragehode, solblom, enghaukeskjegg, nikkesmelle, sternetistel, knollmjødurt, bakkemynte, bakketimian, flekkgriseøre, marianøkleblom, bakkesøte, hjertegras, ballblom, samt orkideene brudespore, stortveblad og grov nattfiol. Flere av artene er rødlistet. Det rike artsmangfoldet kan tilskrives kombinasjonen av skyldes kombinasjonen av skjøtsel gjennom lang tid og kalkrike bergarter i grunnen.

Blankvann er en spesiell innsjø - 351 meter dyp på det dypeste. Stort innhold av kalsium gjør bunnvannet tungt. Stort dyp og skjermet beliggenhet føres til at vannmassene ikke røres om helt ned til dyp-lagene, slik tilfellet er i mange innsjøer. På grunn av at vannet inneholder en spesiell algetype, er her et lag på ca. 1,5 meters dybde med rødfarget vann med høyt CO2-innhold. Av fiskearter er abbor og ørret de mest vanlige (ørreten er satt ut).

    
Dragehode i slåtteenga på Svartor
Dragehode i slåtteenga på Svartor.
Foto: Ellen Marie Forsberg

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Solblom
Solblom. Foto: Ellen Marie Forsberg
   

Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i fellesskap plukket ut 22 landskapsområder med minst ett i hvert fylke som har fått statusen Utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette innebærer å holde i hevd driftsmetoder med slått og beiting og også bevaring av bygninger og andre tekniske innretninger. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er satt av 14 millioner kroner på statsbudsjettet for 2010 for å stimulere til spesielle skjøtselstiltak i disse områdene.

I Naturmangfoldåret vil departementene presentere de utvalgte kulturlandskapene og den skjøtselen som er nødvendig for å opprettholde det biologiske mangfoldet i disse landskapene.