Jeg liker å produsere mat

Olav Grundnes, 49 år, Grundnes gård i Målselv i Troms, med kona Evy Anita og tre barn.

Virksomhet og drift: Familiebruk, drives av Olav og Evy Anita og en av sønnene som har full jobb hjemme. Leier inn en ekstra mann i våronna og to personer i innhøstinga. Grundnes gård har vært i familien i fire generasjoner. Har tradisjonelt vært en melkegård, men faren til Olav begynte med poteter på 60-tallet og den produksjonen er videreutviklet frem til i dag. I fjøset er det løsdrift og melkerobot.

Vi trives med at det gror rundt oss, sier Olav Grundnes på Grundnes gård i Målselv.

Valget: Jeg var aldri i tvil. Jeg var odelsgutt, gårdenhadde vært i familien i mange generasjoner og det var dette livet jeg ønsket meg. Evy Anita var selvfølgelig en viktig del av den beslutningen. Nå er spenningen knyttet til 5. generasjon – og mellomste har begynt å snakke om å overta. Vi får se.

Gulløye. (Foto: Eivor Eriksen, Matmerk)

Bidraget: Det var faren min som begynte medpoteter på 60-tallet sammen med to naboer. Den gangen var distribusjonen dårlig, og de to andre ga seg ganske raskt. Vi har fortsatt helt opp til i dag med Mandelpotet, Troll og van Gogh – og den nordnorske varianten Gulløye. Historien forteller at denne poteten kom til Norge med rallarne som bygde Ofotbanen, og den var hovedsorten på 60- og utover 70-tallet da den ble erstattet av mer moderne sorter. Den er en sart sort, og da vi begynte med den igjen for noen år siden, var det ikke mange andre som dyrket Gulløye. Den er litt vanskelig å skrelle, men har en god, særegen smak og er melen. Gulløye fra Nord-Norge har fått beskyttet opprinnelsesbetegnelse og er et gourmetprodukt som fint passer til blant annet lutefisk og på selskapsbordet.

Kona til Olav, Evy Anita, sjekker og sorterer potet. På Grundnes gård blir det tatt opp rundt 650 tonn potet i året.

Også innen potetdyrking har det skjedd en teknologisk utvikling siden 80-tallet. Det siste vi investerte i var en toradshøster. Sesongen her er så kort og intensiv at vi trenger stor kapasitet på redskaper og utstyr for å få gjort mye på kort tid. Nå har vi også byttet ut den gamle sorteringslinja, og fra mars til oktober går det unna i høyt tempo.

Gulløye fra Nord-Norge har fått beskytet opprinnelsesbetegnelse og er et gourmetprodukt.

Drivkraften: Jeg liker å produsere mat, det erkanskje så enkelt. Og vi trives med at det gror rundt oss. Vi ser resultater av arbeidet, og vi prøver å tenke nytt, både i fjøset og ute på jordene. Noe av det mest spennende vi driver med her er samarbeidet med Graminor om sortsutvikling på potet. Jakten på fremtidens potet. Vi får nye krysninger, kanskje tusen kloner hvert år, som vi dyrker og velger blant. Et lite forskningsprosjekt, kan du si. Klonene vi velger ut, kan ende opp som potetsorter både i Norge og i utlandet, og selv om det kan gå 10-15 år fra vi starter prosessen til en ny sort blir godkjent og satt i produksjon, er dette interessant – og viktig arbeid. Noe som ikke er fullt så spennende, men som må gjøres, er de enorme mengdene papirer som skal fylles ut og følges opp gjennom året. Jeg fortrekker mye heller rutinejobbene ute på gården enn de på kontoret.

Fremtiden: Melkeroboten er bare knapt to årgammel. Vi har nettopp bygget gro-rom for potetene i kombinasjon med garasje og verksted – så nå må vi kanskje roe litt ned en stund. Neste generasjon skal også få være med å bestemme om vi skal utvide melkeproduksjonen, kanskje lage et større potetlager. Det er alltid noe å gjøre. 

Grundnes gård ligger vakkert til i Målselv i Troms.

Tekst: Jan-Sverre Syvertsen Foto: Torbjørn Tandberg.