Motiverende å hjelpe andre sauebønder

Virksomhet og drift: Ståle er sauebonde, leder av Nord-Trøndelag radiobjellelag og styreleder i Malmo Elektrisitetsverk AS og den eneste som jobber på gården og i radiobjellelaget. Gården har vært i familiens eie helt fra 1700-tallet. Forrige generasjon begynte med sau. Ståle og tre andre gårdeiere bygget i 1998 et minivannkraftverk like ved som forsyner gårdene med strøm.

Ståle Lyng, 58 år, Ressem gård, Malm i Nord-Trøndelag.

Valget: Jeg overtok gården etter mine foreldre i 1990.Da hadde jeg jobbet som elektroingeniør innen offshore i 15 år. Det er mindre penger å hente på å være sauebonde, men det var godt å komme hjem. Kona mi er rektor ved barneskolen her i Malm. Jeg har utvidet driften fra 70 til 170 vinterfôra dyr, og har de siste årene bygd et nytt og mer lettdrevet fjøs.

Bidraget: Jeg ser det som en veldig viktig oppgave åvære sauebonde. Lammekjøttet vi har i Norge er av ypperste klasse. Det har også stor betydning for det norske kulturlandskapet at det finnes sauer. Uten dem ville landet grodd igjen, en prosess vi allerede ser har startet. Grunnen til at jeg begynte med radiobjeller var at jeg hadde problemer med å finne igjen sauer som var tatt av rovdyr, noe som ofte gjorde det umulig å dokumentere tapene og få erstatning. Beitelaget hadde fått tilskudd av fylkesmannen til tilsyn på beite. Harald Aune og jeg spurte om å få bruke pengene på radiobjeller, startet Verran radiobjellelag og kjøpte 970 bjeller. Interessen var enorm helt fra starten. Siden har vi fått mer penger, kjøpt flere radiobjeller, deltatt i forskningsprosjekter og dannet Nord-Trøndelag radiobjellelag. Nå har vi 110 medlemmer og leier ut 3500 radiobjeller. Med radiobjellene kan vi se på pc-en eller mobiltelefonen hvor sauene er. Hvis de har vært i ro for lenge, får vi varsel på sms og kan dra dit de er og sjekke. Mer effektivt tilsyn på beite gjør det lettere og mindre tidkrevende å være sauebonde. Dermed blir det også interessant for flere å være det. Radiobjellene utvikles og produseres av Telespor, som eies av Nortura og Telenor. Radiobjellelaget tjener derfor ingen penger på radiobjellene, men det er heller ikke poenget. Det er brukerne som skal tjene på det ved at de sparer tid på sanking og tilsyn, og lettere får erstatning for tapte dyr, fordi tapene kan dokumenteres.

Med radiobjellene kan vi se på pc-en eller mobiltelefonen hvor sauene er. Hvis de har vært i ro for lenge, får vi varsel på sms og kan dra dit de er for å sjekke.

Drivkraften: Det er helt klart en viktig motivasjonfor arbeidet mitt med radiobjeller at dette kommer hele næringen til gode. Jeg har holdt foredrag andre steder i landet, for radiobjeller kan også brukes på rein og storfe. Motivasjonen for å være sauebonde er blant annet at dette er en familiegård jeg håper barna eller andre interesserte vil ta over. Det er også et helt annet liv enn å være ansatt fordi jeg kan styre mer selv. Jeg trives veldig godt på fjellet med hundene mine, med tilsyn på beite. Det er greit å ha mye å holde på med, men det er viktig at arbeidet er variert. Med radiobjellene jobber jeg tett med Telespor om videre utvikling og får brukt fagkunnskapen min som elektroingeniør. Det er artig.

Fremtiden: Interessen for radiobjeller blir barestørre og større når folk ser hvor effektivt det er, så fremover blir det mer jobb med nye bjeller, nye medlemmer og utvikling av nye funksjoner. I dag er likevel dårlig mobildekning et hinder for effektiv bruk. Jeg mener staten bør være med å bygge landet med bedre telekommunikasjon. Det vil komme både oss og andre til gode.

Interessen for radiobjeller blir bare større og større når folk ser hvor effektive de er.

Tekst: Mari Mellum Foto: Torbjørn Tandberg.