En jord som holder meget høy kvalitet

Virksomhet og drift: Sauehold, kjøttproduksjon, ull og dyrking av fôr. Gottesjord gård ble opprinnelig kjøpt som tilleggsjord til Jan Eriks far i 1991 og er senere rustet opp i to runder, med moderne sauefjøs, påbygg på hovedhuset og utvidet fôrproduksjon på to innkjøpte naboeiendommer. Gårdsdriften er et familieprosjekt.

Det er ikke størrelsen som teller, men hvor godt dyra har det, sier Jan Erik Nikolaisen på Gottesjord gård i Sørreisa.

Valget: Jeg har vokst opp på gård i nærheten. Brorenmin var odelsgutt og overtok familiegården. Jeg utdannet meg til mekaniker, og holder fortsatt kunnskapen ved like i Forsvaret på vinterstid, men jeg tvilte aldri da jeg fikk muligheten til å overta denne eiendommen fra faren min i 1997. Det vil si, dette er jo ikke bare mitt valg, men et valg som hele familien har tatt. Uten samboer Anja og ungene med på laget, ville Gottesjord gård aldri vært mulig.

Bidraget: Vi har fått beiteområdene våre analysertav et firma, og de forteller oss at jorden holder meget høy kvalitet. 80 prosent av utmark og innmark får høyeste karakter, beiteforholdene er fantastiske og et utall urter og vekster setter smak på kjøttet som vi produserer. Derfor har dyrene og kjøttet vi sender til Nortura hver høst en unik kvalitet, virkelig norsk mat på sitt beste.

Jan Erik og familien fikk Sørreisa kommunes næringspris for det moderne sauefjøset i 1999. Fra kjøkkenet, i tilknytning til fjøset, kan han sitte å se ut på dyra mens han tar seg en kaffekopp eller ordner praktiske ting.

Det ser kanskje ut som om jeg er vokalisten i bandet, siden jeg nesten alltid står foran på scenen. Dette livet er vårt valg. Og det er mange som står bak alt Gottesjord gård skaper. Vi er en hel familie, Anja, fire guttunger fra 6 måneder til 16 år, og faren min som hjelper til nesten hver dag. Vi bor i en kommune som ikke bare er stolt over det bøndene får til, men som strekker seg langt for å være fleksible og imøtekommende, for eksempel i forbindelse med konsesjonsprosesser. Forholdet til den lokale banken, Sparebank1, er basert på tillit. På samme måte er vi avhengige av at for eksempel Innovasjon Norge er med og tar investeringene sammen med oss. Og det kaster av seg. Det vi produserer her, får tusenvis av nordmenn glede av. Pengene vi investerer, blir brukt på nytt rundt om i hele bygda. Investeringene i fjøsbyggene gikk for eksempel via lokale entreprenører. Erfaringene går videre til neste generasjon, og de to eldste guttene har allerede sagt at de ønsker å overta.

Utsikt over sauefjøset fra kjøkkenet.

Drivkraften: Jeg er en urolig sjel som liker at detskjer noe. På en gård vises det når du har jobbet i 12 timer, du er fysisk sliten og du ser resultatene av arbeidet rundt deg. På samme måte ser vi verdie av arbeidet når vi får tallene fra Nortura. Både kjøttmengde og kvalitet forteller noe om at innsatsen kaster av seg. Jeg liker å sitte her oppe på kjøkkenet, som vi bygget i tilknytning til fjøset - se på dyra gjennom det ene vinduet og utpå sjøen gjennom det andre. Helt til Anja ringer og lurer på om jeg ikke skal komme ned til henne og ungene snart.

Fremtiden: Det er ikke størrelsen som teller, menhvor godt dyra har det. Det har alltid vært viktigst for meg. Samtidig skal vi klare å utnytte kapasiteten på 530 sau i fjøset. Vi jobber for å bli selvforsynt med fôr, men vi skal ta det gradvis. Det er noe helt annet med 500 enn 200 dyr, spesielt under lammingen.

Tekst: Jan-Sverre Syvertsen. Foto: Torbjørn Tandberg.