Rideterapeut med kjepphest

Hanne L. Kværner, 36 år, Flaen gård, Nordkisa, Ullensaker kommune i Akershus. Gift med Øyvind Kværner, odelsgutt på gården. Har tre barn i alderen 5-8 år.

Virksomhet og drift: Inn på tunet-gård, med terapiriding. Gjennom Inn på tunet ønsker regjeringen å skape arbeidsplasser i landbruket, ved å kvalifisere gårdbrukere til å tilby kommunene tjenester nnenfor skole- omsorgs- og velferdssektoren.

Mitt mål er å gi alle som kommer hit en positiv opplevelse.

Valget: Jeg er sørlandsjenta fra Lillesand som møttegårdsgutten fra Akershus, mens jeg studerte fysioterapi i Oslo. Valget var enten gården og mannen, eller ingen av delene. Da var ikke valget så vanskelig. I 13 år jobbet jeg som skolefysioterapeut på Romerike, og syntes jeg hadde drømmejobben. Nå driver jeg for meg selv, jobber mer og tjener mindre, men opplever fortsatt at jeg har drømmejobben. Ettersom arbeidsplassen er på gården, får jeg mer tid til de tre barna våre, og det er jeg opptatt av. Jeg er først og fremst mamma og familiemenneske. Da svigerforeldrene mine drev gården, var det storfe og melkeproduksjon her. Mannen min ønsket ikke å fortsette med det, da det er veldig tidkrevende. Ved å starte med hest og terapiriding er vi fortsatt bundet, men ikke i samme grad. Det er lettere å skaffe avløsere til hestene. Øyvind jobber som politimann på fulltid, men det er alltid noe å gjøre her, så når arbeidsdagen hans er over, er det fortsatt arbeid igjen til oss begge.

Bidraget: Mitt mål er å gi alle som kommer hit,en positiv opplevelse. Det å ri, være med dyr og være ute i naturen gir en god mestringsfølelse. Når man sitter på hesteryggen lærer man både rytme og språk. Kroppen må følge hestens bevegelser, noe som påvirker balansen vår. Det vi lærer på hesteryggen tar vi med oss inn i hverdagen. Å ri er bra for både det fysiske og det psykiske. Mine ryttere har ulike utfordringer. Uavhengig av hva de sliter med, har alle glede av ridingen, og sånn sett bidrar jeg med god helse. Det at vi har en "levende gård for alle", er også et bidrag. Det samme er arbeidsplassene. I tillegg til meg selv, har jeg to ansatte som hjelper meg på dagtid, samt stalljenter som bidrar i forbindelse med kveldstimene.

Som utdannet ridefysioterapeut er Hanne opptatt av alle de gode helsemessige gevinstene som ligger i riding. Noen av de viktigste effektene av terapiridingen er bedre balanse, styrke og koordinasjon.

Drivkraften: Drivkraften min handler om flereting, blant annet det å skape sin egen arbeidsplass, være ute i naturen og gi folk bevegelsesgleder på ulike arenaer. Alle som kommer hit, blir møtt med et smil, og jeg får masse smil tilbake. Det gjør meg glad og ydmyk. Det at jeg får mer tid sammen med barna er også en drivkraft. Ellers har jeg en kjepphest, og det er at vi må ta vare på landbruket og jorda vår, og verne om det våre forfedre har bygget opp.

Fremtiden: Jeg synes den ser lys ut, mye takketvære BU-midler fra Innovasjon Norge. Det krever store investeringer i bygningsmassen for å drive en virksomhet som dette. Uten BU-midlene hadde vi ikke klart det. Jeg startet med fire ryttere i 2010, i dag har jeg ca. 60. Målet er at jeg kan tjene like mye som da jeg var ansatt som fysioterapeut i kommunen. Jeg har ikke nådd det målet ennå, men den beste markedsføringen ligger i fornøyde brukere. Jeg er optimist.

En av Hannes elever er blind. På hesteryggen får hun lystbetont mestringsopplevelse og riktig trening for kroppen. Hannes medhjelper Rolf er fast innslag på ridetimene.

Tekst: Hilde Bringsli. Foto: Torbjørn Tandberg