Storfe smittet av Schmallenbergvirus i Finland

Finske veterinærmyndigheter meldte 17. oktober om funn av antistoffer mot Schmallenberg virus hos storfe på Åland. Dette er første påvisning i Finland, og prøvene ble tatt som ledd i et overvåkingsprogram. 

Det er ukjent hvor smitten kommer fra, men nærliggende å tro at det er infiserte sviknott som har fulgt med vindstrømmer fra områder der sjukdommen forekommer. 

Det er ikke påvist smitte i Norge. Både i Sverige og Danmark er det tidligere påvist antistoff positive dyr. 

• Les mer hos Mattilsynet

Dette er en sjukdom som angriper storfe, småfe, alpakka og ville hjortedyr. Sjukdommen smitter via sviknott som ved å suge blod fra infiserte dyr kan overføre sjukdommen til andre dyr ved neste måltid.

Sjukdommen ble påvist første gangen i Tyskland i 2011 og spredde seg raskt til mange andre europeiske land. Det er mest vanlig at det ikke registreres kliniske symptomer, men smitta dyr kan bli sjuke en kort periode. Hos storfe er det registrert tilfeller med feber, redusert fôropptak og fall i melkeproduksjonen. Dersom mottakelige dyr smittes i første delen av drektigheten hos storfe og småfe kan viruset passere over til fosteret og gi misdannelser. Misdanna avkom vil oftest være dødfødte eller dø rett etter fødsel. 

Kartlegging av eventuell forekomst i Norge
For å kartlegge eventuell forekomst av smitte i Norge vil det i samarbeid med Veterinærinstituttet i november bli undersøkt tankmelkprøver fra Rogaland til svenskegrensa. Samtidig skal sviknott undersøkes for å se om de er infisert.

Den mest sannsynlige smitteveien vil være at infiserte sviknott følger vindstrømmer fra Danmark til Norge slik en antok var tilfellet med blåtunge i 2009. 

Risiko for sjukdom i Norge
I følge danske veterinærmyndigheter tyder undersøkelse av sviknott dette året på at en stor del av dem er infisert med viruset. På denne bakgrunn mener Veterinærinstituttet at det er mer sannsynlig nå enn tidligere at Schmallenberg virus vil bli introdusert i Norge. En regner med at enkelte storfebesetninger kan rammes hardt, men for næringa som sådan vil det sannsynligvis ikke ha de helt store økonomiske konsekvensene. Når det gjelder småfepopulasjonen vurderes dette å få liten til neglisjerbar betydning.