Inn på tunet-løftet skal:

1. bidra til forankring av Inn på tunet i kommunale og regionale planer og strategier 
2. øke antall Inn på tunet-tilbud i kommunene, gjennom langsiktige samarbeidsavtaler mellom kjøper og tilbyder 
3. gi brukere av ulike tjenester et mangfoldig og kvalitetssikret tilbud tilpasset den enkeltes behov 
4. skape samarbeid og nettverk, og gi økt kompetanse hos kommunen og samarbeidspartnerne 
5. stimulere til næringsutvikling i landbruket ved at flere bønder får kunnskap om Inn på tunet som næring, og at eksisterende Inn på tunet-tilbud styrkes  
6. gi økt profilering og synliggjøring av tjenestetilbudet

• Les mer i programnotatet for Inn på tunet-løftet

Fylkesmennene og Innovasjon Norge har behandlet søknadene og har merket seg flere generelle og spesielle trekk ved kommunenes prosjekter:

• Interkommunalt samarbeid og tverrsektorielt samarbeid
• Finne gode samarbeidsmodeller, både internt i kommunen og mellom kommunen som kjøper og landbruket som Inn på tunet tilbyder.
• Forankre Inn på tunet tilbud inn i kommunale planer og nasjonale strategier
• Andre stikkord er kvalitetssikring, kompetanseutvikling, alliansebygging, samarbeid, nettverk
• Jobbe mot en bred brukergruppe
• Mange nevner NAV som samarbeidspartner, mange steder er det etablert samarbeid allerede. Det viser at deres Grønt arbeid satsing nå er i ferd med å bli etablert over hele landet.
• Målet er å få gode systemer på plass for videre varige tiltak
• Mange har høye ambisjoner og ønsker å bli både fylkesvise og nasjonel lokomotiver i satsinga
• Alle disse punktene er for øvrig i tråd med programnotatet
  - Mange kommuner har jobbet grundig med søknadene, og styringsgruppene er topp-tunge, ordførere og rådmenn har deltatt.
  - Mange av søknadene er forankret innenfor oppvekst, helse og sosial osv i kommunen. Dette er det vi ønsket. Også en del bruker landbrukskontoret som koordinator.
  - Flere ønsker å jobbe med å se kommunal innsparing ved forebyggende arbeid gjennom Inn på tunet tilbud, og også i forhold til demens-tilbud.
  - Flere ønsker å se på hvordan kunnskapsløftet kan oppfylles gjennom Inn på tunet, det samme gjelder for tilrettelagt undervisning i forhold til lovverket.
  - Per i dag har vi få Inn på tunet tilbud rettet mot flyktninger, såkalte ”drop-out” og rus, alle disse områdene vil det nå bli satsinger innenfor.

Eksempel på prosjekt:

Innovasjon; det som er innovativt innenfor Inn på tunet i en kommune eller et fylke, trenger ikke være det i en kommune eller et fylke der Inn på tunet lenge har vært et satsingsområde.

Bjugn kommune ønsker å bruke Bygdeservice som Inn på tunet leverandør. Dette er en spennende måte å se for seg en organisering av Inn på tunet tilbydere på. Prosjektet har fått navnet ”Bondens verdier livet ut”. De ønsker å utvikle et dagtilbud for eldre sykehjemsbeboere i samarbeid med Ørland og Bjugn Bygdeservice. I tilknytning til dette prosjektet ønsker de også å se på muligheten for å tilby skoleungdom sommerjobb i denne satsinga. (Vi kan her se for oss morgenens bestilling inn til Bygdeservice - en bonde med motorsag, en med gravemaskin og en med empati…)

Surnadal kommune satser på å prøve ut og etablere forebyggende helsearbeid gjennom prosjektet "Frisklivstilbud" som retter seg mot personer i riskikosona for livsstilsykdommer, og er forankret både i Omsorgsplan 2015 og Samhandlings-reformen. Tiltaket innebærer bl.a. "treningsopplegg" som legges til gårdsbruk med Inn på tunet tjenester.

Grong kommune har over 250 flyktninger på flyktningemottak og ordinært bosatt i kommunen. Flere av disse har hatt opplevelser i sitt hjemland eller på flukt som gir dem psykiske traumer. Mange kommer hit som enslige, er ofte uten nettverk og har få eller ingen å snakke med i en usikker livsfase, og dette forsterker de psykiske problemene. For å imøtekomme dette legges det opp til aktiviteter på gårdsbruk, da gården er en god arena for å lykkes med slikt arbeid. Gården kan tilby oppgaver og aktiviteter som treffer alle aldersgrupper, og er en naturlig arena for mestring og forebyggende arbeid gjennom integrering, relasjonsbygging og aktivitet.

Hobøl og Spydberg - satsing mot flere målgrupper og samarbeid med NAV har skrevet følgende i sin innledning;
”Inn på tunet løftet er en kjærkommen mulighet for kommunene til å se på alternative måter å løse noen utfordringer på, i dagens kommune Norge hvor de fleste kommunene sliter med økonomien, hvor en konsekvens blir en stram ressursbruk og bemanningen innen de forskjellige sektorene.

Denne ressursmangelen vil igjen kunne ramme kvaliteten og det generelle tjenestetilbudet til innbyggerne.

Et prosjekt hvor man setter seg ned med tverrfaglig kompetanse og drøfter alternativer og muligheter om samarbeid med «nye» tilbydere, burde gi alle en bedre innsikt og kompetanse om hvilke muligheter som finnes i kommunene utenom de tradisjonelle kanalene. De fagområdene og tilbudene som man tradisjonelt forbinder med Inn på tunet - aktiviteter, handler som regel om menneskelig kontakt og stimuli, og de blir ekstra sårbare og muligens tapere når det er kamp om ressursene. Det at kommunene nå får mulighet til å søke om økonomiske midler til informasjonsarbeid og tjenesteutvikling er veldig positivt. Bare den prosessen og aktiviteten som er i forkant av en slik søknad, har allerede utløst kreative prosesser og nytenkning.”

I Tolga (Erling Aas-Eng) og Os (Arne Grue) har ordførerne i de to kommunene i fellesskap skrevet under på at de ønsker å satse på Inn på tunet løftet i sine kommuner. De har som mål å skape et varig og variert tilbud tjenestetilbud for sine kommuners innbyggere gjennom Inn på tunet løftet. De har både et ønske om å øke tjenestetilbudet i kommunene, og også å styrke og utvikle landbruket.

Kongsberg kommune har allerde gjort en kartlegging av både kommunens eksisterende og mulige behov, og Inn på tunet tilbydere i kommunen. Utfra dette har de dannet et tverrfaglig arbeidslag som skal holde i stasingen videre. De setter seg som mål å bli et lokomotiv innenfor Inn på tunet satsinga i sitt område.

Tromsø kommune satser innenfor Inn på tunet. De ser for seg gården som arena for barn og unge i risikosonen og deres familier. De ønsker å se på muligheten for å bruke gården som arena for familiegrupper blant annet.