Matsikkerhet sentralt i Rio

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) sier landbruk og matsikkerhet blir et viktig tema under Rio+20 konferansen i juni. Mange land, deriblant Norge, har spilt inn forslag til omtale av matsikkerhet i erklæringen som politikerne skal diskutere. Brekk skal selv ikke til Rio, men kommer til å følge opp konferansen gjennom sine kolleger i Regjeringen og sine fagfolk i departementet.

-Vi er opptatt av bærekraft i verdens matproduksjon og forvaltning av begrensede ressurser som jord og vann. Vi har allerede spilt inn sentrale tekster til det som skal bli en felles erklæring for samtlige land. Denne erklæringen blir tema også for årets Nordisk Ministerråd i juni der Norge har formannskapet, sa Brekk under pressefrokosten som Utenriksdepartementet arrangerte i dag tidlig. Brekk deltok sammen med utviklingsminister Heikki Holmås (SV).

- Rio vil bli en møteplass for drøfting av spørsmål knyttet til global matsikkerhet, og vi vil arbeide for at Rio-erklæringen bli mest mulig konkret på temaet matsikkerhet. Dette for å gi verdenssamfunnet retningslinjer for hvordan dette skal vektlegges i nasjonal og global politikk framover, sa landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Tjue år etter den første Rio-konferansen må vi ta utgangspunkt i noen viktige endringer som påvirker muligheter for utvikling av landbruket, sa Brekk. Her følger noen av statsrådens kommentarer under pressefrokosten:

• Jordas klima er i endring. Klimaendringer vil påføre oss mer og sterkere ekstremvær. Tørke og flom vil øke i de fleste regioner. Ofte rammes de fattigste spesielt hardt. Landbrukssektoren er den sektoren som påvirkes i sterkest grad. Vekstvilkår endres.
• Befolkningsvekst og økt etterspørsel etter mat: I 2050 er det er beregnet at jordas befolkning vil være 9 milliarder. Med velferdsøkning i mange land endres også matvaner, med økt kjøttforbruk. Dette bidrar til å drive opp etterspørselen etter mat.
• Begrensninger i naturressursgrunnlaget utgjør en stadig økende utfordring. En fersk FN-rapport peker på at så mye som en firedel av globale landarealer er utarmet. Biologisk mangfold er truet, og vannmangel og forurensning av grunnvann er også et økende problem i mange regioner i verden.

Økende trussel mot global matsikkerhet
Matkrisen i 2008 var et varsku om de økte utfordringene knyttet til global matsikkerhet, og viste en økt sårbarhet i de internasjonale matvaremarkedene. Matprisene steg til rekordhøye nivå, særlig på basismatvarer som korn og matolje. For fattige som bruker en stor andel av inntekten sin på mat, fikk dette store konsekvenser. Antallet sultende og underernærte steg til en milliard mennesker. Siden er det gått noe ned, men vi er langt fra å nå Milleniumsmål nummer èn om å halvere andelen sultende og underernærte innen 2015.

Tilgang til nok og trygg mat er det mest grunnleggende for alle mennesker, og en menneskerett. Erkjennelsen av den økende trusselen mot global matsikkerhet er derfor sentral når verdenssamfunnet nå skal gjøre opp status for miljø og utvikling i Rio i sommer.

Landbruket spiller en nøkkelrolle i å løse utfordringene vi står overfor. Forvaltningen innen jordbruk, skogbruk og fiskeri er grunnlaget for vårt livsopphold. Forvaltningen må være miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig, og er derfor i kjernen av begrepet "bærekraftig utvikling".

Det ser ut til å være en felles forståelse foran Rio om at jordbruk, fisk og skog spiller en nøkkelrolle for en videre bærekraftig utvikling. Alle land må se dette som en felles oppgave som også ansvarliggjør alle land.

Verdenssamfunnet trenger i Rio et veikart/en global plan for hvordan en raskt økende befolkning skal brødføs samtidig som en må ivareta naturgrunnlaget.

For Norge er kjernen for en mer optimal bruk av naturressurser blant annet:

• Integrert tilnærming – skog/jordbruk og forvaltning av arealressursene.
• Kasting av mat : en gjennomsnittsforbruker i Europa kaster rundt 100 kilo mat pr. år
• Nasjonal landbrukspolitikk som gir grunnlag for utnytting av egne ressurser for matproduksjon
• Bidra til utvikling av landbruket globalt i bistandspolitikken.

Norske hovedprioriteringer på matsikkerhet i Rio

Norge har inntatt en lederrolle internasjonalt for bevaring og bruk av genetiske ressurser. Klimaendringene krever nye plantesorter. De nye sortene må hentes ut fra det genetiske materialet verden rår over i dag. Derfor er det avgjørende å bevare det genetiske mangfoldet for å kunne tilpasse planter til endret klima og dyrkingsforhold og kunne møte utfordringene knyttet til økt matproduksjon framover.

Svalbard Globale frøhvelv er viktig for å sikre plantemangfoldet. Med sine nesten 750.000 frø fra 231 land, snakker vi om en av verdens største samlinger av frø.

Under RIO-konferansen vil det også være et høynivåmøte om Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser, Gjennom traktaten er det etablert et system som sikrer alle lik tilgang til foredlingsmateriale innen våre viktigste matplanter. Traktaten forplikter landene til å gjennomføre tiltak for å bevare plantematerialet samt å sikre bøndenes rettigheter. For å støtte opp om dette systemet bidrar Norge til traktatens fond for godedeling . Dette fondet, Benefit Sharing Fund, skal bidra til at bønder i utviklingsland kan bevare mangfoldet av matplanter og sikre seg tilgang til klimatilpasset såfrø. Årlig innbetales 0,1 prosent av såvareomsetningen i Norge til fondet. I dette arbeidet spiller Norge en sentral rolle.