Den beste matjorda under stadig nedbyggingspress

I 2011 ble det omdisponert 6 648 dekar dyrka mark til andre formål enn landbruk. Dette framgår av de endelige KOSTRA-tallene Statistisk sentralbyrå publiserte 15. juni. Det er den lavest registrerte omdisponeringa av dyrka mark de siste 30 åra.

Jordvernmålet i landbruksmeldingen fra 2011 sier at årlig omdisponering av dyrka mark skal holdes under 6000 dekar.

• Les mer om KOSTRA landbruk hos Statens landbruksforvaltning (SLF)
• Se flere nøkkeltall hos Statistisk sentralbyrå (SSB)

Omdisponeringen av dyrka mark har hatt en fallende tendens de siste årene. I 2011 ligger det en prosent lavere enn i 2010 og hele 42 prosent lavere enn snittet for 10-årsperioden før jordvernmålet ble satt i 2004. Også omdisponeringstallene for dyrkbar mark er lavere enn de har vært de siste årene.

Dyrka mark er grunnlaget for all matproduksjon i landbruket, og en svært begrenset ressurs i Norge. Kun 3 % av Norges areal er jordbruksareal. Mer enn 2/3 av det som omdisponeres hvert år tas i bruk til bolig-, nærings- og samferdselsformål.

Store jordbruksfylker omdisponerer mest
Også i 2011 er det i Rogaland at det er omdisponert mest dyrka mark, til sammen 957 daa. I tillegg viser rapporteringen høye omdisponeringstall i Buskerud, Sør-Trøndelag og Oppland. Til sammen står disse fire fylkene for halvparten av all omdisponert dyrka mark i landet i 2011. Det alt vesentlige av denne omdisponeringen er vedtatt gjennom reguleringsplaner i kommunene. De mest benyttede arealformålene har her vært bolig-, nærings- og samferdselsformål.