Det viser en undersøkelse Synovate MMI har utført for Landbruks- og matdepartementet. Et landsrepresentativt utvalg på ca 1000 personer over 15 år har vært med i undersøkelsen som er gjennomført midt i oktober.

Ett av spørsmålene var ”Hvor viktig tror du smaken er for folk flest når de velger følgende typer mat?” Dette spørsmålet skulle besvares for de fire matvarene poteter, spekeskinke, brød og jordbær. Svarene viser at det er klare forskjeller på i hvor stor grad folk vektlegger smaken. Der 63 prosent av de spurte valgte ”meget viktig” når de skulle si hvor viktig smaken var for jordbær, mente 37 prosent det samme for poteter.

Tabellen under viser hvordan svarene fordelte seg for de ulike matvarene.

(Alle svarene er angitt i prosent av antall deltakere)

(Kilde: Synovate MMI)

Forskjell på menn og kvinner
Svarene viser også at det er forskjell på menn og kvinner. Kvinnene vektlegger smaken sterkere enn menn for alle de fire matvarene. For spekeskinke skiller det hele 8 prosentpoeng. 59 prosent av kvinnene mener smaken er ”meget viktig”, mens det av mennene er 51 prosent som velger det samme alternativet.

Eldre velger poteter
Mens det for jordbær og spekeskinke er liten mulighet til å skille på hvor i landet folk bor, hvor gamle, høyt utdannet eller lønnet de er, skiller svarene seg mer når det er snakk om poteter og brød. Jo eldre du er, jo mindre utdannelse du har, jo lavere inntekt du har og jo lengre fra Oslo du bor, desto større er sannsynligheten for å at du legger mer enn gjennomsnittlig vekt på smaken når du velger poteter. Tilsvarende er det for brød. Det er også gjennomgående at den yngste aldersgruppen - 15-24 år er minst opptatt av at maten skal smake godt.

Fattige på ord som beskriver smak
De spurte er også bedt om å sette ord på god mat. Det var ingen svaralternativer. Alle skulle svare det som falt dem inn på spørsmålet ”Hvis du skulle beskrive smaken på mat som du synes smaker godt, hvilke ord bruker du da?” Svarene viser at det norske språket synes fattig på ord som beskriver smak. 30 prosent falt ned på ”smakte godt/god mat”. 21 prosent valgte ”deilig”, 17 prosent ”nydelig” og 16 prosent ”kjempe-/veldig godt”. Deretter følger det første ordet som gir noen smaksbeskrivelse. 7 prosent valgte ”krydret/sterk”.

Mer enn god smak
En betydelig andel av det norske folk legger vekt på både utseende og lukt for at maten skal smake godt. 42 prosent er ”helt enig” i påstanden ”matens utseende betyr mye for smaken”, mens hele 68 prosent sa seg helt enig i at ”matens lukt betyr mye for smaken. Derimot er bare 18 prosent helt enige i at ”økologisk mat smaker ofte bedre enn vanlig mat”.

- Det viser at det fortsatt ligger mye idealisme i kjøp av økologisk mat enn andre varer, sier direktør Erik Dalen i Synovate MMI.

Men til påstanden om at ”norsk mat smaker vanligvis meget godt”, var 59 prosent helt enige. Også her stiger enighetsgraden med alder, mens lav inntekt og lav utdannelse øker enigheten. Her er det klar forskjell på folk som bor i Oslo og de som ikke gjør det. 43 prosent av de som bor i Oslo er ”helt enig”, mens rundt 60 prosent av de øvrige deler denne oppfatningen av norsk mat fullt ut.

Kontaktperson Synovate MMI: Erik Dalen tlf 915 94 470