Det er de tre departementene Utenriks- (UD), Miljøvern- (MD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) som har gått sammen om å ta ansvar for finansiering av frøhvelvet med en kostnadsramme på 30 mill kr. Ansvaret for driften av frøhvelvet legges til LMD.

- Planene om et frøhvelv i permafrosten på Svalbard har vakt stor internasjonal oppmerksomhet, både i fagmiljøer og i mediene. Vi er alle opptatt av bevare det biologiske mangfoldet i landbruket, spesielt matvekster som har stor betydning for matforsyningen. Jeg tror mange land vil bruke hvelvet for å ha en bedre beredskap mot plantesykdommer og andre trusler, sier Riis-Johansen.

Svalbard godt egnet
Frøhvelvet skal ligge inne i fjellet i nærheten av Longyearbyen og vil romme inntil tre millioner forskjellige typer frø. Planleggingsarbeidet startet høsten 2005 og vil pågå i hele 2006. Statsbygg vil tidlig i 2007 starte opp med byggingen og forberedelsene for oppstart av driften, med sikte på en åpning i september 2007.

Svalbard er vurdert som godt egnet til formålet på grunn av isolert beliggenhet og permafrosten som vil sikre at frøene bevares i minusgrader selv om frysesystemene for optimal temperatur (minus 18 grader) skulle svikte. Den gode infrastrukturen vil også sikre stabil tilgjengelighet og drift.

Traktat for utveksling av frø
Ideen om et frøhvelv oppsto allerede på 1980-tallet. Flere internasjonale og norske aktører så behovet for en siste back-up for frø som lagres i eksisterende genbanker. Først i 2001, etter nesten 10 år med forhandlinger, vedtok Verdens matvareorganisasjon (FAO) den Internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser som er viktige for mat og jordbruk. Traktaten etablerer felles regler for utveksling av materiale for matplanter mellom land. Med denne avtalen på plass, kom spørsmålet om frølager på Svalbard opp på ny. Den rådgivende gruppen for internasjonal landbruksforskning, CGIAR, sendte i 2004 en forespørsel til Norge med oppfordring om å utrede dette initiativet på nytt.

Uerstattelige ressurser
Moderne jordbruksdrift og matproduksjon setter høye krav til ensretting av matplantene og kan føre til tap av mangfold ved at de samme sortene brukes over stadig større areal. De mange genbankene som finnes over hele kloden har derfor en viktig rolle i å ta vare på frø fra gamle sorter av matplanter i jord- og hagebruk som ellers ville ha forsvunnet.

- Genbanker kan bli rammet av driftstans, naturkatastrofer, krigshandlinger eller rett og slett mangel på ressurser til driften. Når det genetiske mangfold reduseres, er det ugjenkallelig. Vi mister ikke bare en viktig del av vår kulturarv og historie, men reduserer også landbrukets muligheter til å møte nye utfordringer knyttet til klimaendringer, befolkningsøkning m.m., sier Terje Riis-Johansen.

Grenseløst samarbeid
FAOs ”Kommisjon for genetiske ressurser” og andre internasjonale aktører har gitt god tilslutning til initiativet fra Norge. Det fysiske lageret vil forbli på norske hender, men frøene skal ikke være norsk eiendom. De skal returneres i de tilfellene originalsamlingene til frøet har gått tapt.

Det tas sikte på å opprette et internasjonalt råd som vil representere brukerinteressene og som skal følge med på virksomheten.

Det administrative ansvaret for driften av virksomheten foreslås lagt til Nordisk Genbank (NGB), under Nordisk ministerråd. NGB har ansvar for å bevare og dokumentere kulturplanter og deres ville slektninger fra alle de nordiske land og har i dag et mindre sikkerhetslager for frø i en nedlagt gruve på Svalbard.

Det nyopprettede globale fondet for plantediversitet (GCDT ) har signalisert vilje til å bidra til å dekke utviklingslands kostnader ved å benytte en slik fasilitet samt til å til å gi støtte til drift av frølageret.

Til redaksjonene:
Presse som ønsker å dekke markeringen på Svalbard 19. juni, må snarest kontakte Landbruks- og matdepartementet ved Heidi Eriksen, + 47 22 24 93 10/+47 975 17 227.
E-post: heidi.eriksen@lmd.dep.no