Fremmer et miljø- og klimavennlig landbruk

• Fortsatt god inntektsutvikling i jordbruket
• Videre utvikling av skogpolitikken 
• Gode grep for næringsutvikling
• Offensiv satsing på mattrygghet
• Historisk forskningsbudsjett

- Med dette budsjettet viser regjeringen at den mener alvor med sine løfter om å satse på landbruksnæringa, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Den totale budsjettrammen for 2009 er på 15,1 milliarder kroner - opp 4,3 prosent fra 2008. Størst vekst finner vi på det matpolitiske området - med 7,4 prosent. Denne økningen er lagt inn for å sikre Norge en enda bedre matforvaltning. Budsjettet til Mattilsynet er styrket blant annet for å styrke kontrollen med norsk skjellproduksjon.

- Det er også viktig å få til et system for elektronisk sporing av råvarene i maten. I de tilfeller der noe ikke stemmer, blir det enklere å spore råvarene som forårsaker feilen. Regjeringen vil derfor øke satsingen på e-sporing med 15 millioner kroner i 2009, sier Brekk.

Taktskifte for næringsutvikling
Landbruks- og matministeren ønsker å intensivere arbeidet for å få i gang enda mer landbruksbasert næringsutvikling.

- Det er nødvendig med et taktskifte for å videreutvikle nye næringer i landbruket. Vi bruker rundt regnet en milliard kroner i året på ulike ordninger for å stimulere til former for næringsutvikling. Jeg ønsker en mer effektiv utnyttelse av disse pengene, sier Brekk. Han ønsker seg nye arbeidsmåter, nye allianser og fornyet vilje til å satse på helt ny virksomhet.

- Vi må også bli flinkere til å drive forskning innenfor nye næringer, sier Brekk.

Jordbruksavtalen sikrer inntektsutvikling
Størsteparten av budsjettet går til å dekke jordbruksavtalen. Brekk er særdeles fornøyd med at den avtalen regjeringen og jordbruket ble enig om i vår, legger grunnlaget for en inntektsutvikling i landbruket på linje med øvrige grupper i samfunnet.

- En god inntektsutvikling for næringsutøverne i landbruket er bærebjelken i hele vår politikk. Vi begynner nå å se resultatene av tre år med rødgrønn landbrukspolitikk.

2007 ble bra, og årets jordbruksavtale legger grunnlaget for at også 2008 og 2009 bør bli gode år for økonomien i landbruket. Jordbruksavtalene legger til rette for en inntektsvekst over 3 år på 60.000 kr per årsverk, sier Brekk. Han viser til at avtalen henter inn den kostnadsveksten fra 2007 til 2008 som ikke var forutsett i fjorårets oppgjør. I tillegg legger den grunnlaget for en inntektsvekst på 22.000 kroner per årsverk i 2009.

- Det er lagt vekt på å få til virkemidler med god fordelingsprofil både på ulike distrikter og bruksstørrelser, sier Brekk.

Beitesatsing
Årets jordbruksavtale bygger videre på regjeringens mål om å få flere beitende dyr.

- Det er nødvendig å øke produksjonen av storfekjøtt og sau og lam. Derfor er det viktig å videreutvikle det grasbaserte husdyrholdet. Dette er også god distriktspolitikk siden det finnes store beiteressurser i distriktene, sier Lars Peder Brekk.

Over tre år vil inntektene i store deler av saueholdet i snitt øke med 85.000 kroner per årsverk. I tillegg til å øke priser og tilskudd for storfekjøttprodusentene vesentlig, endrer også avtalen tilskuddsregelverket for dem som driver kombinert melkeproduksjon og spesialisert storfekjøttproduksjon. Omleggingen alene øker inntjeningen med inntil 70.000 kroner per bruk.

- Ved å satse på beitedyr, tar vi også viktige skritt for å sikre at vi får beholde det åpne kulturlandskapet i landet, påpeker Brekk.

Økologisk oppsving
I løpet av få år er etterspørselen etter økologiske varer økt betraktelig. Det er både mulig og nødvendig å utvide produksjonen. Totalt øker støtten til produksjon av økologiske varer økes med omlag 55 millioner kroner. Av dette er det satt av om lag 30 millioner kroner til en egen kampanje for økt korndyrking. Den skal pågå til 2011. Det er også reservert en melkekvote på 4 millioner liter til etablering av økologisk melkeproduksjon.

- De bøndene som er opptatt av å søke seg til voksende markeder, bør legge om til økologisk produksjon så raskt det lar seg gjøre. Regjeringens mål om at 15 prosent av produsert og forbrukt mat skal være økologisk innen utgangen av 2015, står ved lag. Nå ser vi at også markedet er blitt atskillig mer interessert i økologiske varer, sier Brekk.

Historisk forskningssatsing
Budsjettet legger opp til en satsing på forskning og utvikling som er den beste noensinne. Tar vi med at det er overført 19,7 millioner kroner til Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, er det lagt opp til å øke forskningsinnsatsen med 11 prosent. Av dette settes det av 30 millioner kroner til forskning for å øke utnyttelsen av bioenergi.

Et klimariktig landbruk
I klimapolitikken er landbruket både en utfordring og en betydelig del av løsningen for å redusere den globale temperaturøkningen. Våren 2009 skal regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om klimautfordringene i landbruket.

- Regjeringens klimamål for 2020 inkluderer opptak av CO2 i skog. Derfor er det vesentlig å vedlikeholde og aller helst øke skogressursen i landet, fordi det bidrar til å øke karbonbindingen i skog, sier landbruks- og matministeren.

Derfor er det blant annet lagt opp til å øke bevilgningene til skog, klima og energiformål med 14 millioner kroner til 246 millioner.

- Denne regjeringa har gjenreist skogpolitikken i Norge. Nå er det viktig å løfte innsatsen blant skogeierne ytterligere for å få til den økte karbonbindingen vi har satt som mål, sier Brekk.

Den globale arven
26. februar 2008 ble Svalbard Globale frølager offisielt åpnet. Dette er alle verdens frølagres frølager som skal være en reserve når det går galt i lokale, regionale eller nasjonale genbanker. Ved utgangen av september var det deponert nærmere 300.000 prøver med frø fra 631 ulike arter og sorter. Disse frøene er kommet fra 219 ulike land.
Arbeidet med å sikre det genetiske mangfoldet for verdens kulturplanter er ekstra viktig med tanke på de mulige klimaendringene jordkloden står foran. Regjeringen har satt av 4,3 millioner kroner til dette arbeidet i 2009. Totalt vil regjeringen bruke 19,2 millioner kroner i sin satsing på arbeidet med genressurser.
- Vi ser av interessen for dette frølageret verden over at dette er et viktig norsk initiativ, sier landbruks og matministeren.

Øvrige tiltak

• Det er satt av 114,2 millioner kroner i tilskutt til den kommunale veterinærvaktordningen
• Det er bevilget 45,6 millioner kroner til erstatninger mot dyre- og plantesykdommer
• 19,5 millioner kroner er foreslått til støtte til organisasjoner som arbeider innenfor landbruks- og matpolitiske satsingsområder
   
• Utgifter fordelte på kapittel (pdf, 30 kb)
• Inntekter fordelte på kapittel (pdf, 27 kb)