25 friske millioner til skog-, klima og energitiltak

• Gå til Landbruks- og matdepartementets samleside for Statsbudsjettet 2010

Regjeringen tar nå de første skrittene for å følge opp intensjonene i stortingsmeldingen om et mer klimavennlig landbruk. 25 millioner kroner er øremerket dette viktige arbeidet.

Regjeringen trapper opp den landbrukspolitiske innsatsen med 25 millioner for å redusere utslipp av klimagasser, øke opptaket av CO2 og gjøre andre tilpasninger til et endret klima.

- Hvis de globale klimagassutslippene fortsetter å øke og temperaturen stiger, reduserer vi mulighetene for å produsere mat.  Matsikkerheten - tilgangen til nok og trygg mat - er allerede truet i deler av verden. Alle sektorer må bidra til utslippsreduksjoner og andre positive klimatiltak, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

- I 2009 satset regjeringen sterkt på skog-, klima- og energitiltak både over statsbud-sjettet og gjennom regjeringens tiltakspakke. Nå satser vi videre, blant annet for å følge opp St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen. Landbruket kan bidra positivt til å løse klimautfordringene både gjennom en mer klimaeffektiv produksjon og ved å binde mer CO2 i mer stående, frisk skog, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Regjeringen vil sikre en aktiv forvaltning av skogsressursene. Det er en økende erkjennelse av at skog i vekst kan spille en svært viktig rolle i klimasammenheng. Som følge av høy tilvekst har norske skoger et årlig CO2-opptak som utgjør omkring halvparten av det samlede norske klimagassutslippet. For å sikre størst mulig nytte av skogens evne til å ta opp CO2 og binde karbon framover er det viktig å føre en skogpolitikk som stimulerer skogeiere til å videreutvikle skogeiendommene sine. Økt hogst for å få råstoff til bioenergi og mer bruk av tre til bygningsmaterialer gir betydelige klimagevinster. Økt trebruk medfører varig binding av karbonet i treproduktene. Samtidig som behovet blir mindre for alternative materialer som gir større klimagassutslipp under produksjon og over livsløpet. Gevinstene er også betydelige ved å erstatte fyringsolje med økt bruk av fornybar og CO2-nøytral bioenergi. 

- Vi kan også i større grad bruke avfall fra jordbruket som råstoff til produksjon av bioenergi, påpeker Brekk. Han bruker muligheten til å omdanne husdyrgjødsel til biogass som eksempel på et tiltak med stort potensial for reduserte utslipp.

- Vi får dobbel klimaeffekt siden det samtidig reduserer klimagassutslippet fra jordbruket. Regjeringen mener det bør være et mål at 30 prosent av husdyrgjødsla går til biogass innen 2020, sier Brekk. 

Regjeringen øker derfor satsingen på skog-, klima- og energitiltak ved å bevilge 20 millioner kroner mer over statsbudsjettet. Midlene skal gå til:

• Skogkulturtiltak, herunder skogplanting
• Skogstreforedling for å få fram tresorter best mulig tilpasset et endret klima
• Styrke arbeidet for å finne innovative metoder for økt bruk av tre
• Stimulere til økt produksjon av skogsråstoff til bioenergi. 

Den økte bevilgningen gir også, sammen med virkemidler over jordbruksavtalen, rom for større innsats rettet mot økt produksjon av biogass.

Norsk institutt for skog og landskap får økt sin bevilgning med om lag 5 millioner kroner for å kunne utvikle sin funksjon som klimasenter knyttet til skogbruk, jordbruk og arealbruk. Instituttet har i dag en viktig funksjon i å utarbeide grunnlag for Norges rapportering til Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen om utslipp og opptak av klimagasser knyttet til skog og annen arealbruk - og endringer i arealbruken over tid.