Nye steg for et klimaeffektivt landbruk
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Pressemelding | Nr: 5 | Dato: 13.10.2009
48 millioner kroner til ytterligere klimasatsing. Forskningsbudsjettet øker igjen. Styrket profil for et allsidig landbruk over hele landet. Flere tiltak for nyskaping og næringsutvikling. En spisset satsing på dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet.
- Gå til Landbruks- og matdepartementets samleside for Statsbudsjettet 2010
- 48 millioner kroner til ytterligere klimasatsing
- Forskningsbudsjettet øker igjen
- Styrket profil for et allsidig landbruk over hele landet
- Flere tiltak for nyskaping og næringsutvikling
- En spisset satsing på dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet
- Dette budsjettet viser at Regjeringen ønsker å holde hele landet i hevd gjennom å utnytte de lokale ressursene, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.
Han er godt fornøyd med de mange klimatiltakene i Landbruks- og matdepartementets budsjett for 2010.
- Med de politiske valg vi nå foretar, er landbruket en viktig del av løsningen på klimautfordringene, sier Brekk.
Budsjettforslaget er på 15,7 milliarder kroner - opp 3,8 prosent fra 2009-budsjettet. Veksten er størst for forskning og innovasjon - opp 6,7 prosent - og næringsutvikling, ressursforvaltning, miljøtiltak som øker med 4,1 prosent. 48 millioner kroner
- Dette viser at regjeringen ønsker å satse på et moderne, framtidsrettet og robust landbruk som er godt tilpasset kravene om å drive miljø- og klimavennlig, sier Brekk.
Jordbruksavtalen sikrer inntektsmuligheter
Størsteparten av budsjettet går til å dekke jordbruksavtalen som partene ble enige om i mai og Stortinget godkjente i juni.
- Med denne jordbruksavtalen har vi lagt til rette for en inntektsvekst på 73.000 kroner pr årsverk i perioden 2006 til 2010. Det er tilnærmet samme inntektsutvikling for landbruket som for andre grupper i samfunnet i de fire årene den rødgrønne regjeringen har sittet med makten, regnet i kroner per årsverk. En god inntektsutvikling for næringsutøverne er nødvendig for å sikre et aktivt og variert landbruk over hele landet, understreker Lars Peder Brekk.
Han viser til at det grasbaserte husdyrholdet er prioritert sammen med en profil som nettopp sikrer en variert bruksstruktur.
- Det er god klimapolitikk å lage menneskemat av gras ved hjelp av husdyr. Siden 2006 er tilskuddene for å utnytte beiteressursene økt med 400 millioner kroner. En slik stor satsing bidrar til økt beiting og gir et mer åpent kulturlandskap, sier Brekk.
Aktiv næringspolitikk
Landbruks- og matministeren ønsker å intensivere arbeidet med å få i gang enda mer landbruksbasert næringsutvikling. Investeringsvirkemidlene er styrket betydelig. Budsjettet for 2010 inneholder en drøy milliard kroner på ordninger for å stimulere til ulike former for næringsutvikling.
- Aktiv næringsutvikling gjør næringsutøverne og distriktene de bor i, mer økonomisk robuste. Dessuten skaper de nye matprodukter som sikrer forbrukerne økt mangfold og valgfrihet, sier Brekk.
Inn på tunet er en næring i vekst, og det er avsatt 15 millioner kroner til Inn på tunet-løftet i kommunene 2010-2013.
- Målet er at Inn på tunet blir en viktig og prioritert del av tjenestetilbudet i kommunene, sier Brekk. Landbruket følger videre opp regjeringens reiselivsstrategi med en styrket satsing innenfor Grønt reiseliv og koblingen mellom lokal mat og opplevelser.
- Det er nødvendig med et taktskifte for å videreutvikle nye næringer i landbruket. Videreutvikling av landbruket innenfor en distriktspolitisk ramme må skje gjennom innovasjon, økt verdiskapning og samspill med andre sektorer, sier Brekk som ønsker seg nye arbeidsmåter, nye allianser og fornyet vilje til å satse på helt ny virksomhet.
Stimulere økt innovasjon
For å bidra til økt innovasjon i sektoren setter departementet fra 2010 av 2 millioner kroner til programmet Virkemiddel for regional FoU og innovasjon i Norges forskningsråd. Deler av dette skal brukes til stipendordning for å koble entreprenører i SIVAs (Selskapet for industrivekst SF) inkubatorer for mat- og landbruksbaserte virksomheter til aktørene på Campus Ås. Inkubatorsatsingen inngår i et større arbeid der siktemålet et å videreutvikle innovasjonspolitikken for hele sektoren.
Girer opp økologisk produksjon
Aldri har omleggingen til økologisk produksjon vært større. Mer enn 60 kommuner har mer enn 15 prosent økologisk areal. Flere fylker har mer enn 8 prosent. Men andel økologisk areal varierer betydelig mellom fylker og kommuner. På landsbasis drives 5,1 prosent av jordbruksarealet økologisk av mer enn 2800 produsenter. Regjeringens mål om 15 prosent økologisk areal og forbruk står ved lag, men er satt til 2020. 166 millioner kroner er forbeholdt utvikling av økologisk jordbruk. Brekk er spent på effekten av å utpeke økologiske foregangsfylker.
- Målet er å stimulere dem som er kommet lengst, til fortsatt å lede an i utviklingen. Mange økologiske produsenter er dyktige agronomer som også kan inspirere og være gode rollemodeller for dem som driver et konvensjonelt jordbruk, sier Brekk.
Et klimariktig landbruk
Våren 2009 fremmet regjeringen en egen stortingsmelding om hvordan landbruket skal møte klimautfordringene. Målet er å finne mer klimaeffektiveløsninger for matproduksjon for å redusere utslippene av klimagasser. Samtidig viser St.meld. nr 39 (2008-2009) ”Klimautfordringene - landbruk en del av løsningen” at landbruket kan gi vesentlige bidrag for å bedre balansen mellom frigivelse og binding av klimagasser. Stortingsmeldingen presenterer klimatiltak i jordbruket som kan bidra til at Norges klimagassutslipp reduseres med minst 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
- Landbruket skal oppfylle sin del av klimaforliket. Samtidig er det så viktig å sikre en verden nok mat, at det er nødvendig å gi landbruket en større totalandel av klimautslippene. Det gjelder både i Norge og for hele jordkloden, understreker Brekk. I tillegg til satsingen på forskning og skog, styrker budsjettet for 2010 utviklingsprogrammet for klimatiltak og de regionale miljøprogrammene betydelig.
Samlet foreslår regjeringen å bruke 48 millioner kroner som følger opp forslagene og intensjonene i landbrukets klimamelding.
Dyrehelse og mattrygghet
Mattilsynet har ansvaret for å sikre norske forbrukere over hele landet trygg mat. Arbeidet for en enda bedre dyrevelferd må også pågå kontinuerlig. Ny lov trer i kraft fra 1.1.2010.
Landbruks- og matdepartementet styrker arbeidet for å møte nye utfordringer på dyrehelseområdet, blant annet knyttet til klimaendringer. Regjeringen foreslår å bevilge 7 millioner kroner til Mattilsynet og 3 millioner kroner til Veterinærinstituttet til dette arbeidet.
Øker forskningsinnsatsen igjen
Moderne landbruk må være kunnskapsbasert. Enten det dreier seg om utvikling av trygg mat, nye næringer, mer klimavennlige produksjonsformer eller vellykket økologisk produksjon, trenger næringsutøverne høy kompetanse. Derfor satser regjeringen mer enn noen gang på forskning.
- Forskning er ett av de viktigste virkemidlene for å sikre landbrukets konkurranseevne. I løpet av de fire årene med rødgrønn regjering er forskningsbudsjettet økt med 70 millioner kroner. Det er jeg stolt over, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Bare de siste to årene er det bevilget 53 millioner til forskning på landbruk og klima.
Øvrige satsinger
- Det er satt av 101 millioner kroner til gjennomføring av reindriftsavtalen
- Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk får 0,9 millioner kroner
Tabellene nedenfor viser fordelingen av inntekter og utgifter fordelt på hovedkapitlene i budsjettet. Det blir også sammenliknet med tilsvarende budsjettposter i 2009-budsjettet og regnskap for 2008. Endringen i prosent sammenlikner saldert budsjett for 2009 og foreslått budsjett for 2010.