Endringene i jordlov og odelslov er sanksjonert av Kongen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 14.06.2013
Stortinget har nå ferdigbehandlet to lovforslag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). Det ene gjelder endringer i delingsbestemmelsen i jordloven § 12. Det andre gjelder endringer i odelsloven, nærmere bestemt innskrenkinger i odelskretsen og opphevelse av bestemmelsen om odelsfrigjøring av tilleggsjord. Begge lovendringene ble sanksjonert av Kongen i Statsråd i dag, fredag 14. juni.
Stortinget har nå ferdigbehandlet to lovforslag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). Det ene gjelder endringer i delingsbestemmelsen i jordloven § 12. Det andre gjelder endringer i odelsloven, nærmere bestemt innskrenkinger i odelskretsen og opphevelse av bestemmelsen om odelsfrigjøring av tilleggsjord. Begge lovendringene ble sanksjonert av Kongen i Statsråd i dag, fredag 14. juni.
Endringer i jordloven - enklere å fradele areal
- Den nye delingsbestemmelsen går bort fra forbudstanken. Utgangspunktet skal være at det skal gis delingssamtykke når fradelingen ikke er i strid med viktige landbruksmessige hensyn”, sier landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Loven legger opp til en helhetlig vurdering med utgangspunkt i målet om å ha en tjenlig, variert bruksstruktur. I vurderingen skal kommunen blant annet legge vekt på hensynet til vern av arealresursene, om deling fører til en god driftsmessig løsning og om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Det vil etter lovendringen bli enklere å dele fra areal som tilleggsjord, også der bare deler av landbruksarealet blir solgt. Dette vil være positivt for dem som trenger tilleggsjord, men som i dag er henvist til å leie.
Dersom bosettingsmessige hensyn tilsier det, gir den nye bestemmelsen åpning for at det kan gis delingstillatelse, selv om de landbruksmessige hensynene taler for å avslå søknaden. Dette vil gjøre det lettere å få fradelt boligtomter og kårboliger i distriktene.
For å styrke jordvernet og forenkle saksbehandlingen legger de nye reglene opp til at der formålet med deling også innebærer en omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord, skal samtykke til deling ikke kunne gis før det er gitt samtykke til omdisponering.
Endringene trer i kraft 1. juli 2013.
Endringer i odelskretsen og reglene om odelsfrigjøring
Endringer i odelskretsen og reglene om odelsfrigjøring skal bidra til stabilitet i landbruket, og åpne for økt omsetning både av hele gårdsbruk og tilleggsjord.
- Vi endrer odelsloven for å bevare den. Dette forslaget sikrer muligheten til å beholde landbrukseiendom i familien, men endringen vil samtidig stimulere til salg av landbrukseiendom i de tilfellene hvor ikke nær familie ønsker å overta og drive. Dette er positivt for landbruket og samfunnet som helhet, sier landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum.
Endringene i odelskretsen innebærer at
- barn av en som har eid eiendommen med odelsrett kan ha odelsrett
- barnebarn av siste eier med odelsrett kan også ha odelsrett.
Dette vil avgrense odelsretten slik at nieser og nevøer ikke lenger skal ha odelsrett. Samtidig vil de som normalt har nærmest tilknytning til eiendommen beholde odelsretten. En viktig side ved odelsretten er at den kan bidra til å sikre drift og bosetting på eiendommen framover. Overdragelse av landbrukseiendom skjer i stor grad til personer i nær familie som har vokst opp på eiendommen og deltatt i driften og er innstilt på å drive videre. Når det ikke er nær familie som vil overta, blir hensynet til stabil drift og bosetting i utgangspunktet best ivaretatt ved at eieren selv velger hvem han vil overdra eiendommen til.
Loven legger dermed til rette for å få flere landbrukseiendommer til salgs på det åpne marked. Større utbud av landbrukseiendom gir mulighet for å få friske krefter inn i landbruksnæringa, og de som er avhengig av leiejord kan få mulighet til å kjøpe tilleggsjord.
Samtidig oppheves adgangen til å søke odelsfrigjøring for den som har kjøpt odelseiendom som tilleggsjord. I praksis er det svært få søknader om odelsfrigjøring, og enda færre dersom odelskretsen reduseres. En opphevelse vil gi et klarere vern av odelsretten for de som står igjen i odelskretsen.
Endringene trer i kraft 1. januar 2014.