Gir en fin bi(e)inntekt

Virksomhet og drift: Har tidligere drevet gartneri, fortrinnsvis med produksjon av agurk, men også blomster og bringebær i mindre skala, sammen med ektefellen Johan Aalerud. Har nylig overlatt gårdsdriften til datteren, og driver i dag med småskala honningproduksjon.

Biene har en avgjørende betydning for landbruket, mener Guri Aalerud Leangen gård, Asker i Akershus

Valget: Jeg har alltid vært glad i honning. Jeg haddeen bestefar som produserte honning til husholdningsbruk, men det var ikke i barndommen interessen for birøkt ble vekket. Forholdet til biene startet for alvor i 1983. Da kjøpte jeg to bikuber av en birøkter i nabolaget. Leangen gård ligger i Asker, en bygd hvor det fra gammelt av har blitt drevet hagebruksnæring, og hvor det fortsatt er et rikt artsmangfold av blomster og vekster. Blomster og bier hører sammen. Birøkt lærte jeg gjennom å lese om det, og så fikk jeg være med å stelle biene til birøkteren jeg kjøpte biene av. Det var også hos ham jeg fikk testet ut hvordan jeg likte birøkt, og lærte forskjellen på snille og stikkelystne bier.

Bikube. (Foto: Stein J. Bjørge Aftenposten/Scanpix)

Bidraget: Det er gartneriet og agurkproduksjonen vilever av. Birøkt egner seg imidlertid godt som binæring. Vi har plass til kuber og utstyr, og for meg går det arbeidsmessig fint å kombinere birøkt med arbeidet i gartneriet og kontorarbeidet i bedriften. Vi trenger biene. Biene har en avgjørende betydning for landbruket, blant annet når det gjelder pollinering av oljevekster, kløver, frukt og bær. Tidligere var det mer insekter, men med moderne landbruksdrift har mange av dem forsvunnet. Sånn sett bidrar jeg med noe verdifullt, selv om jeg ikke driver birøkt i stor skala. Biene mine produserer ca. 750 kg honning i året. Det meste selges gjennom Honningcentralen, men noe selger vi ved juletider sammen med juleblomstene som vi selger direkte fra gartneriet. Selvfølgelig går det også noe honning til privat bruk. Selv om lite kan måle seg med brødskive med smør, blåskimmelost og honning, kan honning brukes til mye mer.

Ser vi på gården under ett, bidrar bedriften vår med arbeidsplasser, fire årsverk totalt. Før i tiden var det norske husmødre som hjalp til på gården, og skoleunger i feriene, men den tid er forbi. Nå har vi en fast ansatt gartner, samt noe utenlandsk arbeidskraft i sesongen, både fra Litauen og Polen.

Akurk i drivhus på Leangen gård.

Drivkraften: Jeg synes det er gøy å være birøkter.Kubene utgjør noen fabelaktige samfunn, og biene er noen fantastiske vesener. Biene er levende dyr, og utlært som birøkter blir man aldri. Og så trenger vi som sagt biene. Det er ingen store penger å ente på en produksjon som består av ca. 25 bikuber, men selv om jeg ikke blir rik på dette, skaper det en fin biinntekt som kommer godt med.

Fremtiden: Fremtiden til gartneriet og agurkproduksjonener litt usikker. Importen av grønnsaker er blitt mer aggressiv med årene, og så har vi nylig overdratt gårdsdriften til datteren vår. Hun jobber for tiden i utlandet, og hvordan hun vil drive i framtiden er ikke endelig bestemt. Men hun er opptatt av å ta vare på gården, og hun vil drive matproduksjon i en eller annen form. Honningproduksjonen fortsetter jeg selv med, i samme skala som i dag. Jeg er bitt av bie-basillen. Det er godt mulig at jeg vil bidra som fadder gjennom Asker birøkterlag i tiden framover, for vi trenger flere birøktere – flere bier som kan bidra i pollineringen, og som kan lage det rene naturproduktet som honning er.

Honning er et rent naturprodukt som kommer fra ville planter og nyttevekster. En kort sommer med ren luft, lyse netter, liten forurensning og en rik flora er grunnlaget for den høye kvaliteten på norsk honning.

Tekst: Hilde Bringsli. Foto: Torbjørn Tandberg.