Urterike plasser i Nordmarka

Kulturlandskapet representerer driftsformer og bosettingsmønster fra før industrialiseringen, og er særpreget av spesielt artsinnhold i engene.  Her vokser flere karplanter knyttet til naturlig eng- og beitemark, som dragehode, solblom, enghaukeskjegg, nikkesmelle, sternetistel, knollmjødurt, bakkemynte, bakketimian, flekkgriseøre, marianøkleblom, bakkesøte, hjertegras, ballblom, samt orkideene brudespore, stortveblad og grov nattfiol. Flere av artene er rødlistet. Det rike artsmangfoldet kan tilskrives kombinasjonen av skyldes kombinasjonen av skjøtsel gjennom lang tid og kalkrike bergarter i grunnen.

Blankvann er en spesiell innsjø - 351 meter dyp på det dypeste. Stort innhold av kalsium gjør bunnvannet tungt. Stort dyp og skjermet beliggenhet føres til at vannmassene ikke røres om helt ned til dyp-lagene, slik tilfellet er i mange innsjøer. På grunn av at vannet inneholder en spesiell algetype, er her et lag på ca. 1,5 meters dybde med rødfarget vann med høyt CO2-innhold. Av fiskearter er abbor og ørret de mest vanlige (ørreten er satt ut).

Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i fellesskap plukket ut 22 landskapsområder med minst ett i hvert fylke som har fått statusen Utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette innebærer å holde i hevd driftsmetoder med slått og beiting og også bevaring av bygninger og andre tekniske innretninger. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er satt av 14 millioner kroner på statsbudsjettet for 2010 for å stimulere til spesielle skjøtselstiltak i disse områdene.

I Naturmangfoldåret vil departementene presentere de utvalgte kulturlandskapene og den skjøtselen som er nødvendig for å opprettholde det biologiske mangfoldet i disse landskapene.