Dette er nokre hovudpunkt i budsjettforslaget frå Landbruks- og matdepartementet for 2007. Totalt er budsjettet på 14.044 millionar kroner, opp 1,8 prosent frå 2006. Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen er godt fornøgd med budsjettforslaget:

- Dette budsjettet er det beste på mange år og vil styrke landbruket over heile landet. Det sikrar bøndene ei inntektsutvikling på line med andre grupper og er eit viktig bidrag til å gje landbruket høve til å oppfylle sin kontrakt med samfunnet om å levere fellesgoder som trygg mat, levande bygder og eit velstelt kulturlandskap, seier Riis-Johansen.

Forbetring av skogfondsordninga
Regjeringa ønskjer å auke verdiskapinga i skogbruket og dermed betre utnyttinga av ressursane på garden. Verkemidla knytt til skogbruk og bioenergi blir samla auka med 70 millionar kroner. 50 millionar kroner er foreslått gjennom forbetring av skogfondsordninga. Regjeringa vil både auke skattefordelen frå 60 til 85 prosent, og la fleire formål kome inn under ordninga. Det blir gitt høve til å bruke skogfondsmidlar til varmeleveransar frå anlegg i tilknyting til landbrukseigedom. Regjeringa vil auke tilskotta til skogbruk og bioenergi med 20 millionar kroner for 2007.

Færre gebyr - auka innsats for trygg mat
Budsjettforslaget inneber at avgifter og gebyr til Mattilsynet blir redusert med til saman 30 millionar kroner. Matproduksjonsavgifta blir kutta med 6 prosent. I tillegg blir fleire ordningar for godkjenning knytt til oppstart av ny verksemd fjerna saman med gebyra som desse ordningane har utløyst. Dette vil utgjere rundt 7 millionar kroner. Desse endringane vil vere spesielt positive for dei minste matprodusentane. Totalt aukar budsjettramma innan matpolitikken med 1,4 prosent eller 17,9 millionar kroner. Samstundes får Mattilsynet styrkt sitt budsjett for å stå betre rusta i arbeidet for å betre mat-tryggleiken.

Levande landbruk
Verkemidla i jordbruksavtala frå mai 2006 er med på å betre dei økonomiske moglegheitene for jordbruket i distrikta og for dei bøndene som hentar ein vesentleg del av inntektene frå jordbruket. 100 millionar kroner i auka strukturtilskot i husdyrsektoren, forbetra velferdsordningar med om lag 60 millionar kroner og utvida skattefrådrag for jordbruksinntekt er døme på endringar som slår positivt ut for økonomien til bøndene.

Miljøprofil
Det blir innført eit eige beitetilskott med ei ramme på 125 millionar kroner. Dette er eit viktig bidrag i miljøpolitisk retning.

- Ved å stimulere til auka beiting, blir jordbruket betre i stand til å bevare eit ope og velstelt kulturlandskap. Regjeringa foreslår og å auke satsinga på å førebyggje rovdyrskader med 7 millionar kroner. Det gjer sauebøndene betre i stand til å nytte utmarksbeite til verdiskaping, og det er eit viktig bidrag for å redusere problema i høvet mellom småfe og rovdyr, seier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

Omstilling for betre forsking
I budsjettframlegget ligg det inne ein auke på 8 prosent til forsking og utvikling slik at det totalt vil bli løyvd 367 millionar kroner. Ein vesentlig del av auken - 20 millionar kroner - er sett av til omstillingstiltak i Bioforsk. Dei omfattande omorganiseringane innan forskingsinstitusjonane gjer desse til robuste og konkurransedyktige einingar som blir viktige regionale bidragsytarar innan forsking og utvikling rundt om i landet.

Internasjonale forhold
Regjeringa vil setje i verk nytt regelverk for utanlandsk tilverking av landbruksvarer med verknad frå 1. januar 2007. Dette vil basere seg på krav om at dei som ønskjer å nytte seg av denne ordninga, samstundes må ha ein nasjonal eigenproduksjon. Dette vil motverke utviklinga dei seinare åra i retning auka foredling av norske landbruksvarer i utlandet.

Situasjonen rundt forhandlingane i Verdens handelsorganisasjon (WTO) er krevande etter at forhandlingane stoppa opp i sommar. Regjeringa ønskjer å finne ei løysing som sikrar våre moglegheiter til å oppretthalde eit levande landbruk over heile landet. Dette må kombinerast med dei fattigaste landa sine behov for å sleppe til på marknadene. Noreg vil samarbeide med landa i den såkalla G10-gruppa.

Eigedoms- og busettingspolitikken
Regjeringa vil legge til rette for at landbrukets eigedomsressursar kan takast betre i bruk både til tradisjonelt landbruk og til ny næringsverksemd. Dette vil også trygge busettinga. Det er eit viktig ansvar å eige ein landbrukseigedom og det trengs verkemidlar knytt til dette.

Kommunane forvaltar viktige delar av eigedoms- og busettingspolitikken som til dømes reglane i jordlova, odelslova og konsesjonslova. Landbruks- og matdepartementet gjennomfører ei kartlegging av kommunane sin praksis i saker som gjeld priskontroll etter konsesjonslova og buplikt. Denne kartlegginga vil vise om det er grunnlag for å fremme nye tiltak som gjer priskontrollen og buplikta meir målretta enn i dag.

Andre punkt

• Naturskade: Regjeringa foreslår å løyve ytterlegare 10 millionar kroner til å sluttføre overvakings- og sikringstiltak i Åkneset i Stranda kommune. I alt er det løyd 64 millionar kroner til dette prosjektet.
• E.coli: Med ein innsats på til saman 10 millionar kroner ønskjer regjeringa å auka innsatsen innan kartlegging av E.coli, betre sporing av mat og dokumentasjon av framandstoff i sjømat.
• Veterinær beredskap: Løyvinga til veterinær beredskap er foreslått auka med 8,7 millionar til 88,6 millionar kroner.
• Miljø: Tilskotta til regionale miljøprogram og spesielle miljøtiltak vert auka med 60 millionar kroner. Økologisk jordbruk får 25 millionar kronar meir - til saman 150 millionar.
• Næringsutvikling: Regjeringa vil forsterke innsatsen innan næringsutvikling. Ramma for støtte til investeringar er auka med 45 millionar. Innan område som grønt reiseliv, Inn på tunet og andre tilbod innan helse og velferd som kan ha utgangspunkt frå garden.
• Reindrift: Ny reindriftslov og færre rein i enkelte område skal saman med fastsette distrikts- og siidagrenser bidra til å sikre ei berekraftig reindriftsnæring.
• Barn og unge: Barn og unge har prioritet ved auka tildeling av middel over ordninga ”støtte til organisasjonane”.
• Globalt frølager: Eit globalt frølager på Svalbard blir etablert i løpet av 2007.

Utgifter fordelte på kapittel

Inntekter fordelte på kapittel